25 ÅR SIDEN


Farsdag for 25 år siden 💗

Gratulerer med dagen din pappa! Tusen takk for all kjærlighet, trygghet, støtte og inspirasjon. Setter sånn pris på at du har gitt meg frihet til å gå min egen vei, og at du alltid har hatt tro på meg og mine drømmer. Utrolig glad i deg!

Det gjør litt vondt i hjertet at jeg ikke er hjemme med familien på denne dagen, men i dag som alle andre dager har vi i det minste hatt en telefonsamtale. Så var det hyggelig å se tilbake i arkivet, og finne et bilde fra denne dagen for 25 år siden. Veldig fint å se tilbake på. Jeg setter sånn pris på all støtte jeg har fått fra foreldrene mine på livets vei. Selv om jeg har blitt voksen nå, så føles båndet vi har til hverandre endeløst. Jeg har fra jeg var liten fått høre at jeg skal følge drømmene mine, og at de vil hjelpe meg så langt de kan. Det tar jeg ikke for gitt, og det betyr så mye. Takknemlig for familien min, det vi har, og det som kommer 💖

INSTA LATELY
@juneholm

Kos deg med kvelden din, og lad opp for å få en fin, ny uke fra i morgen av!

 

SEKS NORSKE SERIER Å SE

Jeg sitter i treningsklærne og venter på at iPhonen skal lade før jeg drar på trening. I mellomtiden tenkte jeg å tipse dere om seks norske serier, som jeg mener er verdt å se på TV. Det står ikke på utvalget spør du meg, men jeg har valgt seks serier som jeg selv følger med på nå. Om du ikke har planer for helgen, og har lyst å se noe – så har du noen tips her!

GÅTEN ORDERUD:

Dette er en norsk dokumentarserie om en av de mest omtalte drapssakene i Norge. Serien prøver å belyse alle sider ved en av  norgeshistoriens mest ugjennomtrengelige krimgåter. Alle som ser serien vil lage seg opp egne tanker, og jeg blir ufattelig provosert over alle løgnene og skuespillet fra de drapsdømte, likevel er jeg spent å se hvordan det fortsetter. De kommer frem videoklipp, som aldri har blitt vist tidligere. Det er 20 år siden trippeldrapet fant sted, og jeg håper virkelig hele sannheten kommer frem for en dag. NRK har også laget en podkast som er verdt å høre her. Den heter «Familien på Orderud».

DATOEN:

Født inn i samme land og i samme tid, likevel skal livene deres ta helt ulike retninger. Tre livsløp som flettes sammen av små og store historiske hendelser. Kanskje kan disse menneskenes liv fortelle noe om oss alle? Om hvem vi var og hvem vi ble? Denne serien har jeg hørt lite om, og jeg fant den i forbindelse med at Knausgård er med i en av episodene. Det ga meg lysten på å se alle, for her er det utrolig bra historiefortelling (som jeg er opptatt av). Det blir delt varierte, ulike og sterke historier fra de tre livsløpene. Opp- og nedturer, og gir et godt bilde av deres liv.

KIELERGATA:

I dramathrilleren «Kielergata» møter vi Jonas, som har flyttet til Kielergata i den søvnige småbyen Slusvik, kjent som Skandinavias minst kriminelle sted. For Jonas, med sin mørke fortid, er dette tilsynelatende det perfekte skjulested for å leve et dobbeltliv. Serien er så gripende, at det nesten blir vanskelig å vente en uke til neste episode. Den har fått gode anmeldelser, og er muligens den beste norske krimserien jeg har sett, så langt.

LYKKELAND:

Norsk dramaserie som tar deg tilbake til Stavanger i 1969. Her er det første store oljefunnet på norsk sokkel. Fire unge mennesker kastes ut i en rivende samfunnsutvikling med store konsekvenser både for byen og menneskene som lever der. Det har bare kommet to episoder, men jeg føler dette er en serie som er verdt å følge med på.

HVEM DREPTE BIRGITTE:

TV-serie i sjangeren true crime som sendes på TV 2 høsten 2018. Serien tar for seg det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. Jeg har også lest boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?» og hørt podcasten «Uløst» angående samme case. I serien får man likevel et større bilde på det hele. Det er så trist at dette er uoppklart etter så mange år, og at gjerningspersonen aldri får en dom for dette, og dette på grunn av fatale feil gjort av politiet.

PARTERAPI:

Nå passer det bra å avslutte med en ordentlig morsom og underholdende serie med massevis av humor. Vi følger ulike par med
med problemer i samlivet. Gjennom parterapi gjør de siste forsøk på å redde forholdet. Hver episode varer bare i 10 minutter, så man sitter igjen med en følelse av at man vil ha mer, men det er jo bare et stort kompliment til Kevin Vågnes!

Har du noen tv-serier du mener er verdt å se? Del gjerne! (Det trenger selvsagt ikke å være norsk).

 

Å SMILE FOR SEG SELV

Her står jeg med ny mobil i hånden, men det er ikke derfor jeg smiler. For den fikk jeg i dag, og jeg var sånn her – smilende for meg selv – i går og dagen før det også. Jeg har nemlig tatt meg selv i å smile, bare sånn helt uten grunn noen ganger, og jeg blir overrasket over meg selv av det. Sånn, «jøss, jeg smiler og vet ikke hvorfor jeg smiler». Jeg har hverken fått banken full av penger eller blitt forelska. Det eneste, eller det er faktisk ikke det eneste, for det er utrolig viktig, er at jeg har blitt mer på lag med meg selv. Herlighet så utrolig deilig det er. Så nå skal jeg smile litt videre for meg selv, før jeg skal smile ekte når jeg ser igjen noen venner om litt. Jeg håper de også ser det, at jeg stråler på ekte nå. At det bare kommer av seg selv og ligger der helt naturlig, akkurat sånn det burde være. For en følelse! 💕😁

 

MINDFULNESS: MIN MÅTE Å MØTE MEG SELV

En gang, i starten av tenårene, fortalte jeg mormor at jeg hadde det vanskelig. Hun sa jeg kunne sette meg nede i fjæresteinene. Puste dypt inn og ut. Repetere det. Jeg gjorde det ofte, og så for meg at problemer og negativitet bare fløy avgårde. Som at det ga slipp. Det gjorde godt, og jeg følte meg alltid lettere til sinns da jeg gikk hjem igjen. Dette var mitt første møte med mindfulness. I ettertid har jeg fått utrolig mange flere. 

Mindfulness. Kjenn på ordet. Det gjør godt å høre det, si det.

Nå har jeg tatt mindfulness et steg videre. Jeg har tatt et kurs i det! Med meg på reisen har jeg Guro fra Jeg ser deg-Akademiet, hun motiverer og inspirerer meg, samt gjør meg mer bevisst. Vi har møttes igjen i dag, og jeg kan ikke forklare med ord hvilken positiv energi hun gir. Etter møtet i oktober skrev jeg dette innlegget, og gjorde en bevisstgjøring rundt mine verdier. Guro har startet Jeg Ser Deg-Akademiet, sammen med Michael Winger. Nå har jeg selv fullført level 1 av deres kurs. Dette handler blant annet om mindfulness. Jeg synes det skaper en reise, og er en utrolig flott måte å møte meg selv på.

Jeg tror mange glemmer seg selv i hverdagen. Jeg har selv gjort det, opplevd både å bli fysisk og psykisk syk av det. Selv ble jeg utbrent, og hva kom det av? At jeg ikke lyttet til meg selv. Mindfulness skaper det motsatte, nemlig å lytte til seg selv.

Da vi møttes i dag, begynte jeg å snakke om hvilket forhold jeg har til meg selv om dagen. At jeg aldri har hatt så stor kjærlighet til meg selv, og at jeg lytter til meg selv mer enn noen gang tidligere. Jeg har selvsagt mer å jobbe med, men jeg er virkelig på riktig spor. Da sier hun «dette er jo mindfulness, June». Det er jo helt sant, jeg har bare ikke tenkt på det på den måten før hun sa det.

Et kurs i mindfulness inneholder en god blanding av filosofi, øvelser og meditasjoner. Livet er alt fra glede til sorg, og det er viktig å tørre å kjenne på hva kroppen forteller oss. Med fokus, aksept og tilstedeværelse vil du få større mulighet til å nyte hele livet – naturen, kjærlighet, glede og alle de vakre øyeblikkene. Og øyeblikkene de er her, hele tiden. Tenk alt vi kan gå glipp av ved å ikke være tilstedeværende. Dette handler rett og slett om å bli kjent med seg selv, gjennom å utvikle og utvide en våkenhet for opplevelser i øyeblikket.

Mindfulness handler om evnen til å være tilstede, i øyeblikket, i ditt øyeblikk akkurat nå. Evnen til å klare å ha full oppmerksomhet på det som pågår akkurat nå. Videre innebærer det også at denne tilstedeværelsen bærer preg av en tålmodig, vennlig og aksepterende holdning. Ordet refererer til «sinnets tilstedeværelse» og «hjertets tilstedeværelse». Man kan dermed omtale mindfulness som evnen til å være tilstede med både «sinn og hjerte». Hvor hjertet brukes som metafor for kjærlighet og vennlighet. Mer faglig sett, defineres ofte mindfulness som: «en aksepterende og ikke- dømmende oppmerksomhet på det man opplever fra øyeblikk til øyeblikk».

Mindfulness kan dermed sees på som en egenskap, hvor man i varierende grad har evnen til å være ”mindful”, hvor man klarer å ha oppmerksomheten på det man opplever i øyeblikket med en aksepterende og ikke- dømmende holdning. Det vil si at man har en oppmerksomhet på det man opplever av kroppslige fornemmelser, sanseinntrykk, tanker, følelser, drifter og impulser, fra ethvert øyeblikk til det neste. Det er ganske vakkert, og jeg synes flere burde bli bevisst på det.

Om dette høres spennende og interessant ut for deg også, vil jeg varmt anbefale Jeg ser deg-Akademiet. Besøk hjemmesiden deres her.

 

MIN HUDPLEIERUTINE

 Reklame for Beauty By Nature

Gode rutiner når det gjelder hudpleie er viktig for meg. Det er det første jeg gjør når jeg våkner, og siste jeg gjør før jeg legger meg. De to siste månedene har jeg sverget til hudpleieserien M Picaut, og jeg er så fornøyd at den fortjener en anbefaling her. M Picaut har vunnet flere priser for sin hudpleieserie, og for meg er det både trygt og godt å vite at huden får god pleie. Den er økologisk og består av rene naturprodukter. Inneholder hverken parabener, mineraloljer, sulfater eller andre kunstige ingredienser.

Produktene selges i klinikken til Beauty By Nature og på nettbutikken deres Nature skincare. Her er de jeg bruker:


1: RENS
Glorious Green Foamin Cleanser – HER
Gir en dyp rengjøring av huden, samtidig som den er beroligende, antiinflammatorisk og oppfriskende. Masser en mindre mengde inn i huden, og skyll godt med lunket vann. Egner seg for alle hudtyper.

2: SERUM
Hydra Miracle Serum – HER
For å booste huden vil serum hjelpe på! Spesielt fin å bruke nå som årstidene kan gjøre huden tørrere. Denne gir ekstra fuktighet, er beroligende og styrkende for huden, i tillegg til å ha anti age-effekt. Egner seg for alle hudtyper.

3: FUKTIGHETSKREM
Skin Perfect Moisturiser – HER
Denne passer seg både for normal hud, kombinasjonshud og moden hud. Gir fuktighet, næring og har anti age-effekt. Minsker fine linjer og rynker med 45 % etter to måneders bruk.

En eller to ganger i uken bruker jeg også å peele huden, i tillegg til å ta en detox-maske. 

Jeg har tidligere skrevet om Beauty By Nature her. Det er en flott salong som ligger på Frogner, og tilbyr en rekke behandlinger med rimelige priser. De som jobber der er også utrolig skjønne, så det er bare å ta kontakt om du har noen spørsmål eller vil booke time. Besøk hjemmesiden deres her, og nettbutikk her. 💕 

 

SØSTRENE PÅ SØNDAGSTUR

Jeg er så heldig å ha lillesøsteren min i Oslo, og selv om vi ikke får møttes hver dag er det utrolig godt å ha henne her 💛 Vi prøver å møtes minst en gang i uken, og nå var det akkurat en uke siden sist. Alltid fint å være i selskapet hennes. Hun er så rolig og behagelig å være rundt, i tillegg til å være en god samtalepartner. De gangene jeg har hatt angst, er det bare en person som har klart å spore av de vonde tankene mine, og det er hun. I dag gikk vi oss en runde, blant annet innom Frognerparken. Fortsatt litt høst, så bare å suge alt innover seg før vinteren tar overhånd. 🍁


Vet ikke om det er lett å se noen likhet? Vi ser det hvert fall ikke noe godt selv. Utseendemessig er jeg mest lik mamma, og Malin mest lik pappa. Personlighetsmessig er det kanskje motsatt, men vi har like verdier.

Veldig fin tur! Nå skal det ikke gå en uke til neste gang, men vi har planer om å sees allerede i morgen. Til tross for at vi begge har mye å ta oss til med, er det alltid hyggelig å sees. Nå skal jeg dukke hodet inni et skrivedokument. Snakkes i morgen 💛

 

ELSK MEG

Denne boken har jeg gledet meg til å lese. Kanskje allerede før den ble skrevet. Det er en sånn historie jeg kjenner meg igjen i, og vet at mange venninner også vil kjenne seg igjen. Det var derfor en overraskelse å åpne postkassen på fredag og se at nettopp denne boken ventet på meg. «Elsk meg», skrevet av Sophie Elise. 

Jeg ble revet med fra første side, og har allerede lest ferdig «Elsk meg». En bok som jeg kjenner meg veldig igjen i. For jeg har vært i en sånn boble selv, for noen år tilbake. Jeg så på meg selv som håpløs, og det gjorde alle andre som stod meg nær også. Akkurat dette beskriver Sophie Elise på en unik måte. Jeg leser den engasjert og medfølende. Den stikker i hjertet noen ganger, for jeg vet akkurat hva det handler om. Ugjengjeldt forelskelse. Et ønske å bli sett, uten å bli sett. Et håp man bygger opp på noe hjertet sier er realistisk, men hodet sier er urealistisk.. Man finner seg i å bli behandlet dårlig, fordi man ikke tror at man fortjener bedre, men så gjør man selvsagt det.

Elsk meg handler om en ung jente på vei inn i en av de sterkeste formene for avhengighet et ungt menneske kan oppleve: Forelskelse. Boka viser alle de utenkelige tingene man er villig til å gjøre for noen man har blitt avhengig av og som ikke nødvendigvis er avhengig av deg tilbake.

Oppfølgeren Elsk meg er basert på en rekke svært personlige og litterært anlagte notater som hun opp gjennom årene har skrevet ned på telefonen sin, og gir et unikt og engasjerende innblikk i hvordan det er å være ung og forelska i 2018.

💕💕💕

Jeg har fulgt bloggen til Sophie Elise siden hun satt på jenterommet sitt i Harstad, og frem til der hun er i dag. Jeg skal ærlig innrømme at jeg i begynnelse ble litt sjokkert over måten hun blogget på og fremstod. Det var ikke Sophie Elise sin feil, for hun gjorde ingenting feil. Heller tvert imot. Det handlet om min egen usikkerhet, og hvis noen gjorde noe jeg ikke kunne gjort, så kunne jeg se ned på det uten å ha forståelse. I dag ser jeg helt annerledes på det, og synes det står stor respekt over alt Sophie har fått til. Har noen sagt noe stygt om henne de siste årene, har jeg rettet opp ryggen, forsvart henne og fått de til å holde kjeft. For i dag er jeg tryggere på meg selv, og synes hun utvilsomt har skapt en forskjell –og det står det respekt av. Det står respekt av denne boken også.

 

ÅRSTIDENE FORANDRER MEG

Fra jeg var liten har jeg alltid vært sånn at årstidene forandrer meg.
Vår og sommer var jeg bare hjemme for å sove, og timeplanen kunne ikke fylles med nok sprell. Jeg syklet rundt, besøkte venner langs veien og fant på så mye at jeg hadde munndiaré når jeg først kom hjem for kvelden. Jeg hadde alltid gode unnskyldninger om jeg ikke var hjemme til gitt klokkeslett. De gode grunnene var å klatre i trær, holde på med hemmelige leker, lete etter krabber i fjæra, ri på hest og spille fotball. Sånn gikk dagene. Jeg ville egentlig ikke sove, bare leke.

Høst og vinter var jeg så og si bare hjemme og innendørs. Rolig som dagen var lang, og ville aller helst ha egentid. Jeg vet ikke hvorfor, men det var da sånn. Husker mamma fortalte meg en gang at hun nærmest var bekymret for at jeg hadde mistet venner for jeg var så mye alene. Neida, jeg var bare glad i eget selskap, og kjedet meg ikke et sekund.

Sånn er jeg fortsatt. Timeplanen er vel og merke litt annerledes enn fra barndommen, men jeg elsker å ha lange, koselige ettermiddager i eget selskap eller med nære. I går ble jeg invitert på besøk til Glenn og Julian, og i det jeg kom inn døren var fredagstacoen allerede på bordet. Det var så hyggelig! Resten av helgen har jeg sagt nei til festligheter, og elsker at jeg ikke har noen planer. Eller bare planer for meg selv.  Jeg skjønner ikke at folk kan kjede seg, for her er det ikke-eksisterende. Alltid noe å ta seg til med. Så jeg ser skikkelig frem til å bare ha en sånn rolig helg, mest i eget selskap.

Håper dere får en fin helg, og nyt den hva enn som står på planen 😍

 

FRA HALVHJERTET TIL HELHJERTET


Nå er det på tide å gå fra å være en halvhjertet influencer, til å bli en helhjertet en. Jeg har ikke ønsket å bruke mye tid på det i det siste, fordi jeg har ønsket å finne ut hvilken rolle jeg vil ha i det først. Ikke minst, hvordan det skal få påvirke meg og ikke.

Jeg vet med meg selv, og jeg tror dessverre at det gjelder mange andre også, at man lett kan la seg rive med av denne sosiale medier-sfæren, uten å tenke over hva det gjør med oss. Tiden man bruker på det, kan gå utover andre ting. Kanskje er man mindre tilstede med familie, venner og på jobb. Kanskje glemmer man seg selv. Kanskje man sammenligner seg. Kanskje kommer tanker om at man ikke er flink nok, pen nok, bra nok.

Skal jeg bruke tid på det må jeg være bevisst og reflektert over en del. For å ikke miste meg selv. For å ikke sammenligne meg. For å gjøre det for meg selv, og ikke andre. Det gjelder om man bruke sosiale medier privat eller profesjonelt, er influencer eller om man følger influencere. Det gjelder med andre ord nesten alle nordmenn. Yngre som eldre.

Det har vært mye snakk om ansvar. Er det influencerens ansvar? Eller er det leserne/følgere sitt ansvar? Vel, jeg synes ansvaret ligger hos begge parter. Influencer har i dag (heldigvis), fått et ansvar om å merke innhold med reklame, annonse og spons. Utover det har ikke influencere et ansvar om hvordan de påvirker, det avgjøres opp til hver enkelt profil. Utifra deres samvittighet, refleksjon og bevissthet. At de kanskje påvirker til et mindre bærekraftig samfunn, materialisme, skjønnhet- og kroppspress, og til en hverdag som «folk flest» (selv om jeg misliker den definisjonen), kanskje ikke er realistisk. Ansvaret ligger derfor i størst grad hos de som leser. Hvordan de oppfatter bilder og tekster, og hvordan det får gå inn på de. Føler man seg mindre flink, pen, bra og tilstede, bør man ta noen runder med seg selv om det er sunt å ta del i andres liv gjennom sosiale medier. Kanskje man trenger en pause, eller at man må begrense tiden man bruker på det. Selv om vi både ubevisst og bevisst lar oss påvirke, tar vi et valg om å bruke sosiale medier og følge andres liv, og det er individuelt hvordan man opplever det og velger å stille seg til det.

Skal jeg klikke meg inn på Instagram eller blogger, må jeg utelukkende klare å se på det som inspirasjon og underholdning. Så får andre ting komme som en bonus, som at jeg kan få tips, bli mer kreativ, reflektert og få nye opplysninger. Jeg synes hver enkelt influencer skal få skape den rollen de selv ønsker, men jeg synes flere burde være bevisst på hva de skaper, både for seg selv og ovenfor andre. Det er ikke dumt å stille seg selv spørsmålet om gjør man det for seg selv, eller for andre? Man bør også tenke over hvilket behov man har for å gjøre det.

Selv liker jeg å skrive tekster, og det har jeg alltid gjort. Jeg har stor glede av det, men også behov for det. På et tidspunkt føltes det bedre å samle det på en blogg, enn å la de ligge i en notatbok eller i et word-dokument. På en annen måte føler jeg at det kan bli uinteressant og bare ha tekster som dette, eller andre ting jeg brenner for. Vi mennesker er komplekse. Har ulike sider, og er sammensatt. Jeg vil gjerne samle på hverdagene mine, dele de og vise mer av meg. Da uten at det skal bli overfladisk eller det samme igjen og igjen. Jeg har ikke like stort behov for det som før, men jeg vil gjerne ha variasjon her også.

Konklusjonen her, er rett og slett å være mer bevisst på hva det gjør med meg, og hvilken plass det får ta. Jeg har merket at jeg ikke har likt retningen sosiale medier har ført meg, kanskje oss. Derfor har jeg tatt litt avstand. Nå er jeg mer bevisst på hvordan jeg skal bruke det. Hvordan jeg påvirker og blir påvirket. Sosiale medier har nok kommet for å bli, og det er fint det blir diskusjoner og meninger rundt det. Det tar stor del av manges liv, på godt og vondt, og for å ha et sunt forhold til det må vi skape bevissthet. Tenk over hvordan du bruker sosiale medier, hvor stor del det får ta og hva det gjør med deg.

 

AKKURAT NÅ

Hva har du på deg?
Jeg sitter i pysj med teddybjørner på og har dratt over meg en strikkegenser som mamma har lagt håndarbeid i. Det kommer jeg nok til å gjøre resten av dagen også, for jeg skal sitte stuet foran dataskjermen resten av dagen. Og vet dere hva, jeg kunne ikke tenkt meg å byttet ut denne dagen mot noe annet nå!

Hva hører du på?
I helgen så jeg «A star is born» på kino. Altså, tårene fosset. Det var ikke én og én tåre som kom, men det var som en lang tåre som ikke hadde noen ende. Etter det har jeg ikke stoppet å høre på «Shallow». Den er så nydelig, at jeg kan begynne å gråte hver gang jeg trykker på repeat. Så ja, hør den. Shallow med Lady Gaga og Bradley Cooper. For en film, for en låt.

Hvilken humør har du i dag?
Jeg er avslappet, fornøyd og føler jeg beveger meg i den retningen jeg skal og vil. Jeg våknet opp til at terrassen var dekket av et hvitt teppe i dag, og da kjente jeg ekstra glede over at jeg uansett bare skal sitte å kose meg i eget selskap med skriving.

Hva gjorde du i helgen?
På fredag tok jeg meg en vel fortjent massasje. Rygg og nakke har ikke spilt helt på lag den siste tiden, men dette gjorde susen og jeg følte meg nesten ny da timen var ferdig. Jeg møtte også ei venninne som jeg setter stor pris på, men som jeg ser alt for sjeldent. Uansett veldig glad vi fikk tid til å sees igjen, og hver gang vi møtes har vi så mye å snakke om. Timene gikk unna før vi visste ordet av det. På kvelden laget jeg indisk sammen med samboeren min og vi så Idol. Etterfulgt av et varmt bad og litt egenpleie.

På lørdag kom kjæreste pappa til Oslo, så jeg og søsteren min tok han mot da han kom med flytoget. Vi fikk masse ut av dagen. Spiste lunsj, spilte bowling, dro på kino og spiste treretters middag. Det var så hyggelig. Fikk mange gode samtaler og virkelig kvalitetstid sammen. På søndag startet vi dagen med den beste frokosten jeg kan huske å ha spist det året her. Vi dro i reptilparken og besøkte 22. juli-senteret (sterkt og vondt). Når han dro mot flyplassen igjen, dro jeg på klokkelanseringen til Martine Lunde på Grand Hotel. Det var også gøy! Jeg sovnet faktisk klokken 20.00 på søndag, og da var jeg virkelig helt ferdig, haha.

Ukens plan?
Jeg skal prioritere meg selv, og skriving. Det er så deilig at jeg har funnet roen og lidenskap i dette. Det har vært en drøm å kunne skape noe større gjennom tekst, og jo lengre jeg har kommet med prosjektet, jo mer betyr det for meg.

Ukens tanke?
Jeg har så mange tanker at det nesten blir vanskelig å lage et sammendrag her. Jeg tenker mye på takknemlighet og hva jeg har i livet om dagen. Jeg tenker også mye på at tiden jeg er i nå skal lage en vei for fremtiden min. Jeg er veldig stolt over at jeg har funnet ut hva jeg ønsker i livet, selv om det ikke har vært bare bare å komme seg hit, ser jeg en større sammenheng i alt nå. Jeg har rotet meg bort noen ganger, men da for å lære noe av det. Jeg er stolt over at jeg har klart å stå i det vanskelige og tatt tak for å få det bedre. Alt for mange tør ikke å gå inn i seg selv, kjenne på det som ligger under overflaten. Gjør man ikke dette, blir man heller ikke klokere. Veien jeg har gått dette året er lengre enn jeg hadde turt å drømme om da det startet. Det synes nok ikke utad nå, men så lenge man vet selv, spiller det ingen rolle. Vi har alle et fundament, og mitt fundament begynner å bygge seg opp i den retningen jeg ønsker nå.

Et annet tips er å avslutte dagen eller en uke med å sette seg nye mål for den neste dagen eller uken. Da får vi mer ut av dagene våre 💕 Kompisen min Glenn har inspirert meg til nettopp det!