Egenpleie er gull verdt

God lørdagskveld ♥ I dag startet dagen på best tenkelig måte. June-tid! Det kan kanskje virke overfladisk, men du verden så mye det kan gjøre for livsgleden. Jeg tok sol for første gang det året her tidligere i uken, og den dagen hadde jeg mer energi og livsglede enn jeg har hatt på lenge. Så det gjorde jeg i dag også. Ikke for å bli brun, men for å gi kroppen påfyll av D-vitamin, for jeg merket det gjorde seg for kropp og sjel. Har vært ganske deprimert siden starten av året, men nå føler jeg meg endelig som meg selv igjen etter en periode der jeg har prioritert fornuftig og lyttet til meg selv. Etter dagens selvpleie på badet så er huden like myk som den var på sommerstid, og jeg føler meg ren både på innsiden og utsiden. Skal ikke undervurdere litt hjemmespa og produkter som gjør godt.

Nå er jeg mer enn klar for kvalitetstid med jentene mine, god mat og drinker før vi slår ut håret i kveld. Mennesker som de gjør også at jeg får påfyll med smil, latter og glede. De menneskene må man aldri ta for gitt!


Foamie Aloe Spa – Eksfolierer, masserer, renser og nærer huden. Kan brukes 30 ganger i dusjen og har pH-justert såpe.
Kocostar Black Happy Mask – Ansiktsmaske som trekker ut urenheter og gjør huden renere.
Kocostart Lip Mask – Tørre vinterlepper forsvinner med denne. Leppemaske virkelig fukter!
Kocostart Princess Eye Patch – Gull og hydrogel som beskytter huden rundt øynene og fukter med sine pleiende ingredienser!
Nip+Fab Glycolic Fix Exfoliating Facial Pads – Eksfolierende pads som fukter, beroliger og jevner huden
Nip+Fab Dragon’s Blood Fix Plumping Serum – Kylie Jenners favoritt! Et lett serum som fukter dehydret hud øyeblikkelig og reduserer rynker.

Denne body scrubben må være den beste jeg har prøvd! Føler hele meg puster, og at huden fikk en ny glød og er mykere enn noen gang denne vinteren.

Nå skal jeg kose meg for kvelden og ta meg av gjestene! Vi oppdateres i morgen ♥

 

Noe jeg ikke har gjort på år og dag

God fredag ♥ I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på lang, lang tid. Jeg husker faktisk ikke sist gang, men regnet meg frem til at det må være nærmere to år. Jeg dro på event! Hadde glemt hvor hyggelig det var og hvor mange fine folk man møter på et sted som dette. Polhem PR hadde sommervisning, og det var så godt å komme inn til ordentlig sommerstemning, som en kontrast til vinterkulda og bakker som er dekt av snø og is. Frisk drink, is og andre fristelser som får meg i godt humør –både i form av skjønnhetsprodukter, klær og gode smaker. En slik avkobling gjorde godt, for denne vinteren synes jeg har vært lang, og jeg fikk også kjenne på bakdelen av årstiden da jeg var ute å gikk tur tidligere i uken og sklei bakover og slo både baken og hodet i bakken. Heldigvis kom jeg meg unna det verste, og sitter her i dag «bare» med en nakkesleng. Takk og lov!

Vi må likevel prøve å gjøre det beste ut av årstiden litt til. Planen min i kveld var egentlig å være sosial, men det blir avlyst og jeg tar det igjen i morgen. I stedet skal jeg tenne levende lys, fylle badekaret og helle i badeskum. Ha hjemmespa med ansiktsmaske og andre digge ting som kan gjøre vinterhuden mindre gusten og mer fresh. Akkurat nå drar jeg leppene mot hverandre og det føles som sandpapir. Så skal jeg fortsette å se på Broen som jeg begynte å se i går. Vet jeg henger etter og skulle ha sett dette for lenge siden (allerede funnet ut at det er utrolig bra). Måtte dessverre begynne rett på sesong 2, for sesong 1 er gått ut fra NRK og jeg finner ingen andre steder å se det. Noen av dere som vet? Da hopper jeg i taket av glede, for hadde vært fint å begynne fra start!

En deilig sommerdrink med SodaStream sin smak av grapefruit. Den inspirerte meg til å lage den akkurat samme i morgen når jentene skal ha middag og drinker hos jeg og Astrid. Gleder meg til det, og før en slik sosial dag er det godt med egentid og oppladning i eget selskap. Trodde aldri jeg kom til å trives så godt i eget selskap, men dit er jeg altså kommet nå. Kanskje et tegn på at jeg også begynner å bli voksen? Om under to uker fyller gladjenta 27! Hjelpe meg, men så er jeg egentlig bare superfornøyd med hvert år jeg får fylle!

GOD HELG DERE, og masse kjærlighet!

 

La oss bli bedre kjent!

Det er litt rart å dele så mye av hverdagen min igjen, men det føles godt også. Jeg har sagt i mange år at blogg er kvalitetstid med meg selv, og det merker jeg at det fortsatt er når jeg har kommet inn i en flyt. Hvert år så lager jeg meg mål. Ikke nyttårsforsett, for jeg håper det skal vare så mye lengre enn et år. I 2018 skal jeg løfte bloggen min. Gi av meg selv på en helt annen måte enn jeg har gjort de foregående årene. Jeg har alltid vært personlig, men nå vil jeg åpne mer opp, være personlig og samtidig ha mer variasjon. Jeg kommer til å fortsette med lengre tekster innimellom, med ting som opptar meg og jeg synes er viktig, men jeg vil ikke «bare» ha lange tekster som jeg kjørte på med i 2016 og 2017, jeg vil fylle på med så mye mer en det.

Føler vi må bli kjent! Jeg med dere, og dere med meg. Her kommer mer om meg for dere som er nye lesere og for dere som ikke vet enda.

♥ Jeg bor i Kværnerbyen i Oslo. Har aldri trivdes så godt et sted og føler jeg har funnet en helt ny ro i meg etter jeg flyttet hit i august. Det er en ganske ny toppetasjeleilighet på nesten 100 kvadrat, og i tillegg har en deilig terrasse som jeg gleder meg til å ta mer i bruk fra våren av. Jeg bor sammen med bestevenninnen min Astrid. Vi er fra Tomrefjord begge to, og har vært i samme jentegjeng siden ungdomsskolen.

♥ Jeg bor i Oslo for 6. år på rad. Flyttet hit for å begynne å studere tekstforfatter på Westerdals Høyskole, og etter endt bachelorutdanning fikk jeg fast jobb. For halvannet år siden sa jeg opp jobben min, reiste jorden rundt og tok sjansen på å starte for meg selv.

♥ Jeg fyller 27 år siste dagen i februar. En ny venn av meg fortalte at jeg er en gammel sjel i en ung kropp, og har kommet så mye lengre enn det alderen min viser. Det tror jeg egentlig på. Føler noen ganger at livet mitt har vært så mye lengre enn det, men andre ganger kan jeg også føle at jeg er en ungfole som akkurat har startet på en ny reise. Kjenner jeg har så mye å leve for, oppleve og lære.

♥ Spørsmålet jeg får nest mest (etter «hvordan går det?») er om det er noe kjærlighet eller dating om dagen. Skjønner ikke hvorfor folk tror det, eller hvorfor de tror det skjer så mye spennende på den fronten. Haha. Jeg har absolutt ingenting å dele. Er ikke på noen som helst apper eller viser andre signal for å være på «utkikk». Tenker derimot at dette får komme når det kommer, og da helt naturlig og uventet –ikke fordi jeg tekster noen via en smarttelefon først. 

♥  Jeg tenker veldig mye, på godt og vondt. Noen ganger overtenker jeg. Det som gjør mest vondt er urettferdighet og at mennesker blir behandlet dårlig eller uverdig. Slike ting setter seg dypt inni meg. Jeg vil egentlig redde hele verden, men har på en måte tatt meg til takke med at jeg gjør mitt beste, og bedre kan jeg ikke gjøre det. Legger jeg alt for mye sjel i hva som skjer utenfor hva jeg har kontroll på, så mister jeg meg selv og føler meg som en bitteliten dråpe i o’store verden (noe jeg for så vidt er) og at alt føles meningsløst. Har bestemt meg for å tenke at ting har en mening, så liker jeg å håpe og tro at jeg kan gjøre en forskjell.

♥ Føler meg rik som har en fantastisk familie og gode venner. De jeg har i livet mitt har jeg hatt der i mange, mange år. Jeg er åpen og utadvendt, men det skal likevel en del til før jeg slipper noen tett inn og lar de være i lang tid. Noe av grunnen til dette er fordi jeg allerede har funnet støtte og trygghet i livet gjennom de jeg allerede har. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for nye relasjoner, men at jeg vil vite det er verdt å gi. Jeg kan nemlig tappe meg selv fordi jeg ønsker å gi så mye til andre, og da kan jeg glemme meg selv i det hele.

♥ Jeg er enormt glad i dyr, og har vært så heldig å ha dyr gjennom hele livet mitt. Er oppvokst på et lite småbruk med griser, sauer og hester. Da jeg var 9 år var jeg så heldig å få min egen hest, som etter hvert ble til ni. Begynte etter hvert med konkurranseridning. Da jeg var 16 år sluttet jeg med hest da det krevde mye tid og engasjement. Savner det til tider, men ikke på samme nivå som det var tidligere. Var så heldig å få en helt spesiell hund i livet mitt for fire år siden, og nå har han blitt far til en valp familien har kjøpt. De gleder hjertet mitt så enormt mye, er så gode, trøstende og kjærlige at jeg blir helt rørt av tanken.

♥ Typisk meg er å gi, gi og gi. Til den dagen det stopper opp fordi jeg ikke har mer å gi. Jeg var utbrent det meste av 2016, og når energien kom tilbake var det å kjøre på igjen. Jeg er ikke så flink til å ha en balanse som er sunn og fornuftig, men jeg jobber med det og er fullt klar over situasjonen. Selvutvikling, egentid og kvalitetstid med folk som står meg nær har vært en redning og viktige hjelpemiddel for å hente meg inn igjen.

♥ Jeg har blogget siden jeg var 15 år, og tror jeg kan si at jeg var en av de første i Norge som begynte seriøst med dette og har holdt det gående i så lang tid. Da jeg var 19 år var bloggen min på det mest leste med 15.000 – 20.000 lesere hver eneste dag.

♥ Jeg har to søsken, Daniel (25 år) og Malin (21 år). Foreldrene mine er gift og har holdt sammen i 32 år. Må også nevne at jeg er utrolig stolt av alle i kjernefamilien som har så stor viljestyrke og står på hver sin måte. Pappa har eget firma innen stålproduksjon med over 100 ansatte, og har på få år klart og bygge opp noe som i mine øyner er utrolig stort. Mamma har også egen bedrift og lager verdens beste mat, i tillegg til å være kreativ i hjemmet på andre måter enn gjennom mat. Broren min jobber i firmaet til pappa, har startet egen pub i bygda og lar ting gå mer i hundre enn hos meg. Han har også brennende engasjement for så mangt, men da svært ulike ting enn hos meg. Lillesøsteren min studerer mote og klesdesign, og imponerer meg hver eneste dag med sitt store hjerte og sin lidenskap. Er så heldig at hun har sydd flere klær til meg, og det er ikke et plagg jeg bærer med mer stolthet enn hennes kreasjoner.

♥ Jeg har aldri lagt skjul på at livet ikke bare er perfekt. Jeg ønsker ikke å være et «glansbilde», men heller et bilde som har sine skader og svakheter, men likevel står oppreist eller henger på veggen (haha, for en metafor det ble). Gjennom livet har jeg slitt med spiseforstyrrelser, dårlig selvbilde, depresjon, angst og posttraumatisk stressyndrom. Jeg har bestemt meg for å være åpen om det for å hjelpe andre og vise at man kan snu motgang til medgang og komme seg styrket ut av det. 

♥ Jeg er en stor drømmer med høye ambisjoner. Som regel har jeg ti baller i lufta som jeg skulle ha fått til å gå rundt og rundt til enhver tid. Har funnet ut at jeg må legge fra meg noen baller innimellom og plukke ut noen jeg vil satse på utifra hva som føles mest riktig her og nå. Karriere er viktig for meg, men det er ikke det viktigste –det er at jeg selv og de rundt meg har det bra.

Har dere noen spørsmål? Jeg vil samle opp i et eget innlegg, så vi kan bli enda bedre kjent!

 

God Morgen Norge og appen Flare

I går ettermiddag fikk jeg telefon fra TV2 om jeg ønsket å gjeste God Morgen Norge for å snakke om appen Flare. Var på besøk hos familien i Tomrefjord, men kunne ikke si nei til noe som føles så viktig for meg å snakke om, så tre timer senere var jeg kommet til Oslo. I dag startet dagen med å gjeste God Morgen Norge sammen med Stian Sandø som er en av Flare-gründerne og politietterforsker Eirik Husby Sæther. De er fantastiske menn som engasjerer seg for noe som er større enn dem selv, og jeg blir så inspirert av de!

Flare er helt genial, og jeg har savnet en trygghet som dette. I fem år gikk jeg med både voldsalarm og pepperspray i hånden som en sikkerhet i tilfellet noe skulle skje meg, men til tross for dette var jeg ikke trygg på at det ville redde en potensielt farlig situasjon. Heldigvis slapp jeg å bruke dette når jeg gikk med det, men jeg skulle gjerne hatt hjelpemiddel som kunne unngå voldtekter og andre voldsepisoder tidligere (og i ettertid). Nå er det ikke lenge igjen til Flare lanseres og jeg er sikker på at den vil oppleves som en trygghet for alle som bruker den, i tillegg til at det er helt genialt for å både gi og få hjelp. Denne appen vil hjelpe mange, samt gjøre at kriminelle, farlige og ubehagelige handlinger blir unngått. Ønsker du å få varsel når appen blir lansert? Skriv deg opp her! Dette skjer i løpet av kort tid, – jeg vil selvsagt minne dere på det da også.

Så enkelt fungerer Flare: 

Du trykker på en nødknapp når du trenger hjelp, og de i nærheten vil umiddelbart bli varslet på sin telefon og ha mulighet til å se hvor du befinner deg via et kart. Videre kan dere ringes og chatte. Det er viktig at alle laster ned appen når den kommer ut, og jeg er ikke i tvil om at mange, mange tusen vil gjøre det. Da kan man enkelt få hjelp og gi hjelp. Jeg vil være med å støtte gründerne som har lagt en uvurderlig innsats og økonomi i dette, for å skape noe som ikke er fra før. At det finnes mennesker som dette rører meg langt inn i hjertet, og det gir så mye håp for fremtiden.


Alltid hyggelig å komme i studioet til God Morgen Norge, og det hele føles så naturlig at man ikke rekker å tenke over at det går på direktesendt tv. I dag var jeg også så heldig at jeg fikk smake på Wenche sin suppe til frokost, og gode Marie Amalie som jobber i God Morgen Norge holdt av noen kaker fra Valentine’s dagen også til oss. God start på torsdagen med andre ord!

 

Happy valentine’s day, spesielt for oss single

Det er ingen hemmelighet at dette er årets kjipeste dag å være singel på. Etter x antall love stories her og der, snapper om heldige kjærester som har gitt gaver til hverandre, skal ut på date, se kino og andre gledelige overraskelser, tenkte jeg at det kan ikke bare være jeg som føler meg alene, mislykket og kjip i dag. Så jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Laget en Snapchat på nesten tre minutter der jeg tok meg selv veldig lite høytidelig. Jeg er den som gjerne tar plettfrie selfies og sjelden viser meg usminket. Vel, ferdig med det! Det er jo bare med på å lage et urealistisk bilde av meg selv. Jeg bryr meg egentlig ikke før jeg går ut døra, spesielt ikke her i Oslo. De på nærmeste Kiwi-butikk har nok sett meg oftere i pysj enn i vanlige hverdagsklær, og de smiler like mye til meg fordi. I dag derimot våknet jeg hjemme hos foreldrene mine på Vestlandet, og jeg gruet meg faktisk for å gå inn på Rema 1000 «på bygda». Alle kjenner jo alle, og jeg hadde nettopp stått opp fra senga og følte meg ikke superfresh. Det burde likevel ikke gjøre at jeg skulle grue meg til å gå inn på butikken for å kjøpe med meg iskaffe, men det gjorde jeg. Av en så absurd grunn som at jeg hørte forrige gang jeg var hjemme at ei som jobber der ofte baksnakker meg. Da var det naturlig for meg å grue meg, så jeg fortalte meg selv før jeg gikk inn: «herlighet, tenk om hun er på jobb nå og forteller til folk at jeg var der usminket og stygg». Da jeg kom ut fra butikken pustet jeg lettet ut for at hun ikke var der, og det føltes som en bekymring mindre. Når jeg tenkte på det senere på dagen synes jeg det hele ble for dumt. Vi burde alle kunne gå ut døra (i akkurat den tilstanden vi ønsker), uten å være redd for hva folk sier om oss. Gruer vi oss eller føler at vi må ta på oss sminke eller finere klær for å gå ut døra, har det på en måte gått for langt. Selv foretrekker jeg å ordne meg når det er noe, men har jeg hjemmekontor, så orker jeg ikke å sminke meg for å gå på butikken!

Da jeg stod foran speilet for å ordne meg senere på dagen, bestemte jeg meg for å legge ut en story der jeg rett og slett gir blaffen. Tar meg selv lite høytidelig og viser en annen side av meg selv. Det føltes rart og nakent, men også veldig godt. Knep sammen øynene og trykket på publiser og sa til meg selv at jeg ikke fikk lov å slette disse snappene for jeg hadde godt av å gå utenfor komfortsonen min. Tro det eller ei, men jeg har aldri fått så positiv respons på noe jeg har snappet før. Jeg har heller aldri fått så mange forespørsler om dates. Mange har kjent seg igjen, fortalt det var morsomt og ledd seg ihjel. Klarte jeg å gjøre dagen bedre for en av de personene som så snappen, tenkte jeg det var verdt det, og tydeligvis klarte jeg å gjøre det for flere. Fikk til og med spørsmål om jeg skal lage standup-show eller bli komiker! Hahaha. Har aldri ansett meg selv som morsom, men det var morsomt å stå foran speilet, gi blaffen og publisere det uten å nøle etterpå. Ga meg en god følelse, og da broren min sa det var sykt flaut det jeg la ut så brydde jeg meg ikke om det, for hensikten var nettopp at jeg skulle gå ut av komfortsonen min uten å bry meg om hva andre mente, synes eller sa. Vi kan ikke ta oss selv så høytidelig hele tiden, og med det blir også livet litt morsommere. Humor kan hjelpe for så mangt si!

Så kort fortalt hvorfor jeg la ut snappene (og nå denne videoen):
1. Jeg ønsket å gjøre dagen mindre kjip for alle som er like singel som meg på Valentine’s Day.
2. Jeg ønsket å vise at jeg ikke er så selvhøytidelig som det kanskje kommer frem via sosiale medier.
3. Jeg ønsket å vise at andre kan mene hva de vil, men jeg hever meg over det.

Fikk spørsmål om jeg var bitter i stad, men er det en ting jeg absolutt ikke er, så er det bitter! Jeg er så glad på andres sine vegner, og for kjærligheten de har seg i mellom. Kjærlighet er tross alt noe av det aller fineste vi opplever, og det unner jeg alle. På denne dagen får vi single likevel trykt opp i trynet gang på gang at vi er singel og alene, noe som ikke er så festlig med mindre man lager verdens kuleste singelparty for alle kule single (idé til neste år er notert)! På bussholdeplassen tidligere stod kjærestepar etter kjærestepar foran meg å kysset, mens jeg bare satt der på telefonen, scrollet gjennom virtuelle datingsforespørsler, og tenkte på at jeg faktisk hadde fått meg en date om jeg ønsket, men så var jeg liksom ikke gira på å gå på en date med hvem som helst. Kjenner jeg er så ferdig med det å date «randoms». Skal jeg date så skal det virkelig være fordi jeg møter noen og kjenner på en gnist og interesse. Jeg og Astrid har jo sagt at vi legger ut kontaktannonse om vi er singel på Valentine’s i år, men tror vi må utsette det til neste år jeg, haha. Er ikke så desperat at vi må jakte etter det, vil heller at det skal komme til oss når tiden er inne. Tror nemlig de finnes der ute, men av en eller annen grunn har ikke veiene våre møttes enda. Noe som er ganske forståelig for jeg har ikke følt meg klar for å møte noen før nå nylig selv! Nå er jeg så ærlig med dere at det nesten føles litt skummelt, men ærlig vil jeg være og dere skal få se hvem jeg er på godt, sårt og vondt.

Dette er også et blogginnlegg utenfor min komfortsone, så elsk eller hat! Glad dere kommer innom her uansett ♥

 

Ukens anbefaling: Louis Theroux

Det er så mye som kan inspirere, glede eller gi oss lærdom. Jeg vil dele noe av dette med dere i en fast spalte som heter ukens anbefaling. Denne uken vil jeg tipse om en mann og serie som virkelig inspirerer meg, nemlig Louis Theroux. En journalist som etterlater meg mer reflektert, åpen og klokere. Det er jeg sikker på at han vil gjøre med dere også! I serien sin kommer han inn i miljøer som er lukket for de fleste av oss, og han avvæpner de vanskeligste intervjuobjektene, får de til å bli trygge og åpne seg om noe som kan oppleves sårt og farlig. Setter sånn pris på at ei venninne tipset om denne serien, og håper dere også vil gjøre det!

Noen episodebeskrivelser:
– Spisvegring er den psykiske lidelsen som dreper flest briter. Louis snakker med kvinner med anoreksi og prøver å forstå den farlige makten sykdommen har over dem.

– Houston er sentrum for menneskehandelen i USA, og de fleste ofrene tvinges til å arbeide i sexbransjen. Louis møter noen av aktørene i Houstons prostitusjonsmarked.

– Ett av ti barn fødes rusavhengige i Huntington, West Virginia. Overforbruk av smertestillende har ført til en fatal avhengighetsepidemi i USA, og mange må ty til heroin.

– Milwaukee er en av de fattigste byene i USA. Byen preges av raseskille og kriminalitet, og forholdet mellom mange av byens svarte innbyggere og politiet er anstrengt.

Episodene i siste sesong (sesong 8) er bare tilgjengelig en måned til, så se de før det er for sent. Se alle episodene gratis på NRK.no, ved å klikke deg inn her. 

Skal jeg en gang bli programleder vil jeg møte intervjuobjekter på samme måte som Louis, være fri for fordommer og åpen for alt. Det er nemlig det som gjør Louis så inspirerende og lærerik for meg. Ikke uten grunn han har vunnet pris for å være den beste britiske programlederen. For et menneske, og det burde virkelig være flere som han.

Neste uke skal jeg tipse dere om en podkast jeg har hørt mye på i det siste. Håper dere liker spalten og kan bli inspirert til å se serien selv!

 

Helt ærlig, hvordan var studentlivet?

Forrige uke skrev jeg innlegget «helt ærlig, hvor bra har du det?». Jeg håper dere som er studenter har tatt Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) nå, hvis ikke kommer en påminnelse om å ta den og svare helt ærlig. Dette for å kartlegge hvordan studentene i Norge har det og for å gjøre tilbudene for studenter bedre i fremtiden. Undersøkelsen blir gjennomført hvert fjerde år, og nå har du mulighet til å skape resultatene for 2018. Ta undersøkelsen her!

Jeg går ikke på skole lenger, men det er ikke alt for mange år siden jeg gjorde det. 16 år av livet har jeg vært student. Det jeg liker best ved denne undersøkelsen er at den oppfordrer til å være helt ærlig, og noen av de viktige temaene den tar for seg er selvfølelse, seksuell trakassering, angst, mobbing, selvskading, rus og andre viktige faktorer som kan være med å påvirke ens psykiske helse og studietilværelsen. Personlig mener jeg skolen skal ha mer fokus på psykisk helse og hvordan man kan gjøre det bedre for studentene og få mer åpenhet. SHoT gjør det enklere å kartlegge hvordan man skal gå frem for å gjøre hverdagen for landets studenter bedre. Om noen synes det ligger langt inne, vil jeg være ærlig om egne erfaringer og hva som kan gjøres for å forbedre skolen vår.

Dette er en oppfølging fra forrige uke. Helt ærlig, hvordan var studentlivet?

Ungdomsskolen startet og jeg satt meg selv nye og høye krav. Det ble en slitsom start, men likevel var det som en giv. Jeg ble sulten på å prestere og oppnå noe. Jeg skulle ha toppkarakterer, og fikk jeg ikke det fant jeg en måte å straffe meg selv. Kanskje sitte enda lengre med leksene etter skolen, eller ta meg en lengre treningsøkt enn planlagt. Fikk jeg toppkarakteren ble det ikke noe jubel, for det skulle bare mangle når jeg hadde jobbet slik for det. Det endte med at ingenting gjorde meg lykkelig.

Signalene fra skolen og de rundt meg var at skulle man lykkes i livet måtte man gjøre det bra på skolen. Jeg ønsket ikke å skuffe noen. Hadde alltid vært en flink pike, og flinkere skulle jeg bli. Men hvorfor snakket vi ikke i plenum om sunn fornuft når det gjaldt kravene vi hadde til oss selv? Hvorfor skulle vi bli behandlet ulikt utifra resultatene våre? Hvorfor tok helsesøster oss aldri med på samtaler for å snakke om psykisk helse? Dette er tanker jeg har gjort meg opp i ettertid.

Jeg slet med spiseforstyrrelser og depresjon det meste av ungdomsskolen. Jeg gikk med en maske, men etter hvert tok jeg den av for å hjelpe meg selv og mine nærmeste. Kontaktlæreren min ble informert og gjorde en fantastisk jobb videre. Hun ble en erstatter for helsesøsteren, og stilte opp en gang i uken for å ha samtaler med meg. Det var en trygghet, lettelse og et stort steg i riktig retning. I tillegg søkte jeg også hjelp hos BUP. Jeg ønsket ikke at noen på skolen skulle vite om situasjonen, men dette hadde nok også vært annerledes om vi snakket åpent om psykisk helse.

De høye kravene var det vanskelig å kvitte seg med, og de ble også med meg på videregående skole. Da ble også kravene til meg selv høyere i forhold til utseendet og det sosiale. Det kunne føles som en evig runddans fra ungdomsskolen startet og til jeg var ferdig med høyskole. Periodevis bedre og periodevis verre. Det gjaldt ikke bare meg, men de aller fleste av oss. På videregående var heldigvis helsesøster oftere til stede, og vi hadde mulighet til å få samtaler om psykisk helse, kropp, seksualitet og andre viktige tema vi hadde på hjertet. Tanker jeg har gjort meg opp i ettertid er hvor det ble av seksualundervisningen og grensesettingen. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi vi skulle ha lært mye om dette på skolen, men det har vi ikke gjort. I stedet har vi måtte lære oss det på egenhånd, når det kanskje føltes for sent for mange. Skolen når ut til både barn, unge og voksne, og er i en unik posisjon til å påvirke i en positiv retning. Med åpenhet kan vi også  skape større forståelse og respekt til hverandre. Ikke minst, vi kan skape en skole som flere trives på!

Har man ikke en god fysisk eller psykisk helse, kan dette nemlig gå utover alt man skal lære seg på skolen. Løsninger for å gjøre dette bedre i fremtiden er pensum som tilpasser seg studentenes helse og utfordringer. Aktive grep for mer åpenhet, bedre tilbud og hjelp på skolen. Jeg krysser fingrene for at skolen oppleves bedre for alle i fremtiden, og for at det skal skje er ditt svar på undersøkelsen viktig. Ta studentenes helse- og trivselsundersøkelse her.

Del gjerne egne erfaringer i kommentarfeltet!

 

Familiens nye medlem

Hei og god tirsdag ♥ Forrige helg kom broren min til Oslo for å hente familiens nye medlem! I litt over en uke nå har hun blitt husvarm, gitt mye glede og kjærlighet til oss. Jeg dro hjem til Tomrefjord på søndag for å bidra og hjelpe til, og du verden så koselig det er. Disse firbeinte har så mye å gi, og det smelter hjertet mitt fullstendig. Denne lille jenta er valpen til Canelo. Min første hund som jeg fikk andre året jeg bodde i Oslo. Han har blitt 9 år nå, og familien ønsket å ha noe etter han. Før nyttår fikk han ikke mindre enn 10 valper etter seg. Et kull på seks, og et kull på fire. Alle er helt nydelige, så det var ikke lett å velge bare én av disse. Skulle jo gjerne hatt enda flere, men det krever arbeid og oppfølging også, men vi er så lykkelig for å ha fått et nytt familiemedlem og for at det ble akkurat denne lille jenta. Hun var bare 68 gram da hun ble født, og navnet i stamtavlen er ikke annet enn «Nice Surprise», siden hun var den aller siste som kom av de seks i første kullet, var frisk og fin. Ikke ofte chihuahuaer får så mange i et kull, og i tillegg overlever. Siden vi bare har hatt henne en uke har vi ikke landet helt på navn, men vi ble enige om Elly først, men så føles det også så naturlig å kalle henne Lille, siden hun var minste i kullet, men også er en liten miniversjon av pappaen sin.

Se hvor skjønne de to er? Heldigvis har de blitt gode venner, men tror ikke eldste mann skjønner at han er far til den lille baby-jenta!

 

Nå har jeg vært inne med de to hele dagen, så skal ut å rusle meg en tur. Merker at dette er en liten ferie for meg, trenger å samle meg litt om dagen og da er det godt å komme hjem til Vestlandet for fullstendig ro. Vi snakkes ♥

 

Kick off med United Influencers

Herlighet for en bra gjeng jeg er en del av! Fredag til lørdag var det nemlig kick off med United Influencers, og det startet med oppmøte på Tjuvholmen kl. 09, og derfra visste vi ikke hvor turen gikk. Vi endte opp på X Meeting Point Norway, og der var det et fantastisk opplegg i vente for oss. Inspirerende foredrag, akekonkurranse, styling, tre-retters meny, underholdning og dansing til langt på natt. Jeg gikk med et stort smil rundt munnen hele tiden, og gleder meg allerede til neste gang denne gjengen skal samles igjen. Fantastisk var det, og jeg føler vi har blitt som en stor familie i løpet av denne tiden siden UI startet! Tusen takk til United Influencers og alle de herlige folka –dere er så bra!

Her kommer et aldri så lite bildedryss fra helgen, og fotografene bak er Sigve Ferstad og Gunnar Kopperud.

Avreise fra Tjuvholmen og ankomst X Meeting Point Norway:

Foredrag, inspirasjon og lunsj:

Kveldens program var med tre-retters meny, UI Awards, underholdning og festligheter:


Skjønte absolutt ingenting da en tryllekunstner lurte meg trillrundt. Haha!                     

 

 

     

    

 

   


Tusen takk til alle sammen som gjorde starten på helgen så fin!

Nå er jeg hjemme på Vestlandet for å passe den lille valpen familien har fått i hus. Herlighet så koselig altså! Så mye glede og kjærlighet 

 

Back on track

Vel akkurat nå er det pysjbukse og hettegenser som gjelder her, men kan late som at jeg har grønn tettsittende kjole og leopardkåpe. Noen ganger lurer jeg på om naboene tror jeg er to ulike personer, for her er det enten eller når de ser meg. Pysj eller finstas. Haha, og da mener jeg virkelig kontrast. Jeg kan gå i pysjbukse, lue og sandaler på butikken og bryr meg fint lite om hva andre tenker. Er det noe spesielt som skjer så er jeg sminket med et antrekk som er gjennomtenkt fra topp til tå.

I dag nyter jeg det å være i eget selskap. Det var noe jeg hatet før, men jeg har begynt å trives etter jeg flyttet i den nye leiligheten. I en uke nå har Julia vært på besøk og vi har vært mye sosial, men i dag reiste hun til Dubai. Jeg har en dag for meg selv før det braker løst med kick off med United Influencers, bursdagsfeiring og reise til Vestlandet. Skal fortsette å nyte dagen i pysjen min, seriemaraton og Junetid!

Kåpe: Vila (her)
Kjole: Bik Bok
Veske: NLY Accessories (her)
Sko: Sixtyseven – her (på salg nå)

Nå er det en stund siden jeg har vært så aktiv på bloggen, og plutselig deler jeg noe annet enn lengre tekster med dere, så er det noe dere ønsker jeg skal dele? Eller kanskje dere har noen spørsmål? Legg igjen en kommentar da vel