SOMMER?

Hei dere 💛 Selv om sommeren ikke gir den ultimate sommerfølelsen gjør man det beste ut av det likevel! Jeg har hatt en fin uke der jeg har vært både hjemme i Tomrefjord og på Smøla. Fine turer både i marken og på sjøen, hyggelig selskap og en del egentid. Nå har jeg likevel lagt bak meg en 12 timers kjøretur og er ankommet Bergen. Savnet kjæresten sånn, så var vel verdt en del timer bak rattet for å se han igjen! Nå gleder jeg meg til å få noen fine dager her og ikke minst bli bedre kjent med Bergen. Har bare vært noen korte turer her og der de siste årene, så har ikke opplevd så mye av byen. Tenkte bare å komme med en liten oppdatering herfra, så håper jeg alle dere nyter sommeren så langt 💛 Krysser fingrene for mer ☀️ også!

 

TURAN SOM TÆLLE

Noe av det beste med å komme til Møre og Romsdal igjen, er definitivt turmulighetene. Elsker å komme hjem til naturen, fjellene og fjordene her. Var bare en dag hjemme i Tomrefjord før turen gikk til Smøla, men da ble det tre topper på en tur. Her på Smøla har jeg også gått turer med løping og styrketrening underveis. Har virkelig fått så stor glede av trening etter jeg begynte igjen i november i fjor, og merker hvor godt det gjør både psykisk og fysisk. Aktivitet skal virkelig ikke undervurderes om man har energien til det. Bare å sette seg små og store mål for seg selv! Formen min har jeg bare et mål for: Progresjon. Er så stolt over meg selv med tanken på hvor jeg var for et år siden kontra i dag. 15 kilo lettere, mer energi og ei som har det mye bedre med seg selv. Den følelsen unner jeg alle!

Jeg startet i november 2018 med mål om å komme meg på trening to til tre ganger i uken. Ville ikke ha en for brå start, og heller ikke kreve for mye av meg selv. Jeg sørget for å være flink å lytte til kroppen underveis. Oppdaget tidlig at energien og formen bare ble bedre med tiden. Det gjorde at jeg meldte meg jevnlig på gruppetimer og økte med flere treningsøkter i uken. Nå er målet mitt å få fem treninger i uken, og det viktigste for meg er å ha det gøy! Liker selvsagt å presse meg selv også, og elsker å se fremgang ved det. Til høsten tenker jeg å sette meg tydeligere mål og ha en treningsplan.

Så mye energi og glede! Ser frem til ny tur og økt i morgen. Dagene mine blir utvilsomt mye bedre med trening, også nå i ferien. Dette er kommet for å være en livsstil for meg, og det setter jeg enormt stor pris på. Viktig investering for seg selv 💕

 

FESTIVALLIVET

Palmesus er vel overstått, men aldri for sent å dele noen bilder derfra! Det var så stemning fra start til slutt, og jeg var så heldig å få være med en helt fantastisk gjeng fra torsdag til søndag. Først bursdagsfeiring, så to dager med festival. Palmesus i år var minst like gøy som de andre gangene jeg har vært der. Høydepunktene for min del var Sigrid og The Chainsmokers, sett begge før, men gøy å se de for andre og tredje gang også. Det er noe med følelsen og energien på festival som bare er helt magisk! Glad jeg har fått oppleve det igjen, så blir det garantert ikke siste gang 🤗💛

 


Om noen av dere var på Palmesus, håper jeg dere hadde det like gøy som meg! Nå har jeg kommet fra Oslo til Tomrefjord, og er klar for Smøla i morgen. Familietid og ferie på planen 💛

 

ET NYTT KAPITTEL

Reklame: Annonselenker til antrekk

Noen ganger må et kapittel lukkes for å åpne et nytt. Selv om det er mye nytt i vente, så møter jeg det med en god følelse. Det første som skjer er at jeg skal flytte ut av leiligheten jeg har bodd i de siste to årene. Jeg tar med meg flyttelasset til St. Hanshaugen i en fin leilighet der. Vel og merke bare midlertidig stopp, for jeg skal eie noe eget! Forhåpentligvis vil den dagen komme før jeg vet ordet av det, for jeg er så klar! I dag har jeg bydd på min aller første leilighet, og holdt budrunden gående en stund sammen med en annen part. Valgte å si stopp på et punkt, og tror nå at en enda bedre mulighet dukker opp. Selv om det ikke gikk på første forsøk, er det godt å være i gang i det minste.

Ikke bare det, men jeg har fått en jobb jeg har drømt om en stund! Herlighet så glad jeg er for det. Vil være min egen sjef, i tillegg til at jeg får samarbeide med andre. Jeg skal nemlig være programleder og prosjektleder i noe jeg kommer til å dele mer om på sikt. Jeg er så stolt over meg selv for å ha fått det til, ikke minst at jeg har turt å gå min egen vei. Det kribler i hele meg for å ta fatt på det som er i vente, og jeg er sikker på at mange flere enn meg vil sette pris på det hele. Jeg er sulten, ivrig og veldig, veldig klar! 💛

Bukse – her
Topp – her (lignende, den jeg har er utgått)
Sko – her

 

ALT ER LOVE

OSLO PRIDE! 🌈

Så mye kjærlighet har jeg aldri opplevd på en dag. Så mye glede har jeg heller ikke opplevd på en dag. For en stemning, og for en folkefest. Dette er virkelig en opplevelse som går rett inn i minneboken. Hvert år fra nå, så skal jeg utvilsomt være med på Pride. Har hatt lyst å dra tidligere også, men ikke hatt muligheten, men nå er det nesten sånn at jeg skammer meg for det.

Jeg var så heldig å være med på flåten til Kari Traa i år. Her var det deilig musikk over anlegget, sang, dans og en helt super gjeng! Når «Euphoria» ble spilt av, tenkte jeg at dette er virkelig er definisjonen på eufori. Ordentlig lykkerus blant alle jeg så, og stemningen kjentes helt inn til hjertet. Denne dagen er viktig, og det er det ingen tvil om at folk flest synes, når det er over 300 000 mennesker som deltar (det er flere enn det var på 17. mai, det). Å elske er og skal være en menneskerett, og kjærligheten skal alltid seire over alt!

Tusen hjertelig takk for denne dagen. Tusen hjertelig takk til alle som deltok. Tusen hjertelig takk for alle som har tatt kampen før, nå og i fremtiden. Tusen hjertelig takk for kjærligheten som ble vist. En spesiell takk til Tonje Garvik og Kari Traa som stod i spissen for opplegget jeg var med på denne dagen. Føler meg så privilegert for å ta del i noe så fint. La oss fortsette å vise kjærlighet, rettferdighet, likestilling og inkludering, for da blir ALT så mye finere og bedre. 💕

 

EN SKADESKUTT FUGL SOM PRØVER Å FLY IGJEN

Skrevet 5. mai 2019:
For første gang har jeg beskrevet det som en risikosport. For første gang har jeg sagt at det er som å stå på kanten av et stup. For første gang har jeg sagt at jeg er som en skadeskutt fugl som prøver å fly igjen.

Greia er at vi plutselig møter noen, og kanskje skjer det når vi minst venter det. Kanskje vil man klype seg selv i armen for å spørre om det virkelig er sant også. For jeg kunne virkelig ikke skjønne, og når jeg ser meg tilbake blir jeg forundret over egne handlinger. For hvordan kunne det jeg aldri trodde kunne skje, faktisk skje. Jeg gikk med en tanke om at jeg aldri kunne tørre å åpne opp, fordi jeg var for sårbar i utgangspunktet. Jeg hadde også sagt at jeg aldri kom til å møte noen, for jeg kunne virkelig ikke se for meg hvordan det skulle skje. Det lå nemlig for mange hindringer i veien for meg. Jeg ønsket det, men det ble så skummelt at jeg likevel ikke ønsket det.

Lenge har jeg gått i et mønster uten å ha vært bevisst over det. Det siste halvåret har jeg derimot blitt bevisst, og åpnet opp for at jeg må endre mønsteret og forandre meg. Lettere sagt enn gjort, men jeg visste det måtte til. Det føles som jeg har tøyd en strikk lengre og lengre, nesten ventet på at den skal slite. Det føles også som jeg har brukt lang tid på å bygge opp en mur foran meg. Den er høy og solid etter mange år i dette mønsteret. Det føles som den har vokst seg større og større for hver gang jeg har prøvd å slippe noen til tidligere, og jeg vet at den ikke kan rives av hvem som helst. Som at det måtte en spesiell person til for å hjelpe meg med å rive den. Enda hvor selvstendig jeg har vært og er, så har jeg lært at det er godt med hjelp også. I dette tilfellet tror jeg det vil være umulig å fjerne muren uten hjelp fra noen som viser meg trygghet, gjensidighet, tillit og respekt.

Muren som har vært som en trygg beskyttelse, men det betyr ikke at jeg ønsker at den skal være der. Den har kommet som en følge av erfaringer jeg skulle ha vært foruten. Nå som den rives ned, føles det som en «følelsesmessig berg- og dalbane», og den karusellen går både høyt og lavt, raskt og sakte. Men den får fortsette å gå, fordi jeg har troen på dette. Det har ikke vært et alternativ å stoppe karusellen, så her trosser jeg meg selv mer enn jeg noen gang har gjort før. Det beste med det hele, er at det utvilsomt er aller mest fint med det. Jeg blir en versjon av meg selv som jeg ikke trodde jeg kunne være, i positiv forstand.

Selv om denne relasjonen ikke var noe jeg så for meg kom til å skje, var det utelukkende å legge et lokk over det. Livet skjedde, og jeg tok det imot med åpne hender. Heldigvis. Enda hvor skummelt, og enda hvor mye frykt og redsel det har medført. Jeg tenkte tanken i begynnelsen, at det muligens er best å legge et lokk over det, så jeg slipper å risikere å bli såret. For jo mer vi involverer oss i hverandre, desto høyere vil fallet bli om noe går galt. Men hvis ikke nå, når da? Jeg kan bare ikke la denne sjansen gå fra meg. Ikke hvilken som helst sjanse, men en sjanse jeg anser som helt spesiell. Det er skummelt, men hadde det ikke vært det, hadde dette heller ikke vært riktig. For denne relasjonen gjør det verdt å kjempe gjennom det som skremmer meg.

Hvorfor så skummelt? Jeg er redd for å miste en jeg har blitt så glad i. Jeg er redd for å miste en jeg har knyttet meg til. Jeg er redd for å miste en som får meg til å føle meg heldig. Jeg er redd for å miste en jeg er stolt av. Jeg er redd for å miste en som jeg føler meg bra sammen med.

Det virker som det var du som skulle hjelpe meg med å rive ned muren jeg nevnte over her. Og jeg er glad for at det var deg og ikke noen andre.

 

MØNSTERET SKAL SNU

En tirsdag som føles som en mandag! Jeg har ikke vært helt på mitt beste de siste ukene, men idag har jeg bestemt meg for at det skal snu. Når noe føles vanskelig en periode, hjelper det – for meg hvert fall – å sette en grense, sånn at det ikke får bli et langvarig mønster. Selvsagt varierer dette utifra situasjonen man er i, men i dette tilfellet er jeg heldig å kunne styre mye av det selv. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten god støtte i denne perioden, og har virkelig fått sett viktigheten av det. Hadde nok ikke vært like motivert om det ikke var for de gode personene jeg har rundt meg. Til tross for at jeg har vært litt begrenset, har jeg utvilsomt prøvd å gjøre det beste ut av dagene likevel. Nå skal jeg derimot tilbake på treningssenteret hver dag, spise riktig og være flink til å få mye ut av dagene. Det gjør resten av denne uken lysere! 🌼

Nå skal jeg komme meg ut døra for dagens gjøremål! Månedene i 2019 har gått i rekordfart, og det kan jeg bli litt stressa av. Desto viktig å planlegge godt fremover, så man får det beste ut av tiden. Vil nyte hvert sekund av denne sommeren, la den bli BRA og innholdsrik!

 

HEI, HVOR DET GÅR!

Hei dere og hei mandag! Jeg er tilbake i Oslo etter en kort helgetur til Vestlandet. Ganske mange timer bak rattet for et kort opphold, men roadtrip trenger ikke være så verst og jeg fikk utnyttet den ene hele dagen i Tomrefjord godt. Nesten rart at det er blitt juni allerede, for dette året har gått i rekordfart og jeg føler tiden nesten løper fra meg. Så enormt mye jeg vil få ut av resten av dette året, så håper brikkene faller på plass slik jeg ønsker.

Den neste måneden skal jeg flytte ut av leiligheten, og jeg vet fortsatt ikke hvor jeg bor om en måned. Egentlig til å få panikk av, men jeg holder roen fortsatt. Ellers skal jeg starte på et enormt spennende prosjekt. Det vil kreve en del tid, men jeg tror det blir givende, lærerikt og spennende. Gleder meg til å fortelle dere om dette når tiden er inne! 

Her på vei til podcast-studioet forrige uke!

 

LEO LEO

Reklame: Inneholder annonselenker

Hei fredag! Alltid glad når denne dagen kommer, og spesielt når treningen er unnagjort og det bare er hyggelige ting i vente. Jeg får sånn ekstra ro over meg når det er helg, uansett om mye eller ingenting står på planen. Denne helgen skal podcast spilles inn, middag med venner, jeg skal trene, på Bites & Vibes av Foodora, bursdagsfeiring til ei venninne og søndagen er helt åpen for det jeg måtte ønske. Akkurat slik jeg liker søndager.

I går ble det nesten helgekos på forhånd, siden noen venner samlet seg før et event med Specsavers. Tok likevel en relativt rolig kveld, siden jeg skulle starte dagen med trening. Jeg er så godt i siget om dagen, og får dårlig samvittighet om det er en dag uten trening. Godt å være der kjenner jeg, spesielt når man merker hvor godt det gjør både psykisk og fysisk.

Fått så mange fine tilbakemeldinger på dette antrekket! Du finner tilsvarende her: Skjørt – HER / Topp – HER

Leiligheten en kompis bor i er så fin! Drømmer om å flytte inn i en lignende leilighet selv snart, men alt til sin tid som man sier. Gleder meg hvert fall enormt til den dagen endelig er her. Forhåpentligvis ikke alt for lenge til! GOD HELG DERE – NYT DEN OG KOS DERE!

 

ÅRETS BESTE DAG

17. mai er vel blåst, og du verden for en dag! Som de fleste andre på denne dagen startet vi tidlig med forberedelser til den store dagen, og i år som i fjor ble det frokost i leiligheten til meg og Astrid. Vemodig at det blir det siste frokosten her, før vi flytter ut om halvannen måned. Desto viktig å gjøre det beste ut av tiden her! Vi var 12 stykker til frokost, og ble utover dagen før vi dro videre. Avsluttet ikke før langt over midnatt, så det er ny rekord når det gjelder antall timer for å feire nasjonaldagen for min del. Dans, leker og massevis av glede ❤️ Sånn håper jeg feiringen var for dere også!


Nå skal jeg møte Julia og Glenn, klar for å endelig spille inn ny podcast som slippes på onsdag! Det gleder jeg meg til, og håper det blir bra selv om jeg er hes av forkjølelse. Denne uken skal bli fiiin!