Til dere som ikke trodde meg. Til dere som sa det var løgn og oppspinn.

Beina tripper i bakken. Blikket mitt går rundt og rundt. Hvorfor? Om jeg tripper med beina er det ikke så stille. Om jeg ser meg rundt kan jeg legge merke til lysene som skimter gjennom boligblokkene og fra gatelyktene. Sånne distraksjoner har liksom blitt en vane, kanskje en venn. En vane som får meg til å glemme, en venn som gjør meg tryggere.

En taxi er på vei. Jeg håper den er her snart. Plukker opp mobilen i lomma. Enda en distraksjon, vane og venn. Føler meg brått mindre alene. Klokken har «bare» passert syv på kvelden, men vi i Norge kjenner til at døgnet er mer mørkt enn lyst på denne tiden av året. Jeg vil helst vite at jeg kommer meg trygt frem. Ikke fordi angsten skremmer meg, men fordi jeg ikke ønsker tanken om at «noe kan skje» velkommen akkurat nå.

Taxien kommer. Destinasjonen er NRK. Sjåføren spør om jeg skal på TV. Ja, svarer jeg. Han spør hva jeg skal. Snakke om #MeToo, sier jeg. Så fnyser han, sier litt stille at det er mye oppspinn og løgner. Jeg hadde med det samme lyst å si at han bare kunne sette meg av så jeg kunne bestille en ny taxi eller kanskje ta beina fatt for å ønske den overnevnte tanken velkommen, men jeg trakk pusten og fortalte meg selv at det ikke var en god løsning.

Nå har jeg kommet til et punkt der jeg egentlig føler meg ferdig med historien min. Vil ikke repetere mer, for jeg har ikke behov for det. Vil ikke at noen skal se på meg som et offer, for det er det motsatte av hva jeg føler. Jeg vil bare bruke min erfaring og kunnskap til en forandring. Det i håp om at andre skal slippe å oppleve, og i håp om at andre skal få hjelp om ulykken uheldigvis skjer.

En vilt fremmed person på venstresiden min, kjører en bil jeg sitter i. Tanken slår meg, mannen er hvem som helst og han kan gjøre «hva faen han vil med meg». Men jeg velger å tro på han, og håper at han også kan tro. Problemet er nemlig ikke at det er løgner der ute. Problemet er at man ikke blir trodd og tatt på alvor. Jeg har til gode å oppleve at en person som har kommet til meg – for å fortelle historien sin – ikke har virket troverdig. Ofte har de fortalt meg i detaljer om noe som er så grusomt at det ikke kan diktes opp. De har også fortalt meg om etterreaksjoner som ikke kommer uten å faktisk ha opplevd noe grusomt. Jeg trenger for så vidt ikke å forklare, for jeg så blikkene, jeg hørte stemmene og jeg las mellom alle linjene. For noen har det vært naturlig å dele, for andre har det vært et stort steg.

Hvem er det som ønsker å oppleve et traume? Eller kanskje bruke lang tid og store deler av livet til å komme seg videre? Jeg vet ikke om noen. Hvem er det som ønsker å oppleve frihetsberøvelse? Eller noe som gjør at man mister fullstendig kontroll og makt over egen kropp? Jeg vet ikke om noen. Hvem er det som ønsker å være krenket? Eller hvem er det som setter seg selv i en krenket situasjon, uten å faktisk være det? Jeg vet ikke om noen.

De jeg har snakket med vil ut av en situasjon som nettopp er traumatisk, frihetsberøvende og krenkende. Noen har ringt meg midt på natten. Minutter etter at hendelsen har funnet sted. Noen har skrevet på en e-post i mange dager. Mange år etter at hendelsen har funnet sted.

Etter et dypt åndedrag, og noen sekunder for å avgjøre «skal, skal ikke», så sier jeg det.

«Vet du hva? Jeg blir lei meg når du sier at det er oppspinn og løgner, for jeg har opplevd å høre det om meg selv. Det i en sak som politiet valgte å anmelde. Det i en sak som retten valgte å dømme tre ganger (tingrett, lagmannsrett og meddomsrett). Det i en sak der Høyesterett valgte å øke normalerstatningen for grov uaktsom voldtekt i landet. Likevel fikk jeg høre at jeg var en løgner, at jeg var oppmerksomhetssyk og at jeg faktisk fortjente å dø fordi jeg hadde laget et stort oppspinn. Det gjorde mitt livs verste mareritt til et enda større mareritt, derfor synes jeg du skal være forsiktig med å si at det er løgner og oppspinn der ute.»

Kanskje ikke helt ordrett, men det var det jeg fortalte. Ikke fordi jeg hadde lyst, men fordi jeg hadde et håp. Håp om at han kunne få større forståelse på et samfunnsproblem, som forøvrig er så stort at alle kjenner noen som er rammet av det. Slike fordommer og holdninger ødelegger så mye, og når jeg hører om det våkner en kjempe til liv inni meg. Hvorfor den våkner? For det siste man fortjener å oppleve når man allerede ligger nede er å bli tråkket på igjen og igjen. Slik føltes det nemlig da jeg hørte hva folk snakket om bak ryggen min, når jeg fikk tilsendt anonyme kommentarer og når stygge ord ble slengt etter meg. Nå skjønner jeg at dette er et tegn på uvitenhet, svart/hvitt-tankegang og at man er trangsynt. Eller kanskje man føler seg truffet.

I denne tiden fant jeg ut at mange venner ikke var venner. At folk var mye mer opptatt av sladder og ryktespredning enn personen som rammes av det. Når man ikke har snakket med ei av sine «nærmeste» venninner på lang tid, og får spørsmålet «hvordan går det med saken?», i stedet for «hvordan går det med deg?», så forstår man det. Helt greit å spørre om saken, men kanskje ikke det første å spørre om flere måneder uten kontakt. Jeg visste også at svaret jeg ga ville bli kopiert og videresendt. Det var mye i denne tiden som fikk meg til å stille spørsmål om videre eksistens, og om jeg egentlig var verdifull.

Jeg kom aldri tilbake til byen, skolen og andre personer jeg daglig hadde omgått tidligere. Jeg visste at «alle» hadde hørt om det, snakket om det og laget seg opp en mening om det. Uten å ha spurt meg eller hørt min forklaring. Mange tenkte at gjerningspersonen aldri kunne gjøre noe slik, og da ble jeg automatisk en løgner for disse menneskene. Selv uten å ha sagt stort om det, men det som ble sagt til noen av de nærmeste ble plutselig kjent for de aller fleste i byen og på bygdene utenfor. Grunnen til at jeg på et tidspunkt valgte å dele offentlig – en liten del av hva som hadde skjedd meg – var i hovedsak fordi jeg hadde fått høre hva folk sa om meg og saken. Jeg ønsket å ta tilbake litt «kontroll», for man føler virkelig at man mister kontroll når man blir utsatt for noe slik, og en historie der man er fornærmet har blitt «allemannseie».

Folk burde faktisk ikke blande seg inn i slike saker, og tenke seg godt om før man velger å snakke bak ryggen til noen, sladre og spre rykter. For hvem er man egentlig til å gjøre det? Var du der? Vet du hva som skjedde? Vet du egentlig best? Det er en privatsak, og det burde ikke være sånn at overgrep og trakasseringer blir til noe mer vondt enn det allerede er.

Jeg skulle selvsagt ønske at jeg slapp å dele det, men det føles som den eneste løsningen for å få andre til å forstå at man aldri skal si at seksuelle overgrep og trakasseringer er «løgn og oppspinn». For hvem ønsker å bli utsatt for slike handlinger? For så dele det? Det er superkult, er det ikke? Det synes hvert fall ikke jeg, jeg synes det både er trist og sårt.

Det eneste man ønsker er å ha kontroll over egen kropp, og ved å dele kan man føle at man slår sprekker i det glassburet man har oppbevart stillheten og skammen. Man kan også føle at man tar litt av denne kontrollen tilbake. Om vi ikke sier fra om det, er det også større sjanse for at trakasseringene og overgrepene får fortsette å leve videre –fordi det ikke blir slått ned på. Derfor synes jeg det er viktig og nødvendig at det nå har fått mer fokus. Jeg føler også – for første gang – det er et riktig tidspunkt å fortelle hva disse ryktene gjorde med meg. Det var ikke jeg som laget løgner og oppspinn. Det var dere som ikke trodde meg, og som stod bak ryktene og alt unødvendig «sladder». Om det kan kalles sladder.

Heldigvis er det en tid for alt. Jeg er glad jeg etter hvert klarte å finne tilbake til verdien av livet, og jeg er glad jeg kom til et punkt der jeg anså meg selv som verdifull igjen. Nå har flere sagt unnskyld, og jeg føler også at jeg får respekt og tillit. Det setter jeg selvsagt pris på, selv om det bare skulle mangle.

Taxisjåføren ble våt i øynene. Jeg gikk ikke ut med det samme han stod utenfor inngangen. Vi fortsatte å prate, til tross for at andre bestillinger kom inn. Han beklaget seg, og sa at jeg gjorde en viktig jobb. Han ønsket meg også lykke til før jeg gikk ut av taxien. Det var ikke vanskelig å skjønne at det skjedde noe med tankegangen hans, og at det ga inntrykk. Den tankegangen og det inntrykket vil jeg gjerne gi til flere, og håper dette innlegget kanskje kan medføre det.

Tenk dere om.

Stem gjerne på meg i Vixen Influencer Awards i kategoriene «Årets Gullpenn» og Årets sterke mening».

Det kan du gjøre her ♥

 

Femten spørsmål og svar

1. Hvor er du i livet nå?

Føler jeg er på et bedre sted enn noen gang, men vet også hva jeg skal prioritere, bli flinkere til og hva jeg drømmer om å få gjort (forhåpentligvis innen kort tid). Jeg er ikke den som sier «jaja, sånn er det, og det tar jeg meg til takke med». Selvsagt er jeg fornøyd, takknemlig og verdsetter alt jeg har i livet, men jeg har en driver for at det skal bli enda bedre også. Jeg vil ha noe å jobbe mot til enhver tid, men også få meg opplevelser og lyspunkter ukentlig –da trenger det ikke alltid å være store ting, men også «små» ting.

2. Hva står på to do-listen akkurat nå?
Dagens treningsøkt er gjennomført, og jeg har bare plan om å jobbe og skrive resten av dagen. Jeg har minst ti baller i lufta til enhver tid, og øver meg på å prøve å legge fra meg disse ballene i blant. Men jeg skal gå gjennom e-posten min nå, forberede meg til en konferanse og så planlegge ukene fremover for det blir litt reising (innenlands) og ting som skal skje de neste ukene. Det er selvsagt veldig gøy, for alternativet er så mye kjedeligere!

3. Hva vil du bruke mer tid på fremover?
Jeg vil skrive mer, lese mer og trene mer. Prøvde svømming denne uken for første gang siden ungdomsskolen, og du verden så digg treningsform. Nå tenker jeg å kjøpe en abonnement for å gjøre det til en ukentlig rutine.

4. Fem ting du alltid har i kjøleskapet?
Kaldt vann, Pepsi Max, iskaffe zero, ProPud proteinpudding og ProPud Milshake.

5. Hva ser du på tv?
Nå begynte jeg nylig å se på Helene sjekker inn på NRK nett-tv, så ser jeg på Vårt lille land, The Voice, Skal Vi Danse og inni mellom Farmen. Nå er det jo høst, og mer TV-tid og mye jeg har lyst å se, men på vår/sommer ser jeg absolutt ingenting.

6. Hva ønsker du deg til jul?
Woop, i år har jeg faktisk skrevet litt på ønskelisten min. Swell-drikkeflaske, noen smykker jeg har sett meg ut, noe fra Sephora, Viktor & Rolf Flowerbomb parfyme, hårkur, viner fra Meinklang, kosedress, sengesett og laken, undertøy og treningsklær. Ellers er gavekort på velvære perfekt! Det var noe, så håper jeg noen kanskje ble inspirert til å lage seg en ønskeliste selv. Synes det er så hyggelig å kjøpe inn gaver og ikke minst få også. Fin tradisjon, og fint å vise at man setter pris på menneskene man har i livet sitt ♥

7. Hva ser jeg i en fremtidig kjæreste?
Det aller viktigste er at jeg kan være trygg og stole på han 100 %, samt at han er snill, omtenksom, forståelsesfull og åpen. Så er det selvsagt viktig at han inspirerer og støtter meg i det jeg gjør, og oppriktig bryr seg om meg og de andre menneskene jeg har i livet mitt (vil selvsagt gjengjelde det). Han må mer enn gjerne ha humor og ambisjoner, være impulsiv og utadvendt, samt kunne si fra om noe er urettferdig eller galt. Jeg vil ikke ha en som føyer seg etter alt og alle, men faktisk står for ting og ikke er redd for å være konkret og ærlig. Stor fordel om han er selvsikker og på et godt sted i livet selv. Nå hørtes jeg kanskje kravstor ut, men man burde vite litt hva man ser etter når man nærmer seg 27 år, og så er jeg jo faktisk ikke så aller verst å ha med å gjøre selv (tror jeg da, haha).

8. Siste kjøp?
Noen hudprodukter som trengte å byttes ut og en rød strikkegenser som varmer godt!

9. Hvem ringer du oftest?
Det vel heller hvem som ringer meg mest, men på «favoritt-listen» står mamma, pappa, søsteren min og Julia. Så står Astrid på favoritt på meldinger, for vi meldest oftere enn vi ringes siden vi bor sammen. Siste to samtalene har vel og merke vært med Inga-Sofie som er i New York.

10. Hvor blir din neste reise?
Jeg har så lyst å reise snart! Enten til et varmere sted eller en weekend tur til en storby i Europa. Det må prioriteres snarest!

11. Favorittrestauranter i Oslo?
Delicatessen, Tijuana, Kamai og Alex Sushi. Herlighet, jeg kunne ha ramset opp så mye digg her, for er så mye å velge mellom. Mange som også står på lista over steder å besøke, så gleder meg til neste gang Julia kommer på besøk for da vet jeg at et av de stedene blir krysset av lista.

12. Hva sløser du penger på?
Haha, den siste tiden har det vært Wish! Noen gode kjøp, og noen fullstendige bomkjøp. Er så lett tilgjengelig på en app, og så bare dumper det rett ned i postkassa.

13. Hva har du i godteposten?
Lakris med salt, eller alt annet som «knasker» og er salt. Veldig sjelden jeg kjøper godteri, men om jeg gjør det ender det som regel opp med kick med salt lakris eller de «dødningshodene» i lakris og salt utenpå, så har jeg et par festkarameller i posen for å veie opp mot alt det salte. Shit, nå fikk jeg lyst på det her, haha!

14. Hva har du på deg akkurat nå?
Nå har jeg nylig kommet ut av dusjen og skal bare jobbe hjemme, så da er det joggedress her. En grå kosebukse og en oversized collegegenser fra Victoria Secret. Dette skal ikke byttes ut før jeg legger meg til kvelden!

15. Hva tenker du på akkurat nå?
At jeg har alt for få bilder fra den siste tiden, og ikke vet helt hva jeg skal legge til av bilde til dette innlegge. Haha, så ikke noe mer enn det! På fredag skal en vennegjeng samles, og da skal jeg ha kameraet klart og knipse litt fra kvelden. Er jo så gøy og ha, og man angrer som regel ikke etterpå.

 

Me Too Norway

Markeringen Me Too Norway er foran Stortinget klokken 17.00 idag. Jeg gleder meg, og ser frem til å dele et flott program med dere. Fra å kanskje føle seg litt alene, står vi nå sammen. Det er så fint, rørende og sterkt. Det er også det eneste vi kan gjøre for å bryte stillhet og skam. #MeToo er viktig og skal fortsette å være det.

Jeg er stolt av å være initiativtaker til markeringen her i Norge, og dette er bare en start. Alt jeg har lagt bak meg denne uken, vil være verdt det når jeg ser dere idag og initiativet skal leve videre. Håper vi sees!

 

Jeg føler meg endelig som meg selv igjen!

God mandag! Her kommer en oppfølging på hvordan det har gått med personlig trener og treningen generelt. Hadde jeg visst før jeg startet at dette skulle gi meg så mye, så hadde jeg nok ikke trodd på det, for resultatene kunne jeg ikke ha blitt mer fornøyd med.


Før jeg startet med treningen tok jeg flere undersøkelser hos lege i frykt for at noe var galt med meg. Jeg hadde så lite overskudd og ofte sov jeg opptil 16 timer i døgnet fordi jeg følte meg så utmattet. Alle undersøkelser jeg tok hos legen var fine, og jeg ble nesten lei meg av at de ikke fant ut noe, for jeg følte meg ikke frisk. Jeg har alltid vært vandt med å ha mye energi og fulle timeplaner, men på dette tidspunktet var det rett og slett umulig. Legene spurte meg om jeg slet psykisk med noe, for å prøve å få en forklaring på hvorfor jeg var så utmattet, men det stod ikke på psyken min, bare det fysiske –trodde jeg. Når jeg la om kostholdet og kom i gang med trening skjedde det så utrolig mye, men mest med det fysiske (jeg trodde ikke jeg kunne få det bedre psykisk, men føler humøret, gnisten og motivasjonen min er bedre –i tillegg til at det nå er lettere å møte motgang). Det er nå flere uker siden jeg følte meg syk, og det er også lenge siden jeg har måtte sovet på dagtid. Det har vært stor fremgang uke for uke, og det er så godt å si at jeg endelig føler meg som June igjen! Den jeg kjenner meg selv best som, og som jeg vet er meg! Herlighet så utrolig deilig å kunne dele dette, og fasiten er ene og alene at jeg har hatt flere treningsøkter i uken og blitt mer bevisst på kostholdet (har selvsagt unnet meg noe godt innimellom). Skal ikke legge skjul på at det var hardt i begynnelsen, men jeg hadde utvilsomt gått den samme runden igjen om jeg visste alt det har gitt meg! Dette har virkelig vært en vinn-vinn-situasjon for meg, og nå gleder jeg meg til både styrketreninger og kondisjonstreninger, fordi jeg vet hvor deilig følelsen etterpå er og hva det gir.

Denne veien hadde ikke vært like lett å gå uten min personlige trener. Anette har virkelig motivert meg, vært dønnærlig, pushet meg og viktigst av alt –gjort treningen GØY! Jeg har kjent blodsmak i munnen men likevel ikke klart å holde smil og latter tilbake. Jeg trodde kroppen sviktet om jeg tok en burpees til, men så klarte jeg likevel 10 til. Jeg har blitt klar over muskler jeg ikke visste jeg hadde fordi jeg har vært så støl. Og hun har vist at jeg er mye sterkere og utholdelig enn jeg trodde! Det har for meg vært mange seiere på denne veien, og jeg ser sånn frem til fortsettelsen.

Jeg vil fortsette å ha PT-timer en gang i uka, og jeg vil også anbefale det til andre –fordi jeg vet hvor utrolig mye det har gitt meg. Husker ikke sist jeg følte meg så fornøyd med meg selv og egen kropp, og heller ikke sist jeg hadde det så bra. For meg har den største gevinsten vært hva det har gjort med helsen min, men skal heller ikke legge skjul på at resultatene også har vært en gevinst. Jeg har gått ned 5 kilo siden jeg begynte, og 23 cm i mål rundt midje, hofte, bryst, lår og armer. Dette i tillegg til at kjernemuskulaturen har blitt mye sterkere! Jeg har hatt seks timer hos personlig trener og hatt noen økter på egenhånd hver uke.

Siden jeg fullt og helt står inne for dette ønsker jeg å anbefale dere til å lese «5 grunner til at personlig trening gir resultater» og informasjon om personlig trening hos EVO



Nå ble jeg så glad av å skrive dette innlegget at jeg underveis har tatt på meg treningsklærne og er klar for en styrkeøkt med treningsprogrammet jeg har fått av min PT. For meg skal dette være en livsstilsendring som er kommet for å bli, og jeg ser sånn frem til fortsettelsen!

Nå lurer jeg på om dere har spørsmål til min personlige trener? Legg igjen en eller flere kommentarer, så kommer det et nytt innlegg med svar til dere!

 

Det skal ikke så mye til for å glede: 10 gleder fra dagen

1: I blesten av Me Too, har jeg tenkt at det burde være en markering for dette i Norge også. Da jeg våknet idag var dette det første jeg tenkte på, og tok telefonen til Stortinget om å få godkjennelse. Det fikk jeg, og opprettet med det samme Me Too Norway på Facebook! Gleden er at så utrolig mange har engasjert seg og vist at de setter pris på det! Ser frem til å få samlet folk og gjøre noe viktig og fint rundt kampanjen utenfor sosiale medier. Og i skrivende stund er det over 400 stykk som skal/er interessert i arrangementet.

2: Mandag, for meg er det alltid en ny og fin start! Kan liksom starte uken med blanke ark og fylle hver dag akkurat sånn man ønsker. Selv om det alltid er noe som fyller dagene fra før av – er det alltid en selv som avgjør hvordan de syv dagene faktisk blir!

3: Jeg gikk til butikken i bamsepysjen min (haha), og tenkte egentlig «vil jeg bli sett sånn her?» utenfor leiligheten? Tror jeg må gjøre det oftere fordi alle smilte, noen sa «åååå, så søt» og så møtte jeg nabojenta på vei inn igjen som spurte meg om å få en klem fordi hun hadde blitt skikkelig glad i meg. Smelt!

4: Jeg åpnet snappen min, og hva ventet meg? En haug av bare fine og gode snapper! Tusen takk dere ♥

5: Adrian er en av mine beste kompiser, og selv om vi ikke sees så ofte som da vi bodde i kollektiv sammen, så sørger vi for å møtes i ny og ne. Å få en melding med «Hei fineste June! Er du i Oslo på onsdag og har mulighet til å ta en lunsj med meg?», det gleder hjertet hver eneste gang. Gode venner altså! Gull verdt og gang på gang får jeg kjenne på hvor viktig og betydningsfullt det er.

6: Jeg og Astrid satt oss ned for å se en film over midnatt igår, og hva dukket opp? 6 år gamle videoer der Junemor skal vise hele verden hvordan hun ordner håret sitt og bruker noen ansiktsprodukter. Hadde lagt litt tid og arbeid i de filmene tror jeg, og vi fikk oss en aldri så liten latter!

7: Laget meg middag og tenkte at når jeg bare lager til meg selv trenger jeg vel ikke å servere det så fint, så jeg puttet det bare i en kopp. Så gikk det opp for meg at jeg faktisk sitter å spiser tikka masala med en kopp som har teksten «A cup of tea makes everything better». Haha, høres nesten deprimerende ut, og jeg følte meg så sykt singel i dette øyeblikket at jeg bare måtte le for meg selv.

8: Mens jeg driver å skriver her, så ringer pappa og det er alltid motiverende å snakke med han om jobb, mål og visjoner! Så ler vi litt av at jeg er så optimistisk og har så høye ambisjoner, og han tar meg på det med en ironisk tone som at «ja, det er jo veldig god tid det». Haha. Noen kjenner meg bare for godt ♥

9: Mamma sendte bilde av en superfin strikkegenser, å spør om jeg vil ha en sånn. Kan ikke si nei til det, og heller ikke la være å bli glad av det!

10 : Jeg skal helle i badekaret, fylle det med masse skum og ta meg et deilig bad i kveld, og den tanken er bare magisk. Alltid et høydepunkt i uken det!

 

Tankens kraft

Før helgen var jeg så sliten at jeg følte jeg kunne ha sunket i et sort hull. Det var overhodet ikke noe jeg mente med det, bare litt for mange tanker og bekymringer den siste uken. Men hvem er det som styrer disse tankene? MEG SELV. Det hjelper liksom ikke å stå i det, og grave seg ned i noe mer. Slike tanker er et signal og tegn på at man MÅ gjøre noe annerledes. For min del handlet det om å hente meg inn og legge bort det jeg følte hang over meg. Så oppgaven før helgen var virkelig å ta helg. Fredagskveld ble en rolig kveld for å få slappe av og ha tid til å bare være meg. Kvelder alene skal ikke undervurderes, og for meg er dette også kvalitetstid med meg selv. Etter en god del søvn tok jeg lørdagen som den kom, men jeg bestemte meg for at den skulle fylles med ting som ga meg energi. Jammen gjorde den ikke det også! Nå sitter jeg her to dager senere og føler jeg har så mye energi igjen fordi jeg har gått inn i meg selv, vært med mennesker som gjør godt for meg og tenkt litt annerledes på ting. Helg skal aldri ikke undervurderes, og mye kan skje på noen dager. Tankene har virkelig så mye mer kraft enn man tror!

Her fra en hyggelig kaffepause med Julia tidligere i uken. Vi har nylig fått en kafé i samme bygg som vi bor, og det har alltid vært så deilig å tatt turen ditt. Litt skifte av omgivelser og catche opp over en kaffe slår aldri feil.

Og nå dere skal jeg bare ha samme mission som i går, og ta dagen som den kommer! Jeg har ikke lagt store planer, men sitter her nå med treningsklærne og skal bevege meg bort på EVO. Det gir positiv energi det også, så nå gleder jeg meg til en økt som også vil gjøre godt for meg.

Ha en super søndag, og dere –ta vare på dere selv og bruk dagen til noe som gir positiv energi ♥

 

En del av meg, men ikke hele meg

Hei dere ♥

Hjertelig takk for alle koselige tilbakemeldinger etter besøket hos God Morgen Norge og Nyhetskanalen idag. Dere er jammen meg gode! Selv om det har vært mye om stiftelsen i media siden vi lanserte den, så er det viktig for meg å vise hvem June er også. Jeg er jo så mye mer enn arbeidet mitt. Dette vet familien min og vennene mine veldig godt, men jeg håper at de utenfor min nærmeste omgangskrets også skjønner det. Selv om det er et alvorlig og viktig tema vi snakker om, så er jeg utrolig positiv og lystbetont av natur. Jeg er engasjert i så utrolig mye mer enn dette, og prøver så godt jeg kan å bruke ressursene mine til noe som kan være til hjelp for andre. Ja, jeg har et ønske om å være en foregangskvinne som inspirerer, hjelper og bidrar til noe positivt utover meg selv, men jeg har også et behov om å bare være June i blant. Senke skuldrene, ha det hyggelig med folk jeg er glad i, glemme alt av hva som skjer i verden og bare leve i det nuet som er her og nå. Hadde jeg ikke klart dette så hadde jeg heller ikke stått oppreist i dag. Heldigvis klarer jeg det ofte, og selv om jobb kan bli et tema i blant, så er det langt fra et hovedtema. Sånn vil jeg beholde det.

Jeg vet jeg burde være stolt. Stolt over hvem jeg er og hva jeg får til, men jeg ønsker ikke at det første jeg fortelle nye mennesker om er stiftelsen eller bloggen min. Det er så lett at man kan forhåndsdømme eller tenker noe annet om det enn man burde, derfor venter jeg heller med å fortelle det (så svarer jeg selvsagt om jeg får spørsmål). Etter hvert som det faller naturlig er jeg ikke redd for å åpne meg om det, men da vil jeg vite at de tenker at dette bare er en del av meg og ikke hele meg –fordi de allerede kjenner litt av hvem jeg er. Jeg tenker dere forstår hva jeg mener!

Over til en annen ting jeg har tenkt på, og som jeg gjerne vil få sagt. I et intervju jeg gjorde tidligere idag, fikk jeg spørsmål om jeg synes det var noe negativt med #MeToo-kampanjen. Det eneste jeg ser som kan være negativt er at alle gutter/menn kan bli dratt under samme kam. Jeg vet så utrolig godt at man aldri skal sette noen i bås, og jeg vet så utrolig godt at det finnes mange fantastiske gutter og menn der ute –og noen av de er jeg så heldig å ha i livet mitt. Jeg har møtt så mange fantastiske folk på veien, og har mange i livet mitt som har støttet meg gjennom både medgang og motgang. Så om det har vært uklart på noen som helst måte fikk jeg sagt det nå. Heldigvis ikke fått noen tilbakemelding på det, men jeg tar oppklaringen før den eventuelt kommer 🙂

Nå skal jeg dra for å møte broren og søsteren min. Broren min ringte nemlig i stad å kunne fortelle at han hadde lyst å spandere middag på søstrene sine! Herlighet så koselig ♥ Kvalitetstid med familien må til i blant, og jeg gleder meg til en kveld med Daniel og Malin for kan ikke huske sist vi gjorde noe slik sammen! Bra initiativ med andre ord!

 

To ord som forandrer verden

Lillesøsteren min kom hjem fra legen i sommer, og et fortvilt blikk møtte meg når hun var tilbake. Hun kunne fortelle meg at legebesøket hadde vært skikkelig ubehagelig. Hun skulle bare se på to fødselsmerker på magen, men den eldre, mannlige legen ba henne ta av seg både overdel og bh. Hun kunne ikke skjønne hvorfor hun måtte ta av seg bh’en, for fødselsmerkene var jo langt fra brystene. For legen var det visst viktig å få se hvor langt de var fra brystene hennes, uten at hun hadde noen klær på overkroppen. Det var absolutt ingen forklaring på hvorfor hun måtte gjøre det, bortsett fra at han ville nyte synet av henne og misbruke jobben sin på den måten. Hun sa hun ikke ville, men som alene i et rom med legen gikk hun med på det, selv om hun bare ville løpe ut og aldri se seg tilbake. (Dette er delt med tillatelse fra søsteren min).

Jeg kjente jeg ble forbanna da jeg hørte om det, men burde egentlig ha blitt forbanna så mange ganger før også. Jeg har selvsagt tenkt over det, men tanken om at sånne ting er «helt normale» har også slått meg, og at jeg kanskje bare er «prippen» eller «hårsår» om jeg gjør noe nummer ut av det. Men det er hverken å være prippen eller hårsår, det er bare rett og rimelig å kunne si fra om sånne ting. Bare nå mens jeg skriver kommer jeg på så mange historier jeg kan dele med dere, og dette er bare bittelitt. Jeg er bare en person, så tenk hvor ufattelig mye det er av ulike seksuelle overgrep og trakassering i denne verden. Det er pokker ikke greit, så nå tar jeg er oppgjør med dette og sier fra om det. Her er noen av alt for mange hendelser jeg kommer på:


En tidligere familievenn spurte om jeg kunne dra av meg buksa foran ham da jeg gikk i barnehagen. Jeg husker det ikke, men jeg har fått det fortalt, for jeg kom løpende opp trappa til overetasjen der mamma var for å si fra til henne. Takk og lov for at jeg skjønte dette ikke var greit, for mange barn hadde kanskje dratt av seg buksen etter en slik oppfordring fordi de ikke visste hva som var rett eller galt.

En gammel lærere sendte ofte tekstmeldinger til meg og flere av mine venninner gjennom hele ungdomsskolen. Alt med flørtende undertone og med beskjeder man aldri burde sende til elevene sine. Vi turte ikke å gjøre noe annet enn å svare, i frykt for at det ville gå utover karakterene våre. En dag hele klassen skulle gjøre noe hyggelig sammen ble det lagt sykkeltur, lunsj og uteaktiviteter til hjemmet hans. Senere i en skoletime kunne han fortelle oss at han hadde kamera på det rommet alle jentene hadde fått beskjed om å skifte på.

En tidligere kollega dro meg inn til en vegg og kysset meg ufrivillig på et julebord vi hadde. Han hadde både kjæreste og barn, og jeg synes det var så utrolig ekkelt at jeg ble presset inn i det hjørnet, ble tatt på av han og ikke klarte å gjøre noe for å unngå det. Jeg hadde aldri sendt noen signal om at jeg ønsket det, og jeg skjønte ikke hvordan han kunne ha oppfattet at dette var greit. Jeg turte ikke si fra til en kollega før lenge etterpå fordi jeg synes det var så ekkelt.

En tidligere sjef fortalte meg om sexlivet til han og kona titt og ofte, til tross for at jeg flere ganger sa at jeg ikke var interessert. En morgen når jeg kom på jobb var det bilder oppe på jobbdataen som ikke var lukket fra dagen før (han hadde hatt kveldsvakt), og dette var ikke hvilke som helst bilder, men nakenbilder av kona hans. Jeg prøvde å lukke øynene i det jeg krysset de ut. Senere samme dag spurte han om jeg hadde sett de flotte bildene som var på dataskjermen da jeg kom på jobb. Vet ikke hvor mange ganger han «beklageligvis» kom borti baken min når han egentlig hadde god plass, eller hvor mange ganger han stod å befølte utstyret sitt mens han stod å snakket med meg om jobb. Etter et halvt år leverte jeg oppsigelse, og jeg måtte spørre meg selv hvorfor jeg ikke hadde gjort det før for da var den mannen langt oppi halsen min.

Snapchat har jeg lukket, sånn at bare venner kan sende meg meldinger. Jeg skulle helst hatt den åpen for alle som er hyggelig, men når jeg daglig fikk tilsendt penisbilder jeg ikke ønsket (og nye profiler ble til etter hvert som jeg blokkerte), så jeg meg nødt til å gjøre det. Jeg har aldri bedt om et penisbilde, og hvis det skal sendes kan man i det minste spørre om man ønsker å motta på forhånd. Ikke alle som ønsker å se dette av vilt fremmede menn skjønner du! Og jeg er ikke den eneste, har så mange venninner som har opplevd akkurat dette.

Jeg har også fått flere spørsmål om hvor mye jeg skal ha betalt for å sende nakenbilder eller for å ha sex med noen. Kan virkelig ikke skjønne hvilken signal jeg har sendt for at noen tør å spørre om noe slik. Kan heller ikke skjønne hva som får folk til å bli sinna og frekke om jeg ikke svarer eller svarer avvisende. Driver nemlig ikke en sånn type business jeg, og det er jeg stolt av!

Det burde være unødvendig å skrive at jeg ikke er «allmannseie», og foretrekker bare nærkontakt med noen jeg viser gjensidighet til og er trygg på. Tydeligvis mange som trer over grensene til andre uten å ta hensyn til at det faktisk er noen som blir berørt av det. Dette gjør de av grunner jeg ikke kan forstå, men vil tro det ligger et maktbehov der for å heve seg selv, tilfredsstille seg selv og/eller for å få og få andre til å føle seg mindre verdt. 

Nå håper jeg at det kan bli mer bevissthet rundt dette, og at vi kan snakke mer åpent og akseptert om det. To ord har nemlig forandret verden i en positiv retning de siste døgnene. Nemlig «Me too». To ord som gjør det lettere å åpne seg om det. To ord som kan gjøre at vi føler oss mindre alene. To ord som kan fortelle så mye. To ord som kvitter oss med mye skam. Og to ord som kan spre fellesskap og en stor lettelse -for så mange! De to ordene har blitt viktig for så mange, og kommer til å bli det for så mange flere også. 

Et usnakket problem er mye lettere å snakke om, og det er på høy tid for det skulle jo bare mangle. Seksuell trakassering og overgrep er noe som er hverdagslig for så mange, og det skal ikke være sånn at man skal oppleve det som «normalt» eller se på det som normalt. Det er på tide vi står sammen og sier fra om dette. For nok er nok. Det er faktisk ikke greit og vi kan ikke fortsette å «la dette gå». 

 

Høstnytt

Jeg og Julia har startet dagen med hjemmekontor, og selv om vi sitter konsentrert bak hver vår skjerm er det godt å ha noen å sparre med og kunne veksle noen ord med innimellom. Ofte jeg føler meg litt alene på disse dagene, men nå er det plutselig veldig hyggelig, og det går minst like effektivt.

I går kveld fikk jeg lyst å oppgradere garderoben litt og handle litt nytt til høsten. I fjor høst kjøpte jeg jo ingenting nytt siden jeg var på reise, og det er ikke mye shopping som har blitt gjort det siste halvannet året, men nå måtte litt nytt til og jeg tenkte å dele noen av innkjøpene med dere, så kanskje dere også får litt inspirasjon. Alt fra min favoritt på nett, nemlig Nelly.com. Finner alltid så mye fint der! For noen uker siden bestemte jeg meg for å dra innom alle butikker og kjøpesenter i Oslo Sentrum for å shoppe, men fant jeg noe særlig? Nei! Typisk når man bestemmer seg for å shoppe, haha. Mye mer gøy med nettshopping der man har så mye samlet, bedre oversikt og ja –så så mye fint og fristende.

1: Kåpe fra Vero Moda / HER / 549,-   2: Gul kjole fra NLY Trend / HER / 299,-   3: Blå Kjole fra NLY Trend / HER / 299,-
4: Sko fra NLY Shoes / HER / 299,-   5: Veske fra NLY Accessories / HER / 399,-   6: Armbånd fra Marc Jacobs / HER / 699,-

1: Bukse fra NLY / HER / 299,-   2: Bag fra Day Birger et Mikkelsen / HER / 349,-   3: Parkas fra NLY Trend / HER / 799,-
4: Sko fra VANS / HER / 749,-   5: Parfyme fra Dolce & Gabbana / HER / 560,-   6: Lue fra Adidas / HER / 269,-

1: Genser fra NLY Trend / HER / 179,-   2: Skjørt fra NLY Trend / HER / 119,-    3: Kjole fra Sisters Point / HER / 314,-
4: Sko fra Bianco / HER / 799,-   5: Skjørt fra NLY Trend / HER / 199,-   6: Lys fra Voluspa / HER / 159,-

1: Body fra NLY ONE / HER / 299,-   2: Body fra NLY One / HER / 349,-   3: Hårstrikker fra NLY Accessories / HER / 59,-
4: Sko fra NLY Shoes / HER / 399,-   5: Veske fra By Malene Birger  / HER / 2999,-   6: Solbriller fra Ray Ban / HER / 1499,-

 

Høydepunkt

Mandag ♥

På søndagskveldene har jeg alltid en liten oppsummering for meg selv i hodet. Legger meg på puta og tenker over hvordan uken har vært og hvordan den neste blir. Alt for ofte tenker jeg at disse ukene går så alt for fort, og noe som slår meg ofte «alle disse dagene som kommer og går, ikke visste jeg at de var selve livet». Det er jo positivt at man ikke føler tiden står stille og at det går fremover, men noen ganger skulle man ønske man kunne stoppe litt opp. Her er hvert fall noen høydepunkter fra uken som gikk:

– Utdeling av Jenteprisen der stiftelsen var nominert, og jeg var så heldig at flere av mine nærmeste venninner kom for å bli med for å få en fin kveld sammen med meg. Erika tok barnefri og Julia kom fra Bergen, det i tillegg til at Astrid ble med og noen andre venner også. Hyggelig altså!

Julia kom fra Bergen og Glenn fra Molde. Sjelden jeg ler så mye som jeg gjør sammen med de, og selv om det er lenge siden vi har samlet trekløveren nå, så er det alltid det samme som sist gang.

– Etter jeg begynte å trene på EVO Fitness har jeg også fått meg den beste PT’en jeg kunne tenke meg! Synes hver time er et høydepunkt i selskapet til Anette. Selv om det er hardt, så blir det både latter og store smil under hver trening. Denne uken hadde vi en styrkeøkt på onsdag og i går møttes vi for trappeløp. Utrolig gøy og jeg gleder meg allerede til neste time!

– Norges mest eksklusive helaften med biff på The Flying Culinary Cirkus. Anbefaler virkelig alle og ta turen dit for en hyggelig og opplevelsesrik kveld! Dro med Julia og Andrea på matkurs og ikke minst fantastisk treretters med kveite til forrett, biff til hovedrett og sjokoladefondant med sorbet av norske jordbær. Naaam!

– Konsert med Eva Weel Skram på Sentrum Scene med Tomrefjord-jentene. Lovise hadde bursdag dagen før, så dette ble 1. kveld av feiringen av henne, og dagen etter tok vi den 2. bursdagsfeiringen med tapas sammen med 11 fine jenter før de andre dro ut. Ble bare en bitteliten tur innom for min del, men veldig hyggelig så lenge det varte!

– Bare samle venner i sofaen, se på serier og la praten flyte løst. Du verden så koselig vi har det her, og så hyggelig det er å gjøre noe uanstrengt sammen.

Har vært flere møter og andre oppturer, men dette var hvert fall en oppsummering! Selv om det ikke er så mange store «happenings» den kommende uken som forrige, så er jeg helt sikker på at denne uken også blir utrolig fin! Håper alt er bra med dere ♥