Dette må dere slutte å overanalysere

Det er ingen hemmelighet at vi ofte kan være vår verste fiende. Jeg har flere ganger spurt meg selv hvorfor, og du har garantert gjort det samme. Vi burde bare akseptere ting som det er, være fornøyd med oss selv og det vi har, men så enkelt skal det ikke være. Skal ikke legge skjul på at jeg kan overanalysere selv i blant, men som regel holder jeg ikke disse «analysene» for meg selv. Gode venner som kjenner meg ut og inn sier ting som det er rett fra levra, og ingenting holdes tilbake. Da er den «analysen» ute av verden, så ler vi av det så det kjennes godt nedi magen.

Men hva gjør slike overanalyserende tanker med hodet ditt? De er altoppslukende, slitsom og jeg skal love deg at de i lengden er forstyrrende for ditt eget ve og vel. For i stedet for å bare akseptere ting som det er, så skal man se på det fra alle vinkler og perspektiv, kroker og kre det er mulig å finne. Men du glemte kanskje en ting? Det du overanalyserer har som regel utgangspunkt i noe du deler (eller ikke deler) med en eller flere personer. Ofte starter man å overanalysere allerede når noen stirrer deg inn i øynene. I stedet for å se inn i de øynene å konfrontere vedkommende med det som allerede begynner å bygge seg opp under topplokket, så ser man til side, undersøker og lager avhandling og mulige begrunnelser på hva dette er, skal være eller kan være. Vi kan lage våre helt egne fasitbøker ut av alle mulige situasjoner, selv om det er noe så meningsløst som et forbigående blikk.

Vi er nok mange som har fått en master i analyse, blitt store debattanter (i eget hode eller sammen med jentegjengen) og dronninger/konger av andres meninger. Likevel ender hver og en av oss opp som noen «fanger», for disse analysene som vanligvis ikke har noe med sannheten å gjøre trekker en ned. De holder tilbake den fantastiske friheten vi kan tillate oss selv å ha, om vi bare lar negativitet fly bort fra kropp og sinn. Jeg vil tørre å påstå at å overanalysere er en grobunn til negativ tankegang.

Kanskje har du noen som støtt og stadig gir deg noen kompliment eller smiger, og det var egentlig bare for å være hyggelig, men i ditt hodet har personen allerede blitt forelska. Faktisk hodestups forelska. Eller kanskje du er den motsatte, som får gjentatte klare og tydelige signal på at vedkommende er interessert, men man klarer ikke å innse det og finner unnskyldninger for hvorfor han ikke kan være det. Har du noen gang tenkt på at unødvendige detaljer kan ødelegge sjanser for  lykke? Og hvor unødvendig er ikke disse forelskelsene som skjer under «små tekniske ferdigheter». Jeg tror dere kan knytte dette opp til noe i eget liv, og kanskje går det opp et lys for deg som sier «shit, så unødvendig». Jeg må bare le de gangene jeg har tatt meg selv i å gjøre det, men takk og lov for at jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet det er feil. Har man ikke den selvinnsikten kan dette raskt bli skummelt.

Vi må slutte med dette og ta et nok er nok-oppgjør med oss selv hver gang vi begynner å overanalysere, dechiffrerer tekster i ord som ikke en gang eksisterer og situasjoner som aldri har skjedd. Vi må slutte å snu gledelige ting til negative handlinger som aldri har funnet sted. Vi må slutte å lage scenarioer som ikke er nødvendig å gråte over, fordi det ikke en gang fortjener en tåre. Vi må slutte å ødelegge ting som forhåpentligvis kunne vært så bra. Vi må slutte med å desillusjonere for det kan sammenlignes med å sette et kvelertak på seg selv. Det blir ikke bedre før vi slutter å overanalysere. Vær så snill, ikke fjern deg selv fra øyeblikket, men nyt det!


DETTE MÅ DU SLUTTE Å OVERANALYSERE

1. Tekstmeldinger du har mottatt

«Hei, hva skjer?». Hvor mange ganger har du ikke fått denne meldingen og spurt «Hva vil han/hun nå?». Er meldingen fra en gutt så er de sjeldent kompliserte, og hvis det er noe de har i tankene så kan de raskt sende en melding med den setningen. Men det de har i tankene er neppe det samme som du tenker de har i tankene. Ikke bruke mange timer før du svarer, bare svar. Svar det som treffer deg og trykk på send. Du trenger ikke å høre med hele jentegjengen på forhånd eller skrive 20 utkast i notatene dine. Så skriv et svar og send. Så enkelt er det.

Her kan jeg ta en liten historie som skjedde for bare en uke siden. En god kompis sendte en melding «ta en kaffe snart?». June, smart som hun i øyeblikket var, skrev tilbake «har det skjedd noe?» Jeg så for meg at nå var det slutt med han og dama, han trengte å snakke og få et ståsted fra jenteperspektiv. Var ikke det vet du. «Ingenting har skjedd. Bare lenge siden vi har hengt, og jeg vil henge med deg». Hahah, godt vi kan le litt ekstra på min bekostning i det minste! 

2. Tekstmeldinger du har sendt

Å velge mellom «hei» og «hallo» burde ikke være så forvirrende. Hvor mange ganger har du ikke sendt en melding og kommet på ti andre meldinger du heller burde ha sendt. Du kan ikke endre på en melding når mottakeren allerede har lest den, så spar deg for å tenke på meldingen etter den er sendt. Du tjener absolutt ingenting på å bekymre deg for hva du sa, ikke sa eller hva du burde ha sagt. I motsetning av deg selv, så overanalyserer mottaker sjelden meldingen på samme måte som deg.

Her kan jeg også ta et eksempel fra meg selv. Hvor mange ganger har ikke vi jenter (og jeg) sendt et utkast av en melding for å få sett det i et perspektiv fra noen andre. Det gjorde ikke den meldingen enklere å sende, for plutselig er en liten fjær blitt til ti store høns –som du ikke klarer å kvitte deg med helt med det første. 

3. Tekstmeldingene du aldri fikk

Du klikker på hjemknappen (for femtifjerde gang denne dagen) i håp om at en rød prikk med et tall på står i høyre hjørnet av appen. Ikke det nei. Du dobbeltsjekker likevel både meldinger, Facebook, Snapchat ooog Instagram i håp om at du har oversett noe. Skuffelsen inntreffer. Han har ikke skrevet på flere dager og nå føles det som ditt problem. Du begynner å fundere på hva den tomme skjermen til enhver tid betyr. Jeg skal fortelle deg hva det betyr, sånn dønn ærlig og den harde brutaliteten: Få deg et liv! Fokuser på viktige ting, heng med venner som får deg til å glemme telefonen, ta deg en treningsøkt og ha det gøy. Kanskje blir du litt mer spennende og før du vet ordet av det får du også en overraskelse opp på skjermen.

4. Drink vs. middag

Noen venninner sier «drink, det er jeg lett med på», «middag det er kleint». Så har jeg de som er helt motsatt også. «Drink, da vil han bare møte meg med alkohol i blodet og ha meg med hjem». «Middag, ja, takk! Da er han en ordentlig type». Vel, ikke la dette spørsmålet definere hva han er ute etter eller ikke. Kanskje hadde han allerede spist middag denne dagen og ville spontant møte deg casual for en god samtale over et glass. Og noen vil faktisk vente litt lengre før man tar en middag. Så ikke lag deg opp tanker og meninger utifra dette spørsmålet, for det trenger virkelig ikke å ha noe å si.

5. «Den samtalen»

Når skal vi ha den? Hva betyr det om vi ikke har den? Kanskje vi egentlig hadde den?

Vel, føler du at nå må du ta den, så ta den da vel! Ikke gå å utsett, vent og funder på når det riktige tidspunktet er. På dette punktet vet jeg at det ikke bare er jentene som overanalyserer, men også gutter om det har begynt å bli seriøst. Mitt råd er å bare ta den, og uansett hvordan den går så sitter du med flere svar enn du gjorde på forhånd. Men duuu, ikke ta den etter et par dater eller etter dere har endt opp i samme seng første gangen. Det er ikke noe å forhaste seg over, med mindre han har gitt deg noen kjønnssykdommer du helst skulle vært foruten og du har et håp om å være eksklusiv.

6. Skoene dine

Fordi du tror absolutt alle på et utested stirrer på skoene dine… Nei, du trenger ikke å prøve ti par sko og sende snapper til venninnene dine på forhånd om hvilket par du bør velge. Bare ta på deg de skoene du føler for, og jeg skal love at det er utstrålingen, selvsikkerheten og hvor komfortabel du føler deg som fanger blikket til de andre.

7. Kompliment

Han sa bare jeg var søt, ikke fin…

Et kompliment er et kompliment så ta det til deg og ikke begynn å sammenligne det med hva komplimentet kunne har vært. Det kan være et stort steg for noen å si det høyt, så sett pris på det og vis det!

8. Likes på sosiale medier

Hun likte ikke Instagram-bildet mitt, er hun sur?

Dette er hodebry! Både tanken av hvem som har likt ditt bilde og hvem som har likt andre sitt bilde. Det finnes muligens ingen annet sted det er mindre bortkastet å overanalysere ting enn på sosiale medier.

Jeg for eksempel, scroller ikke alltid gjennom hele feeden på Instagram. Det er ikke alt jeg får med meg, og det er ikke sånn at jeg klikker meg inn på profilene deres manuelt for å sjekke ut hver dag. Annen hver måned typ kommer jeg på at nå må jeg sjekke hva mine nærmeste har lagt ut, så liker jeg alt jeg ikke har sett. Haha, det har på en måte blitt litt min greie med vennene mine, og jeg får som regel høre «nå har du runda di June, haha».

9. Responstid på meldinger

Nå har det gått fem minutter, «han er så over meg». Eller kanskje du ikke fikk noe svar? Hør på deg selv da, og var det egentlig noe å svare på?

Hvis noen vil spille et spill og se på klokka for å vente så og så lang tid for å gi et svar, så er de tapere spør du meg. Bare svar når man kan, og det er mer enn bra nok. Plutselig sitter man i et møte, får en telefon eller noe som var viktigere ble prioritert, det trenger på ingen måte å bety «ikke interessert».

10. Opp og ned-humør

Hvorfor er jeg lei meg? Hvorfor skal noen få påvirke humøret mitt på denne måten? Vel, svaret er at man overanalyserer. Slutter man med det så skal jeg love at det blir mer stabilt. Vær selvstendig du! Selvsagt skal man få lov å bli påvirket om noen man er glad i skuffer eller behandler en dårlig, men husk at du er den viktigste personen i ditt liv, og ikke vedkommende som aldri ga noe mer livstegn og kanskje gikk glipp av hvor fantastisk du er!


Regla kunne vært lang, men jeg føler dette er noen av de punktene som flest kan kjenne seg igjen i. Jeg føler meg ganske så ferdig med overanalysere nå altså, og dette innlegget fikk meg bare til å innse hvor dumt og bortkastet det faktisk kan være.

 

Det er en grunn

En rus av lykke, endorfiner, positivitet og energi strømmer over deg. Det er egentlig ikke planlagt eller meningen, men plutselig står han der. Når du minst venter det. Et hei blir til en lang og dyp samtale. Den personen man ikke trodde fantes, er blitt til realitet. Dere har mye til felles, føler dere er på bølgelengde, finner hverandre interessante og best av alt, det virker gjensidig. Det å ta hverandre i hånden føles som noe dere hadde gjort titusen ganger før, selv om det egentlig er første gang.

Kanskje du kommer inn døra til venninna di når kvelden er omme, sier du har blitt forelska siden sist. Kanskje forteller du deg selv at dette er for godt til å være sant. Kanskje skulle du ønske at det kysset aldri tok slutt.

Morgenen etter spør man seg selv om det faktisk var noe, eller om det lille eventyret gled inn i en rekke andre fyllehistorier. Det var bare tanken som slo en, og den ble glemt like fort. Dere er begge opptatt og tiden strekker ikke helt til, men likevel blir et møte til to. Dere oppdaterer hverandre på hvordan dagen har vært, og helt spontant møtes dere igjen. Når dere skiller lag smiler dere for dere selv. Dere smiler i skjul begge to. Bak tanken på latteren til hverandre, bak telefonskjermen når en ny melding dukker opp og det fine smilet er også med inn i nattesøvnen.

Kunne noen ha hele denne pakka? Kunne også det uperfekte bli perfekt? Kunne man falle pladask, når man ikke ønsket det? Plutselig ville man bare se på én. Tenke på én. Være med én.

Man ville bare se inn i de øynene. Ha samtaler som aldri ble tom for ord. Ha nærkontakt. Vite at alt er bra med vedkommende, og fortelle at alt er bra selv. Man møtes igjen, enda en gang, og man innser at man har fått en venn. En venn man ikke vil være foruten.

Det føltes så naturlig å være ærlig, blottlegge seg å fortelle ting som det er. Upyntet og dypt fra hjertet. Man fortalte seg selv at vedkommende kunne komme nær, men ikke alt for nær. Kommer noen for nær vil man skremme de bort, men det som var å skremmes av ble likevel fortalt.

Det er en grunn til at man burde bremse litt ned, og ikke kjøre i hundre kilometer i timen i en svært lang distanse. For kanskje overser man noe på veien, ser seg blind eller at man ankommer destinasjonen før man egentlig er klar for det. Det er en grunn.

 

De helt spesielle vennskapene

Akkurat nå sitter jeg alene, og føler meg litt alene. I slike stundet tenker jeg veldig på de som er nær, og den siste tiden har jeg tenkt ekstra mye på de og vært så takknemlig for det vi har sammen. De har vært der lenge, og veldig sjeldent slipper jeg nye til. Bare det å åpne meg for helt ukjente mennesker er for meg vanskelig. Jeg kan virke åpen, jeg kan virke dønn ærlig og jeg bryr meg oppriktig om alle. Likevel så skal det mye til før noen slipper til hos meg, sånn ordentlig inn. De aller fleste nære vennene jeg har i livet mitt, har jeg hatt med meg siden barndommen og vi har kjent hverandre i veldig mange år. Av den grunn har jeg også mange bestevenner. Ønsker ikke sette noen over noen andre, fordi de alle er så ufattelig viktig for meg. Jeg har tenkt noen ganger langt frem i tid og hva jeg skal gjøre den dagen jeg skal gifte meg og velge forlover, for det må jo nesten bli mange, haha! De som står meg nær kjenner meg ut og inn, og jeg vet at jeg skal ha de med meg resten av livet også. Bare jeg tenker på de, så blir jeg rørt for disse vakre menneskene er en så stor del av meg. Vi trenger ikke snakke hver eneste dag, men vi vet at vi bare er en telefon unna og når vi møtes så er alt akkurat sånn det skal være. Noe jeg har hatt med meg som visdom siden barndommen er at det ikke er penger som gjør et menneske rik. Det som gjør en rik er god helse og helt spesielle og nære relasjoner til venner og familie ♥ For litt siden fikk jeg et spørsmål fra en bekjent, «hvor mange bestevenner har du egentlig, June? Jeg trodde folk bare hadde en bestevenn?». Vel, for meg føles det utenkelig, og hvem avgjør at det bare skal være en person som er aller best? Det er kun opp til en selv, og jeg føler som sagt ikke for å sette noen foran noen andre. Jeg er så heldig som har disse gode vennene, og med de så er jeg på en måte ikke alene selv om jeg i blant kan kjenne på det og savner å ha de der samlet hele gjengen.

Rekkefølge etter når vi ble kjent:

Inga-Sofie: Hun som har vært med meg lengst som venninne i livet, er Inga-Sofie. Vi møttes som 6 åringer på førskole, og ble sittende på samme skolebenk. Etter det har vi vært bestevenninner, og det i 20 år nå. Jeg tror både lærere og medelever hatet og elsket oss, slik vi slo oss sammen, var stae og fant på så mye rart! Må le av alt vi har gjort av rampestreker, impulsive påfunn og delt av opplevelser. Hun bor på andre siden av jorden nå, og vi får ikke sett hverandre like mye som ønsket, men hver gang vi ringer og sees så oppdaterer vi hverandre på alt og får sagt det vi ønsker å si. Jeg har så mye å takke denne jenta for, ikke bare minner, men at hun sier ting som det er rett ut og er den beste vennen man kan tenke seg. I fjor sommer var det veldig mye som ikke var bra i livet mitt. Jeg hadde vært langt nede i mange måneder, men da Inga-Sofie tilbrakte sommeren i Oslo fikk jeg snudd dette og til tross for omstendighetene ble sommeren helt fantastisk, og det trodde jeg faktisk ikke var mulig. Gode venner er den beste medisinen man kan få, og da spesielt noen som kjenner deg som ingen andre.

Astrid: Siden vi ble en jentegjeng har jeg og Astrid kjent hverandre. Det startet på ungdomsskolen, og på videregående hang vi mye og ble bestevenninner. Det er mye som har skjedd i livet mitt, som jeg skulle ønske ikke rammet henne og det har jeg også hatt vondt av. Nå velger jeg å se tilbake på det og tenke at det har styrket oss begge. Gode venner må gjennom både medgang og motgang, og relasjonen til hverandre blir bare sterkere i slike tider. Vi er sånn på bølgelengde og på mange områder er vi veldig like. Astrid har så mye humor, glede, positivitet og ikke minst gode råd å gi. Hun er tvers gjennom god, og ønsker alle det beste. Nå ser jeg skikkelig frem til å finne drømmeleiligheten med henne og ikke minst bli samboere! Overbevist om at vi har utrolig mye gøy i vente.

Jentene: Inga-Sofie, Astrid, Ingrid, Cecilie, Lovise, Kristine, Birgitte og Eline! Kjæreste dere, dere er på en måte stammen i livet mitt i tillegg til familien. Dere støtter og er der i både godt og vondt. Vet det er få jentegjenger som klarer å holde så tett sammen i så mange år. Vi har fulgt hverandre i mange faser av livet på både godt og vondt, og står fortsatt støtt sammen. For en trygghet det er å ha dere, samtidig som jeg ikke tar det for gitt. Vi har egen gruppe på både Snapchat og Facebook, og det er få vennegjenger som er så oppdatert på livene til hverandre som det vi er. Skulle ramset opp hver og én av dere, men da blir dette innlegget langt (får heller dedikere et eget innlegg for dere senere), for jøss så mye vi har fått delt opp gjennom årene. Vi har delt våre vanskeligste stunder, men også våre beste. Jeg ser ikke mørkt på å bli gammel med dere som venninner, for jeg vet at vi kunne ha laget fest på gamlehjemmet hver eneste dag.

Julia: At hver vår blogg kunne føre til et så sterkt og langt vennskap er bare helt fantastisk å tenke på! Vi startet med å kommentere bloggene til hverandre da jeg var 16 år og Julia 14 år. Kommentarer ble til en kakao, og da var det gjort. Vi fikk så god kjemi og etter det startet et helt spesielt vennskap. Da jeg flyttet til Ålesund kom Julia ikke lenge etter, og hun stilte opp som at hun fortjener en gullmedalje. I tøffe tider har vi alltid klart å ha det veldig gøy også. En venn som Julia får en til å glemme det som er vanskelig og bytte det mot mye latter, humor, glede og mange oppturer. Alle fortjener en venn i livet som henne! Hun er den venninna jeg snakker med mest i telefonen, hun er den som er mest spontan og som får ting til å skje før man vet ordet av det. Ser sånn frem til fortsettelsen på dette vennskapet og alt vi skal få oppleve, utrette og få dele sammen. Kan ikke få takket henne nok for at hun støtter opp, tør å gå mot strømmen og ikke minst har vært der gjennom tykt og tynt. Så stolt over å kalle denne jenta bestevenninna mi!

Glenn: Kommer aldri til å glemme første gangen jeg så Glenn. Han gikk mellom to jenter forbi meg på et kjøpesenter, og jeg tenkte at jeg ville være en av de jentene. Jeg stalket han sikkert hver dag etterpå sammen med alle andre jentene i klassen min, haha. Ikke lenge etter møttes vi gjennom Julia og det var plutselig vi som gikk på hver vår side av Glenn. I mange år nå har jeg sett på Glenn som min aller beste kompis, og det vil han alltid være. Selv om vi ikke sees eller snakkes like ofte som før, så er det alltid det samme når vi først tar en telefon eller møtes. Kommer aldri til å glemme bursdagsfeiringen vår i fjor og alle de fine minnene vi har fra da vi var samboere, så ser jeg veldig frem til alt vi skal dele videre i livet også. Forhåpentligvis flytter Glenn til Oslo snart, og da venter mange flere oppturer!

Erika: Denne jenta beundret jeg fra første sekund jeg så henne. Hun er så ufattelig vakker både på innsiden og utsiden. Vi ble også kjent gjennom bloggene våre, og da jeg flyttet til Oslo avtalte vi et møte som etter hvert ble til flere. Det var først da vi begge gikk gjennom hvert vårt brudd at vi ble ordentlig bestevenner. Jeg var nylig ferdig med skole, og hadde nå hverken jobb eller sted å bo. Erika strekte ut hånden og var verdens beste hjelp! Hun kom kjørende for å hente meg morgenen etter å sørget for at jeg fikk masse kjærlighet, pleie og en fin tid. Det ble i tiden fremover flere spontane turer og opplevelser, og jeg ler meg fortsatt skakk ihjel av flere av mye vi har delt sammen. Dagen jeg flyttet inn på rommet i kollektivet hennes var hun på date, og jammen møtte hun ikke drømmemannen! Er så glad for at Thomas og nå lille Willem har blitt en del av Erika, og når jeg er med de føler jeg meg som en del av familien. Erika og Thomas vet alt om meg, og de har også holdt ut med meg gjennom tider jeg helst skulle vært for uten nå, men nå ler vi bare av det og spøker om det hver gang vi møtes. Haha. De gir så gode råd, og jeg vet at vi alltid kommer til å ha et nært forhold. Mune som de så fint kaller meg, hadde ikke vært det samme uten disse fantastiske menneskene!

Andrea: Det siste året har jeg vært så heldig å bli godt kjent med Andrea og søsteren hennes Jeanette. De har blitt nære personer, og vi har hatt en reise sammen jeg vil si er helt spesiell. Det har vært så mye som har skjedd siden august i fjor, og jeg kan ikke vente til fortsettelsen og alt det vi skal få til. Etter jeg møtte Andrea var det som jeg fant venninna jeg hadde savnet i mange år, og nå kunne vi stå sammen og dele bagasjen vår med forståelse. Det gjorde så ufattelig godt at ord ikke kan beskrive det. Så stolt og takknemlig for at vi har skapt Vi Tror Deg-Stiftelsen sammen, og jeg vet at dette bare er begynnelsen på et helt spesielt vennskap og samarbeid.


Vennskap er så fint, og jeg er så heldig å ha disse gode vennene og mange flere i livet mitt! Uten de hadde ikke jeg vært der jeg er i dag, så jeg har mye å takke de for ♥

 

Uken som gikk: 24

Akkurat nå: 
Innså jeg at jeg blogget alt for lite forrige uke, så jeg fikk et lite stikk i magen av dårlig samvittighet. Det skal bli mer prioritert denne uken, til tross for at jeg har en del på planen. Ellers startet dagen tidlig, og da jeg kom hjem sank jeg ned i sofaen på terrassen, oppdaterte meg på den siste uken med Skam før jeg begynte å jobbe litt igjen.

Ukens høydepunkt:
Det første jeg tenkte på nå var lørdagskvelden med Astrid. Jeg har ikke ledd så mye på en evighet, og det kjentes i magen lenge etterpå. I blant er det ikke de «større» tingene, men faktisk de små, som bare det å få en skikkelig latterkrampe og ha en rolig kveld der man bare slapper helt av og koser seg uanstrengt.

Andre høydepunkter:
Samle hele familien rundt middagsbordet når jeg var hjemme, og få servert steinovnsbakt pizza av lillesøsteren min og kjæresten. Holde foredrag, og ha gode samtaler i etterkant av det. Så er jeg glad i dette bylivet også, så det var godt å komme tilbake til Oslo og det som ventet her. Fredagskvelden var også gøy med en bitteliten tur ut. Ikke minst bursdagsmiddag og litt feiring av Astrid i går.

Ukens nedtur:
Haha, jeg må bare le av det nå, men jeg var litt (egentlig veldig) hormonell på fredagen. Kom hjem fra en visning og så fikk jeg en skikkelig klump i magen, tørket noen tårer og alt føltes galt. Ligger litt mer mellom linjene her, kremt. Så gikk det et par timer og jeg spurte hva i verden det egentlig var å deppe over. Alt løser seg, og heldigvis skjer dette meg så sjeldent at jeg ikke husker sist gang.

Ukens matopplevelse: 
Vi dro på Mother of India for å spise bursdagsmiddag i går, og indisk er sånn jeg ikke kunne ha spist hver dag, men når jeg først spiser det –naaaam! Utrolig godt, og ikke minst hyggelig selskap.

Ukens kjøp:
To nye bøker i samlingen, og jeg har allerede begynt på den ene og blitt litt fanget. Fortsetter det sånn så får den en aldri så liten omtale her på bloggen også.

Ukens musikk:
Kamferdrops – Jag trodde änglarne fans
Sean Paul, Dua Lipa – No lie
Florence + The Machine –You’ve Got The Love

Ukens gode initiativ:
Det har vært noen møter gjennom Vi Tror Deg-Stiftelsen. Jeg har taushetsplikt, så skriver ikke om det her med mindre det er ønske om det og vi lager avtaler om noe som skal publiseres. Hver gang etter disse møtene sitter jeg med en skikkelig god følelse, til tross for at det selvsagt er tøft og se mennesker som er i en situasjon jeg kjenner meg veldig igjen i. Jeg har alltid hatt et behov for å kunne hjelpe, og jeg føler dette er en av de beste måtene jeg kan bidra på.

Ukens tanke: 
At jeg bare skal ta ting som de kommer. Dette har jeg feilet på mange nok ganger, og nå føler jeg det sitter bedre enn noen gang.

Den kommende uken:
Nå i begynnelsen av uken er det mye gjennom stiftelsen. Får jeg litt ledig tid blir det bokskriving og hente seg litt inn, for nå kjenner jeg energien må opp! Hadde også en telefonsamtale med Julia i går kveld, og hun ville gjerne til Oslo i helgen, så da krysser jeg fingrene for at hun kommer for da er det alltid noe gøy på planen.

 

Søndagstanker

Det er noe med meg og søndager og skriving. Selv hvor trøtt og sliten jeg føler meg akkurat nå, så klør det i fingrene for å få delt noen ord her. Denne dagen har gitt inntrykk, på både godt og vondt. Etter et helt spesielt møte, så gikk jeg hjemover å tenkte på hvor mye jeg satt inne med som måtte deles. Jeg rakk ikke å skrive da dessverre, men tar igjen litt av det nå. Tenker å samle det opp i et dokument og dele med dere senere i uken. I morgen kommer jeg nok til å sitte med en stor klump i magen, tårer i øynene, men også mot. Mye vil nok komme tilbake til meg, og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å ha det etterpå. Livet er merkelig sånn. Jeg har i stor grad sluttet å forutse ting, for det ender bare med at det ikke ble akkurat som jeg trodde eller håpet på. Det er mye bedre å bare møte det uten å ha noen bilder eller tanker i hodet, om dere forstår hva jeg mener? Alt skapes mens de blir til, så kan jeg få alt av tanker og følelser ut av hodet mitt etterpå. På den måten blir hodet klart og det står ikke i veien for noe annet.

Svevende, men bare å få ned litt av alt det som føles svevende gjør godt, så får man sove ekstra godt også. Nå skal jeg åpne en splitter ny bok som jeg fikk anbefalt. Lese noen sider og så sovner jeg nok før jeg vet ordet av det. Og dere, jeg har det veldig bra, selv om jeg kanskje ikke ga utrykk for det nå. Bare litt ekstra tankefull.




Astrid har hatt bursdag i dag, så startet dagen med å overraske henne med en bursdagsfrokost. I kveld har vi vært en gjeng å spist indisk for å feire henne også. Superkoselig! Håper dere har hatt en herlig helg ♥

 

God helg a!

Woop! Fredag og helg dere! Selv om jeg jobber litt hver eneste dag (uansett hvilken dag eller dato det er), så gjør det noe med en når fredagen kommer. I går kveld kom jeg tilbake til Oslo også! Jeg har bare hatt noen småærend rundt om i byen i dag og nå er jeg snart klar for en visning. Begynner å småstresse litt med å finne leilighet til 1. august nå, men så tenker jeg at det må jo bare ordne seg for to snille jenter. Skal bo sammen med Astrid, og vi er like gira på å finne drømmeleiligheten begge to nå. Rop gjerne ut om du vet om noe ledig i Oslo sentrum. Vet det ikke er alt som blir lagt ut på finn.no, så krysser fingrene for at det kan hjelpe å skrive det her også.


Når kameraet ikke har fått noen nye bilder siden sist, så blar jeg gjennom bildene fra jorden rundt-reisen, og der dukker det alltid opp noe som jeg ikke har delt. Haha! La ut en filmsnutt fra helikopterturen jeg tok over Fraser Island på Instagram i stad også, og fikk et stort smil om munnen når jeg tenkte tilbake på det. Her fra surfecamp i Bali, og dit vil jeg definitivt tilbake en gang. Bali altså, for et sted. Alle burde ha det på lista si over steder å besøke ♥

Ha en god helg så lenge, så snakkes vi plutselig!

 

Kan jeg ha det så bra?

Jeg har hatt det så bra dette året at hodet mitt er i beredskap for at det skal snu. Det er nesten sånn at jeg ikke forstår det, for kan jeg ha det så bra? Kan livet være så bra? Det virker litt surrealistisk når man har vært vandt til å kjempe og ha overlevelsesstrategier i stedet for å faktisk bare nyte, sette pris på og være til. Det er jo slik det egentlig bør og skal være, og slik unner jeg alle å ha det –inkludert meg selv.

Når jeg ser tilbake på livet mitt siden tidlig tenårene, har det nemlig alltid vært noe som har vært med meg og gjort hverdagen vanskeligere. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt en lang periode der ting har vært så bra som det er nå. Nå føler jeg livet smiler og at jeg er helt fri fra det som har vært med meg i mange år. Om det er deilig? Jeg har ikke ord for hvor deilig det er! Nå må jeg bare lære meg å nyte det, og ikke se for meg at noe snart kommer i veien for å ødelegge nettopp dette.

De siste ukene har jeg tenkt at jeg nå skal jeg gjøre det beste ut av disse ukene før jeg faller høyt igjen. Jeg så for meg den ene vonde situasjonen etter den andre, og at dette kom til å ramme meg. Likevel skulle jeg ikke ta noen sorg på forskudd. Den ene hendelsen jeg så for meg, fikk jeg avkreftet i går og det var en stor lettelse og det gikk ikke helt opp for meg før senere på kvelden. Det gjelder å gjøre det beste ut av det man har, og når man føler alt er bra så må man jo bare nyte det og ikke se for seg gitte farer som ikke er en realitet.

Glenn sa til meg for fire dager siden «2017 føler jeg er ditt år June». Erika sa til meg tidligere i dag «nå er det din tur å skinne, June». Og som Julia sa til meg «dette må du bare nyte for alt det er verdt». Tenk å være så heldig å ha så gode venner som ønsker en så godt, støtter en gjennom både medgang og motgang og som jeg har fått så sterke bånd til.

Grunnen til at hodet mitt er i beredskap og tenker at dette kommer til å snu, er nettopp fordi jeg ikke er vandt til å ha det så bra som jeg har det nå. Jeg hadde nok ikke tenkt over det, reflektert eller satt pris på det på samme måte om hele livet hadde vært «plettfritt». Jeg forteller ofte til andre som har det vanskelig, at de skal se tilbake på livet og tenke over hvordan både opp- og nedturer har formet en som menneske. Det er nettopp det man har av bagasje som gjør at man sitter på en helt unik historie, og det gjør at ingen andre er helt lik hverken deg eller meg. Det gir erfaring, styrke og lærdom som vi må ha med oss videre i livet.

Så tenk over de fine tingene i livet som du har gode assosiasjoner til. Tenk over noe som er rake motsetningen og har opplevdes vanskelig. Hadde den fine opplevelsen blitt satt like stor pris på, om det ikke var for at man hadde opplevd noe tøft? Mest sannsynlig ikke, og det har jeg til gode å høre om. Når de vanskelige tidene kommer, så er det nettopp fordi livet tar en annen retning enn det har gjort på en stund og det kommer også av at man har hatt det bra. Når disse tidene kommer, så gjelder det å huske det gode og se for seg at det kommer igjen. For det gjør det, og det håper jeg du tror på!

 

Uken som gikk: 23

Akkurat nå: 
Har jeg en liten pause i skriving og forberedelser til ting som skjer fremover. Broren min ser på «mot i brystet», så i blant vanskelig å overse dårlige vitser og mye latter derfra, haha. Så holder lillesøsteren min og kjæresten hennes på å lage noe digg på kjøkkenet, så tror vi har å glede oss til det. Når de er ferdig med det skal jeg lære de å spille kortspillet Rummy.

Ukens høydepunkt:
De personene som jeg har ledd, smilt og hatt fine stunder med i løpet av denne uka. Har hatt så mange høydepunkter sammen med de, og det er ikke hva vi gjør som spiller noen rolle, men at jeg får ha det hyggelig sammen med disse fantastiske folka ♥

Andre høydepunkter:
Her blir det alltid mye å ramse opp, men middagen med Julia på Kamai var superkos, og ikkje minst den dagen vi kunne ligge på takterrassen å få bikiniskille. Så var det så ufattelig deilig å kunne bo noen dager sammen med Astrid, og ikke minst ha fått litt space for seg selv. Så utrolig digg å ha en fast plass frem til 1. august nå (etter det flytter jeg og Astrid sammen i en ny leilighet for en lengre periode). Så var det utrolig deilig å se igjen Glenn etter alt for lang tid uten noe kvalitetstid sammen. Uken har vært minst like fin som den forrige, så jeg kunne ha kommet med mye mer her også!

Ukens nedtur:
Ingen spesifikk ting, men tankene mine holder meg ganske lenge våken om nettene for tiden, noe som har gitt lite søvn. Krysser fingrene for at det bare en periode!

Ukens matopplevelse: 
Uten tvil maten på Kamai! Har tenkt på den flere ganger etterpå, og gleder meg allerede til neste gang jeg besøker restauranten og uteserveringen deres.

Ukens film/serie:
Haha, føler meg litt sånn «skam-frelst» hver gang jeg nevner det her, men nå synes jeg det har tatt seg opp litt, og klippet som kom på fredag var jo helt fantastisk. Spesielt da Los Losers kommer rullende og roper etter Sana. Endelig er det stemning og gode vennskap igjen!

Ukens kjøp:
Jeg har dilla på farger om dagen, så kjøpte meg to hverdagslige kjoler som skrek sommer!

Ukens musikk:
Burak Yeter, Danielle Sandoval – Tuesday
Alok, Bruno Martini, Zeeba – Hear Me Now
Yall, Gabriala Richardson – Hundred Miles

Ukens gode initiativ:
Som regel blir jeg skremt av å åpne meg på tomannshånd og slippe noen nær, men det har jeg faktisk klart denne uken. Litt hvert fall. Vil si det er et stort initiativ og noe jeg aldri må klandre meg selv for i ettertid, selv om det kan føles skummelt, så føles det også fantastisk. For meg er det et veldig stort steg, selv om det har føltes så naturlig at jeg ikke helt skjønner det er mulig. Skal så utrolig mye til før jeg slipper noen tett innpå meg, med mindre det er venner jeg har hatt i typ ti år, men man kan overraske seg selv også, heldigvis.

Ukens tanke: 
Råd som jeg gir andre innimellom burde jeg huske å gi meg selv også. Det er minst like viktig å backe opp seg selv som det er å backe opp vennene sine. Gjør man ikke det kan det i verste fall føre til at man ikke har noen gode råd å komme med til andre fordi man ikke har husket seg selv på lang tid.

 

Smoothie bowl

Ny uke og nye muligheter ♥ Jeg landet i Molde i går kveld, og fikk noen timer med Glenn før jeg dro over fjorden igjen. Det var som vanlig supergod stemning, og ikke minst så godt å se igjen bestekompisen min. I morgen skal jeg holde foredrag, så nå holder jeg på med forberedelser til det. Først vil jeg bare tipse dere om noe superdigg til frokost og lunsj, og det er smoothie bowl. Mye lettere å lage enn jeg i utgangspunktet trodde. Første gang jeg smakte det var i Bali, og det ga mersmak. Så friskt og godt!

Det kan være så enkelt som dette. (men finnes også mange andre digge oppskrifter å finne):
3 dl ønsket smak biola
2 dl frosne bær (jeg foretrekker blåbær)
1 banan
(evt. en teskje acaipulver)

Kjør alt i en blender til du får en jevn og luftig masse. Det som er så bra er at man ikke trenger noen spesifikk oppskrift å gå etter, men prøve seg frem og putte i ting man liker, da blir det kjempegodt uansett!

Til topping liker jeg kokosflak, hjemmelaget müsli, oppskjært frukt (spesielt melon) og litt nøtter.

Dette er så godt, og ikke minst perfekt nå om sommeren. Med ferskpresset juice til har man et godt og næringsrikt måltid. Nå som grillsesongen er her, vil jeg også tipse om et annet sommerlig måltid jeg fikk servert. Jeg spiste ikke kjøtt på to måneder når jeg var på jorden rundt-reisen, men jeg savnet det heller ikke for jeg fant så mange gode alternativer. Ha maiskolbe, brokkoli. asparges og søtpotet på grillen, og miks med annet godt tilbehør og en god dressing. Virkelig naaam!

 

Surrealistisk boble

Nå vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har startet å skrive her, for så viske ut. Tror nesten jeg gir opp, haha, og skriver noe som er mye lettere å skrive om enn hva jeg utgangspunktet tenkte. Denne uken har vært så fin, og jeg kan vel si at juni ikke kunne ha startet bedre. Så gøy med Julia i Oslo, litt følelse av sommer og andre oppturer. I morgen tar jeg fly tilbake til hjemstedet mitt, for å ha noen dager der og ikke minst holde foredrag på tirsdag. Gleder meg sånn til å se igjen hunden min, familien, venninnene mine og ikke minst få noen fjellturer igjen.

 

Sko: Nike (her)
Jeans: Levis (her)
Genser: Puma (Graphic Fenty by Rihanna)

Jeg har en rolig lørdagskveld for første gang på en stund, og det var utrolig deilig nå! Eget selskap, skriving, planlegging og snart en tidlig kveld. Håper dere har en fin lørdagskveld om det så er i eget selskap eller sammen med noen ♥