HELGAPRATEN

Dagene går. Litt fortere enn man kanskje vil. Av og til vil man bare sette på pause. Spole tilbake og la det skje igjen. Sånn har det vært i det siste. Jeg har hatt en fin helg med venner i Bergen. Nå er det hverdag igjen. Gått over en uke siden forrige oppdatering. Jeg tror det må bli sånn. Må si meg fornøyd med å ikke klare alt, selv om jeg helst vil klare alt.  

Forrige uke kom Sunnmørsposten på besøk til Oslo. De ønsket å ha den ukentlige «Helgapraten» med meg. Jeg sa ja, for å fremme arbeidet til Vi Tror Deg-Stiftelsen. Siden oppstart har jeg fått mange påminnelser om hvorfor arbeidet er viktig. Hvorfor jeg må fortsette å bruke stemmen min for å spre budskapet. Det er en rolle jeg har tatt, selv om jeg er så mye mer enn denne rollen. Jeg velger å fortsette å la dette være en del av meg, på grunn av behovets skyld. Egentlig er jeg ferdig å fortelle historien min. Som intervjuets overskrift sier det så fint «Å ta tilbake kontrollen». Det har jeg gjort. Jeg er rustet nå. Står heller opp for andres skyld enn min egen. Dette skal ikke få definere meg. Jeg har kastet lasten av skuldrene mine, men vet at andre fortsatt bærer den samme lasten. Håper jeg kan inspirere andre til å få det bedre, lettere.

«Takk for at du sier fra, når vi ikke klarer,» sa en mor og datter til meg. «Hadde aldri trodd at en person herfra, som har gått noen kull under meg på skolen og som jeg måtte se ned på fordi du var yngre og lavere, skulle bli en inspirasjon for meg. Men du har blitt forbildet mitt,» sa en mann fra hjemstedet mitt. «Jeg husker godt saken da den ble kjent, og jeg føler meg som en idiot når jeg sier at jeg ikke trodde deg da. Nå har du all min respekt. Jeg har fått en datter, og er så glad for at det finnes sånne som deg som kan gjøre det bedre for datteren min å vokse opp,» dette og mer, kom en far å fortalte meg med tårer i øynene. Det er så mange som har vist meg takknemlighet. Det tar jeg ikke for gitt. Jeg har aldri vært flink til å anerkjenne det jeg selv gjør. Det forteller meg likevel at dette må bli tatt videre, at jeg ikke kan stoppe det her. Det skal jeg fortsette med. For at andre skal bli trodd, hørt og sett. 

I dag fikk jeg beskjed om at saken med meg, var den mest leste «Helgapraten» på et år. Saken kan leses med pluss-abonnement i Sunnmørsposten, her.

Avisen ønsket bilder fra barndommen min, så her er et knippe fra fotoalbumet:

Ballene er i lufta. Mye skjer og skal skje. Jeg ser med glede på det som er nå og det som er i vente.

 

PSYCHOBITCH

Torsdagskvelden dro jeg og lillesøsteren min for å se førpremieren av Psychobitch på kino! Det var premiere i går, og jeg håper mange vil se den. Dette er en viktig film, kanskje spesielt for ungdommen. Den handler om å våge og være den man er. Husker selv at jeg ikke turte å gå i mange av de klærne jeg ønsket, fordi det ikke var «kult» på skolen min. Derfor lot jeg være, og gikk for det meste med de vanlige jeansene og en hettegenser med en stor logo på. Man skulle passe inn, og jeg prøvde å gjøre alt for å gjøre det. Egentlig ganske slitsomt og trist å tenke tilbake på, men jeg håper denne filmen kan få unge til å skjønne at det er kult å være seg selv. At andre ikke skal få definere om man passer inn eller ikke.

Terningen er rullet av de fleste medier, og Psychobitch har fått en rekke femmere! Selv kjedet jeg meg ikke et sekund, og hadde lyst at filmen skulle fortsette på lerretet da 1 time og 50 minutter var over. Det sier sitt. Mye latter, noen tårer og enkelte ganger blir du så klein at du bare vil se bort.

Heller ikke farlig å dra på kino når stolene er så behagelig at man kan sovne i de, men heldigvis var filmen så bra at det ikke lot seg gjøre. Håper dere har en fin helg 💛

 

FREMSNAKK OG FOREBYGGING AV PSYKISK HELSE

«Å gå til psykolog er som å dra til personlig trener med hodet sitt.»

Det ble ufarliggjort og mindre skummelt av å tenke, si og skrive det. Jeg synes ikke det å gå til psykolog er skummelt, men jeg synes det er skummelt å dele det (selv om jeg har delt langt mer personlige ting før). Det har vel bare kommet til et punkt der jeg har gått så lang tid uten å ha det helt bra, at jeg vet at folk vil mene sitt på grunn av det. Jeg vet folk har snakket om åpenheten min angående de mer «tabubelagte temaene» før. Jeg skriver det i gåseøyne, for det burde ikke være tabu eller noe å snakke ned om. Derfor føler jeg igjen for å dele. Det er nemlig like normalt å gå til psykolog som til legen eller en personlig trener.

Jeg vil ikke at andre skal få ta fra meg min åpenhet. Faktisk må jeg bare rope høyere når jeg kjenner det sånn. For da vet jeg at andre også føler det sånn, og at de trenger å høre noen som snakker om det.

Å gå til psykolog er en av de største investeringene jeg gjør for meg selv. Selv om det kan være vondt og opprivende, så blir det bedre og lettere. Kanskje man ikke ser det helt med det samme, men man vil føle det med tiden. Det er hvert fall sånn jeg ser det nå. For når jeg skriver dette, så gråter jeg ikke eller føler meg svak. Jeg føler meg sterkere enn noen gang. For lyset er der i tunnelen. Jeg går fremover med flere svar, større bevissthet og mer balanse. Den floken som var der da jeg startet behandlingen, løsner litt etter litt. Å se lengre ender på noen av trådene, er et bevis på fremskritt. Jeg tok fatt på floken, meg selv.

Sår vil som regel gro, men om de ikke gjør det, forblir de åpne sår. Da må man få medisinsk hjelp. Det kan sammenlignes med en psykisk påkjenning som aldri går over, bare at såret ikke synes utad. Det ligger der på innsiden. Noen kan kjenne på det av og til, noen hver dag en periode og noen i det som føles som en evighet. Jeg vil at dette innvendige såret skal bli mindre, så det blir lettere å leve med. For at jeg skal bli en bedre meg. For at fremtiden skal ha flere gode dager enn dårlige. For jeg vil ikke ha det sånn som jeg har hatt det i alt for mange år allerede. Jeg vil ta meg av sårene mine, for å ta vare på meg selv. Om jeg ikke gjør det, går det over til at livet ikke føles verdt noe som helst.

Håper virkelig psykisk helse blir et fag på skolen. Det vil også skape større forståelse og omtanke (noe alle har godt av). Spiller liten rolle hvor gode karakterer man får på skolen, om man ikke har det bra selv. Faktisk var det der alt startet å bli vanskelig for meg. Jeg var så opptatt av prestasjoner, karakterer og å gjøre andre tilfreds at jeg ble syk selv. Psykisk helse i skolen, vil også være forebygging. Det henger ikke på greip at ventelistene er overfylte, og at mange ikke får hjelp fordi det ikke er plass til de i systemet. Det gjør meg vondt. Vi kan løse mye, før det går for langt. I dette tilfellet har det vært for lite fokus på forebygging, derfor har det dessverre gått for langt allerede. Jeg har likevel håp og tro på forbedring!

Ta vare på deg selv 🌸

 

IKKE SOM I «GAMLE DA’R»

Av en eller annen grunn synes jeg sånn hverdagsblogging jeg drev med før har blir rart. Eller det føles rart når jeg prøver, og jeg får det heller ikke til. Fjernt å blogge som i «gamle da’r». Blir klein når jeg starter et innlegg med «hei onsdag», «hei søtinger» «hei og god morgen». Eller hva med å påpeke dagens frokost, eller alt annet man har tatt seg til med fra alarmen ringer om morgenen til man legger seg på kvelden. Ikke at det er noe galt i at andre gjør det. Finner det bare ikke interessant å skrive om selv. Med mindre det er noe spesielt ved dagen. Før derimot, var det som verdens mest naturlige ting å gjøre, og jeg leste bare andre blogger som gjorde det på samme måte. Konkluderer med at det er greit med forandringer.

Men i dag dere, stod alarmen på klokken 06.00, jeg har vært på trening, laget knekkebrød fra bunnen og vasket leiligheten…. Neida, jeg bare tulla! Nå ble ikke det her innlegget så veldig interessant heller, men jeg tenker en balanse på viktig og uviktig. Orker ikke være seriøs hele tiden, haha!

Annonselenker: Fått så mange fine tilbakemeldinger på denne jakka! Typisk nok nesten utsolgt på Nelly, men lignende her. Genser her og jeans her.

👋👋👋👋

 

SMILER FORDI HUN ER BEDRE NÅ ENN DA

Ha det Tomrefjord.
Ferien og oppholdet er over. To venninner er i forsetet av en bil. Det er kjøretur fra vest til øst. 480 km på hjul. I tåken og mørket. Bilen er varm. De er varm. Musikk og podkast over anlegget. Gode samtaler innimellom og underveis. Tilbakeblikk på det som var. Frampek på det som kanskje blir. Åtte timer gått. Destinasjonen nådd.

Hei Oslo.

Leiligheten. Sengen. Klesskapet, og ikke kofferten. Oppslått almanakk med notater og avtaler. Kollektivtrafikk og byliv på godt og vondt. Det er hverdag igjen. Akkurat nå tirsdagsmorgen. Te i et krus. Håret i en dott. Bare venter nå, på tiden som skal gå. Hun smiler litt, men kjenner noe over brystet. Fordi hun kjenner etter og fordi hun vet. Det står et klokkeslett med en avtale. Kanskje ikke hvilken som helst avtale, selv om hun følger den opp, igjen og igjen. Ferie og tre uker siden sist. Det har gått bra før. Det kommer til å gå bra igjen.

De møtes. De går inn på det hvite rommet. Ord blir delt, og ord blir til hjelp. Våte servietter knurves inn i hånden. Skuldrene senkes. Spenning slipper tak. Litt etter litt, men ikke lett. Det er tapperhet. Det er frigjøring. Kanskje blir hun modigere og sterkere. Kanskje mer reflektert og bevisst.

Tror hun blir det. Hun føler det.

Smiler
fordi hun er bedre
nå enn da


Smiler
fordi hun har slått seg til ro

med at alt ikke er helt bra

 

SERIETIPS: THIRTEEN

Denne mini-serien dro meg rett inn i skjermen fra første sekund. Den handler om 26 år game Ivy Moxan, som går ut av et vanlig hus, på en vanlig gate, på en vanlig dag. Men jenta er ikke helt vanlig. Hun har ikke blitt sett på tretten år. Hun ble kidnappet i 2003, og siden det har ingen sett henne. Hvordan er det da for Ivy å finne tilbake til hverdagen? Får hun i det hele tatt en normal hverdag igjen?

Jeg vil ikke si for mye, men jeg klarte ikke å stoppe å se før de fem episodene var sett. Skulle gjerne sett mer, men det ser dessverre ut som dette var første og siste sesong. Dette er utrolig nok første serien mamma har sett, så det sier litt om spenningen her. Jeg tror flere enn oss vil like den, så snurr serie om du har tid til overs i helgen. Den ligger på HBO.

Nå er jeg forøvrig helt blank på hva jeg skal begynne å se, men jeg har en liste med tips på telefonen. Det er vel bare å starte, men først en liten pause for å få ferdig noen bøker jeg er godt inni.

GOD HELG!

 

LAST DAYS

Jeg har en stund vært usikker på hva jeg vil med å bruke sosiale medier. Om jeg skal kutte det helt ut, være flink eller bruke det halvveis. Jeg har utviklet meg mye som person siden jeg begynte å blogge som 15 åring. Nå sitter jeg her 12 år etter, og jeg tror nok det er sunt å sette spørsmålstegn til det hele. Jeg har vært helt på topp med titusener av lesere hver dag, og jeg har hatt måneder uten en eneste oppdatering. Dere har fulgt meg fra å være skjør og usikker, til å bli en sterkere og klokere versjon av meg selv. Jeg har aldri angret på at jeg startet som 15 åring, for jeg har lært mye, utviklet meg og ikke minst måtte stå i mye som jeg ikke hadde gjort foruten. Det har jeg lært og ikke minst utviklet meg av. Jeg har fått oppleve reiser og andre høydepunkter som jeg ikke hadde fått tilbud om uten. Jeg har også fått et stort nettverk og mange gode personer inn i livet mitt på grunn av sosiale medier. Dette er jeg så takknemlig for, og det vinner over baksiden av medaljen!

Jeg føler meg ikke ferdig, fordi jeg har bygget opp så mye her. Vet jeg ville ha angret en dag om alle timene jeg har lagt bak meg, skulle forsvinne med et enkelt tastetrykk. Da kan man ikke ta det tilbake, for det bygger seg ikke selv. Jeg vil ikke beklage for at jeg har vært lite aktiv i det siste, men jeg synes dere som har vært trofaste fortjener å høre oftere fra meg. Så konklusjonen er at jeg skal gjøre noe med det. Som noen sa så fint til meg for noen dager siden «ingen er sånn som deg på sosiale medier, du er en motvekt til alt det andre». Det følte jeg var en grunn i seg selv til å ikke «gi det opp».

Nå er jeg hjemme den nest siste dagen i Tomrefjord, før jeg drar tilbake til Oslo. Timeplanen for neste uke har allerede begynt å fylle seg opp, og jeg gleder meg sånn til det som skal skje fremover. Skal likevel ikke legge skjul på at det blir trist å reise fra disse to firbente vennene. Måtte få noen bildeminner med de før jeg drar 🐶💕

 

2019!

Tredje dag i 2019 er godt i gang, og jeg vil først få sagt GODT NYTTÅR! Ikke minst takke dere som har fulgt meg, støttet og heiet. Det betyr så mye. Nå går jeg inn i et nytt år med en utrolig god følelse. Jeg er så spent på hva dette året skal gi meg. Det er som at 365 blanke ark ligger foran meg, og nå skal jeg fylle arkene så godt jeg kan. Gjøre dette året til mitt år. Jeg håper dere også går inn i det nye året med positive følelser, og ser frem til det som er i vente.

En fin juleferie er lagt bak meg, med mye tid sammen med familie og venner. Dataen har nesten ikke vært i bruk, for jeg tenkte at det tar jeg fort nok igjen når hverdagen er tilbake. Nå er jeg her, og det er så godt å være i gang med rutiner igjen, sette seg nye mål og planlegge hvordan dette året skal bli. Mye av det som venter oss er nemlig opp til oss selv. Jeg skal gjøre det jeg kan – forhåpentligvis med balanse – for at året skal gi meg størst mulig utbytte.

La meg ta en liten oppsummering av 2018! Året startet med at jeg gikk på en smell. Der og da føltes det helt meningsløst, men nå ser jeg tilbake og tenker hvor mye jeg lærte av det, og ikke minst hvor langt jeg har kommet siden. Føler ikke at jeg fikk vist så mye i 2018, men det har sine naturlige årsaker. Sannheten er at jeg aldri har jobbet så mye med meg selv og egen utvikling som i fjor. Jeg har lært så mye av det, og er så takknemlig for at jeg måtte gå disse stegene tilbake for å gå noen steg fremover igjen. Nå har jeg lagt et grunnlag for å være en bedre versjon av meg. Selv om denne veien ikke er over, så er jeg godt i gang. Stolt over at jeg har klart å stå i det og ikke minst fullført dette så langt. Dette skal jeg ta med meg inn i 2019 også, men med større livskvalitet.

Når brikkene ble lagt, litt etter litt, klarte jeg å få større utbytte av hverdagene. Jeg fikk større gleder av de «små tingene», og fikk mange gode minner og opplevelser underveis. Når det kommer til reising – noe jeg virkelig elsker – fikk jeg dratt på familietur til Riga. I august ble det jentetur til USA, der vi besøkte Los Angeles, Malibu, Vegas og Laguna Beach. Det ble dager jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper vi jentene får gjentatt dette med en reise i 2019 også. Noen uker etter dro jeg på luksuscruise i Rødehavet. Det også var en herlig reise, og det er noe helt spesielt ved det å være til havs.

Jeg jobbet mye for å utføre en av mine aller største drømmer, og jeg håper så inderlig jeg får vist resultatet av dette i 2019. Det er mye mer også som jeg har jobbet med, som enda ikke er klart til å offentliggjøres, men jeg gleder meg til å snart få dele og jobbe mer med det i 2019. Dette – i tillegg til at jeg har måtte prioritere egen helse – er årsaken til at det har vært noe stille på mine sosiale medier, men jeg håper å komme sterkere tilbake.

Drømmen min for året er å bygge et større fundament. Ellers få jobbet med det som gir meg mest. Jeg håper det blir til noe som utretter noe for andre også, for det er en viktig motivasjon i det jeg gjør. Selvutvikling skal også fortsette å være med, for å bli en sterkere og bedre utgave av meg selv. Jeg har aldri vært nærmere å vite hva jeg vil få ut av livet mitt, og det føles så godt. Veien blir til mens vi går, og uansett hva som venter er jeg klar for å ta det imot med åpne armer. Håper det gjelder deg også!

2019, vis oss fellesskap, raushet og gode gjerninger! Ønsker dere det beste for det nye året 💛

 

UGLY XMAS SWEATER

Jeg hadde nesten glemt hvor koselig desember kan være! Venninnene mine har virkelig varmet opp med koselige juleforberedelser så langt. Vi har baket julemenn og pepperkaker, hatt pepperkakehus-konkurranse og vært på en aldri så liten julefest. Så har vi pyntet oss med julegensere, drukket gløgg og sett julefilmer. Jeg har brukt et glitrende reinsdyr-diadem så mye at jeg har glemt at jeg har hatt det på hodet, så jeg vandret faktisk rundt i sentrum med det på også. Håper jeg spredde litt ekstra julestemning med det! Haha 🎄🎅🏽 🎁

Om du ikke har startet allerede, her er noen koselige ting å ta deg til med før jul:


🌟 
Pynte til høytiden! Jeg har egentlig tenkt at det ikke skal gjøres før desember, men nå har jeg ombestemt meg. Helt innafor å gjøre det i slutten av november, så det er allerede gjort her.

🌟 Fram med kjevla (og ingrediensene)! Lag julekaker du og andre vil sette pris på i førjulstiden. Pepperkaker eller julemenn er ekstra gøy om man bruker tid på å pynte de også.

🌟 Og selvsagt, lag peppekakehus! Lukter nydelig og gir ekstra julestemning i huset.

🌟 Besøke julemarked, om det ikke er i nærheten av der du bor, dra på en juleforestilling eller lignende.

🌟 Se julefilmer med gløgg i koppen.

🌟 Samle familie og/eller venner og «pynt» dere med stygge julegensere. Det kan ikke slå feil!

🌟 Legg ekstra innsats i forberedelsene av julegavene, med innpakning som er personlig og gjennomført. Det trenger ikke å være så dyrt eller avansert. Gamle aviser, gråpapir, tekstiler eller ark du har liggende, kan bli brukt igjen. Hyssing og kongle eller kvister fra naturen kan gi det lille ekstra.

🌟 DIY-kveld, det finnes så mange nydelige ting man kan bruke for å pynte opp. Med et enkelt google-søk eller på Pinterest, finner du masse inspirasjon.

🌟 Finn et juletre, og så klart pynte det så fint bare du kan!

🌟 Gjør noen glad i juletiden! Hva med å invitere til en ny tradisjon i førjulstiden, glede noen på gaten eller bidra til et formål? Her er det bare kreativiteten som kan stoppe en. 

Jeg har laget min egen julegenser ved hjelp av et kit fra Nille, men man kan også lage det selv med ting man har liggende. Man kan bruke tøy eller papir og dobbeltsidig tape. Jeg fant en genser som ikke har blitt brukt på lenge, og som har begynt å nuppe seg, så denne skal i mange år fremover være min stygge julegenser.

Nyt desember, og gjør det til en fin avslutning på 2018 ❤️ 

 

CHEESY BLOMKÅLSUPPE

Bestevenninna mi Inga-Sofie er på besøk fra Tyskland, og det har medført enda mer kokkelering på kjøkkenet de siste ukene. Så og si alt vi har laget har vært nye oppskrifter ingen av oss har prøvd før. Denne fant hun på Pinterest, en blomkålsuppe med både gulrøtter, løk og ost. Det ble veldig godt, så oppskriften er verdt å dele her også 😍

Dette trenger du:

  • 3 ss smør
  • 4 skiver bacon, oppskjært
  • 1 gul løk, oppskjært
  • 2-3 store gulrøtter, oppkuttet
  • 1 blomkålhode, oppkuttet
  • 3 pressa hvitløksfedd
  • 1/2 ts timian
  • 1/2 ts chilipulver
  • 0,5 dl frisk persille
  • salt og pepper etter smak
  • 1 l kyllingbuljong (du kan også bruke andre typer buljong)
  • 2,5 dl fløte
  • 2,5 dl raspet cheddar ost
  • 1/4 ts muskat
  • cheddarost og gressløk til topping

Anbefalinger: Ekstra chillipulver, ost og mer bacon! Vi fant ikke ren cheddar på butikken her, så det ble en mozzarella-cheddar-blanding som funket fint.

Dette gjør du:

  • Ha 1 ss av smøret og bacon i en stor gryte. Stek til baconet er sprøtt. Ta det ut av pannen og sett det til side.
  • Ha resten av smøret i gryten og smelt. Tilsett løk og gulrot, stek i noen minutter. Ha så i blomkål, hvitløk, timian, chili, persille, salt og pepper og la det stå i ca 3 minutter. Rør om i blant.
  • Ha i buljongen og la blandingen koke opp.
  • Skru ned varmen og ha i fløte, la det småkoke i 12-15 minutter, til grønnsakene er myke. Rør rundt i blant.
  • Bruk en stavmikser eller blender i omganger, til blandingen er glatt.
  • Ha i ost og muskat og skru opp varmen til osten er smeltet.
  • Smak til med mer salt/pepper. Jeg drysser gjerne på litt annet krydder også, alt etter hvor mye smak man ønsker.)
  • Ta pannen bort fra varmen og server i suppeskåler med bacon, ekstra ost og gressløk på toppen.

Jeg elsker egentlig å lage mat, men ikke så glad i det om det kun er i eget selskap, så det har vært hyggelig å bruke mer tid på kjøkkenet i det siste, ikke minst sette seg ned ved bordet i godt selskap 💛 I går laget vi en annen god suppe som jeg har ønsket å lage lenge, så den oppskriften kommer senere. Suppe er jo helt perfekt nå på denne årstiden, varmer og gjør stemningen ekstra koselig. Håper alt er bra med dere!