Bildedryss: Monkey Forest

DSC_0399-2


Her kommer enda mer fra Monkey Forest i Ubud, Bali. Her nyter vi siste dagen vår, før turen går videre til Gili Islands. Det har vært deilig å slikke sol ved bassengkanten og funnet oss til rette på favorittstedet vårt her, som er en organisk kafé med bare vegetarmat. Maten smaker fantastisk, og man finner roen med en gang man kommer inn døren her. Earth Cafe heter den, og samme café ligger også i Seminyak.

I går delte jeg en video fra Monkey Forest, men nå vil jeg dele noen av bildene jeg knipset og skrive mer om denne opplevelsen. Vi har nemlig våknet opp hver morgen med flere apekatter utenfor vinduet vårt, så fikk vi fortalt at det var fordi Monkey Forest lå like ved bungalowen vi bor i. Bare 100 meter fra der vi bor nå, så ligger denne store skogen med hundrevis av aper. Monkey Forest er habitatet til apene og her de oppholder seg for det meste, men dette er et område som ikke er sperret av som i en dyrepark. Det er helt åpent og fritt for apekattene, men de har ansatte som passer på at de har det bra og får mat. Man kan også besøke skogen, og apekattene har ikke noe mot besøk. Faktisk synes de det er veldig spennende! Man skal selvsagt ta noen forhåndsregler, som å ikke gi de noe annet enn bananer, ikke kose med de eller være borti de –med mindre de selv ønsker det. Blir de sinte, så sier de fra og i verste fall biter de.

Ikke vanskelig å forstå at vi er i slekt med apene etter et besøk her. Man kunne se mor, far og barn sitte sammen. Baby-apene suger melk fra brystet til moren og er svært knyttet til foreldrene sine. De er også smarte, for har du noe som glitrer eller ser verdifullt ut, så er det mer enn en ape som vil ta det fra deg. De selger nemlig gjenstander mot bananer. Var flere av de som prøvde å ta GoPro-kamraet mitt, for dekselet utenpå glinset slik, haha. De leker rundt, og noen kan også slåss. Var mer enn en gang vi så de leke i trærne over et vann, og de prøvde å dytte hverandre ned fra grenen så noen skulle falle i vannet. Underholdende å se på, og det så også ut som de hadde det gøy!

Her kommer et stort bildedryss fra dagen, og jeg smelter fullstendig av disse bildene. Så mange nydelige øyeblikk ♥

DSC_0154DSC_0151DSC_0136DSC_0141DSC_0125DSC_0118DSC_0085DSC_0099DSC_0049DSC_0058DSC_0021DSC_0030DSC_0031DSC_0159DSC_0313DSC_0330DSC_0345DSC_0356DSC_0476DSC_0460
 

Film fra Monkey Forest

DSC_0428

Hei flotte dere! I dag har vi tilbrakt dagen i Monkey Forest i Ubud, og du verden for en opplevelse. Utrolig gøy, og mange øyeblikk som jeg ønsket å forevige. Kjøpte meg et GoPro-kamera tidligere i uken, og  det har allerede kommet godt med. Skal lett lage filmer for hver dag som går nå, så får dere ta del i reisen på en litt annen måte enn gjennom bilder og tekst også. Kos dere med filmen, og ha en riktig god helg ♥

 

Jorden rundt-reise: Uke 3

Reisedestinasjon(er):
Bali: Canggu og Seminyak.

Dager på reisefot:
Det føles rart å skrive, men hele 25 dager har gått!

Dager igjen av reisen:
68 dager.

Slik har jeg det nå:
Jeg har det upåklagelig! Koste meg utrolig mye på surfecamp, og har fått brukt de to siste dagene på å hente oss litt igjen og fått gjort praktiske ting som å vaske klær og få shoppet nødvendigheter, som vi trenger videre. Nå gleder jeg meg til en ny destinasjon i dag!

Reisetips:
Gjør research! Du kan gå glipp av mye vakre steder rett rundt hjørnet om du ikke har forberedt deg eller utforsket litt på egenhånd. Jeg har selv spurt folk jeg kjenner om steder jeg har besøkt, tatt mot tips på sosiale medier og sjekket det meste som kan sjekkes. Massevis av inspirasjon er bare et klikk unna på Google, Pinterest og Instagram for eksempel.

DSC_0507-2

Oppsummering av uken:
Da vi omsider kom til Bali etter en lang reise fra Thailand, brukte vi første dag på å bli kjent med surfecampen, samt sørge for nok hvile og å få i oss næringsrik mat. Reiser tar på, så viktig å ta vare på seg selv! Dag nummer to fikk vi prøve oss på surfebrettet, og du verden så gøy! Flinke instruktører, bra veiledning og jammen er jeg fornøyd over egen innsats også. Jeg storkoste meg hvert eneste sekund. Vi ble også bedre kjent med de andre på campen, og hadde det sosialt gjennom dagene. Stemningen og alle folkene på campen kommer jeg til å savne utrolig mye.

Ukens person:
Absolutt alle på Lapoint Surfecamp i Canggu. Vanskelig å trekke frem noen, når det er så mange herlige mennesker på ett og samme sted. Ganske så fantastisk at en så stor gruppe går så godt overens uten noe drama eller «utskudd».

Favorittsted:
Definitivt ute i bølgene og på surfebrettet. For en følelse!

Dette har jeg lært:
Innstilling og motivasjon har alt å si. Følte jeg meg trøtt og sliten før en dag med surfing, så skal jeg love deg at mestringen ble på langt nær det samme som da jeg bestemte meg for å gi alt og si til meg selv at «nå klarer jeg det». Man må virkelig ikke henge med hodet, være redd for å feile eller se dum ut. Dette gjelder egentlig i alle situasjoner, men jeg fikk virkelig oppleve det på surfebrettet. Det er tungt i begynnelsen, men kroppen er i stand til det meste om den er mentalt innstilt og forberedt.

DSC_0542-2

Craving:
Alt som har med frukt og grønt å gjøre. Smoothie-bowls, fruktjuicer og gode kombinasjoner når det gjelder grønnsaker. Du verden for noen smaksopplevelser det blir! Jeg har smakt så mye godt denne uken, som jeg aldri kommer til å glemme. Massevis av matinspirasjon til jeg kommer hjem har jeg også fått.

Siste kjøp:
GoPro-kamera! Gjett om jeg er fornøyd da. Skulle egentlig hatt dette før jeg dro, for er så mye jeg kunne tenke meg å filme på turen. Bedre sent enn aldri, nå kommer det hvert fall filmer fremover, og jeg gleder meg til å dele det med dere!

Beste kjøp: 
Hva tror dere? Hihi! GoPro så klart, og jeg håper det blir like flittig brukt som det jeg ser for meg nå.

Ut av komfortsonen-opplevelse:
Du ser en stor, høy bølge komme mot deg. Og du bestemmer deg for å ta eskimorull gjennom den. Wow! Du kommer deg trygt gjennom bølgen, men var litt usikker på hvordan jeg ville takle det før jeg tok sjansen på å gjøre det. Vanvittig gøy, bokstavelig talt! Aldri gjort det før, men kommer definitivt til å gjøre det igjen. Dette lærer man hvordan man gjør om man tar surfekurs forresten!

Typisk backpacker:
Jeg har aldri definert meg som spesielt kresen, men jeg skal love deg at ting du før har vært skeptisk til plutselig ikke er noe «big deal» lengre. Om gulvet er litt skittent, hva så? Om man føler seg sliten og full av svette, hva så? Om sekken er full av skitne klær, hva så?  Jeg lover deg at når man får en dusj og rene klær, så føles det sykt deilig! Man kan ikke regne med å være ti av ti på en slik tur!

DSC_0511-2

Kjipeste opplevelse(r): 
– Bed bugs og matforgiftning! Det startet med at jeg våknet en morgen med føttene fulle av kløende, hovne bitt. I løpet av dagen ble merkene bare større og større, og til slutt så det ut som jeg hadde kjøttkaker etter kjøttkaker på beina mine. Jeg har ikke følt meg så lite delikat før. Jeg fikk en allergisk reaksjon, og kunne ikke kjenne igjen beina mine. Heldigvis hjalp noen allergitabletter og det å sove med klær hver eneste natt resten av oppholdet.

Nest siste natten på campen var jeg også blitt matforgiftet. Magesekken min vridde seg til det kom opp grønn galle, og jeg hang over doskålen i noen timer. Fy så ekkelt når det står på. Kom meg ikke i seng før klokken var seks på morgenen, og måtte avlyse siste dag med surfing. Det var utrolig kjedelig, for jeg hadde gledet meg sånn! Men viktigst av alt er at jeg ble frisk igjen etter at oppkastet hadde gitt seg og jeg fikk nok søvn.

Morsomste opplevelse(r): Da jeg for første gang klarte å komme meg opp på surfebrettet og klarte å surfe. Dette var på dag to av kurset, og jeg var så glad. En følelse jeg aldri kommer til å glemme.

Beste følelse:
Morsomste opplevelse og beste følelse går hånd i hanske denne gangen.

Beste måltid: Uten tvil på The Shady Shack. En av smoothie-bollene jeg spiste med frukt, müsli og tørket kokosflak. Så forfriskende og næringsrikt!

Ukens kupp: Thailand er en del billigere enn Bali, så jeg tenker det meste her er dyrt, selv om det er mye billigere enn i Norge likevel. Men GoPro-kameraet fikk jeg utrolig billig, så det blir definitivt denne ukens røverkjøp.

Bildet jeg liker best:

DSC_0410

Her kommer gleden over å ha funnet meg et surfebrett frem!

 

Surf’s Up

Surfecampen er dessverre over for denne gang (jeg kommer tilbake), så vi har flyttet oss fra Canggu til Seminyak. I morgen går turen videre til en enda mer spennende destinasjon, og der oppholder vi oss til stedet er ferdig utforsket. Etter det så går turen til Gili-øyene. De er så idylliske, og hvert eneste bilde roper ut «dette stedet må du bare besøke, fordi det er så ufattelig fint». Dagene går unna som aldri før, og det er nesten uforståelig å tenke på at 23 dager er gått allerede. Nyt hvert sekund dere, for akkurat dette øyeblikket kommer ikke tilbake. Det har jeg tenkt mange ganger i løpet av denne reisen ♥

I dag måtte vi trå til litt shopping. Har virkelig savnet et filmkamera her, og hva er vel bedre enn Go Pro når man er backpacker? Lite, lett og kan brukes overalt. Det er jo perfekt, så fremover kommer det reisefilmer til dere.

DSC_0074-3DSC_0054-3DSC_0047-2

Her i Indonesia er klokken seks timer etter dere, så nå må jeg lukke øynene og sove godt. Klem fra meg!

 

Jeg klarer ikke å holde kjeft lengre!

Nå er det nok! Nå må noe skje! Et menneske fortjener ikke å bli så urettferdig behandlet, og nå har grense etter grense blitt tråkket over i Hemsedal-saken. Andrea Voldum har ennå ikke fått sin erstatning av de tre mennene som ble frikjent for å ha gruppevoldtatt henne. For det første føles det urettferdig at de ble frikjent i en sak med så sterke bevis. For det andre er det åpenbart at noe grovt uaktsomt har skjedd, siden de ble dømt til å betale henne erstatning på 300.000 kroner. John Christian Elden uttalte før han ble bistandsadvokat for Andrea, at han reagerte på hvordan saken har blitt behandlet. Saken har engasjert hele Norge, demonstrasjoner og appeller har blitt holdt, og nå er det absolutt på tide med en endring innenfor dette i Norge. Man skal ikke bli frikjent for å ha dopet ned ei jente og gjengvoldtatt henne. Hadde dette skjedd i USA, hadde mennene mest sannsynlig fått livstid i fengsel. Hvorfor skal vi være så snille mot noen som utsetter noen for en så grusom handling? Selv hadde jeg mye heller blitt satt bak lås og slå enn å bli voldtatt, for de påfølgende konsekvensene varer mye lengre enn en norsk fengselsstraff.

Media har fulgt Hemsedal-saken, folket har reagert og responsen har vært enorm. Flere tusen samlet seg da det var demonstrasjon rettsikkerhet for kvinner. Andrea er også nominert til årets jentepris av Plan International, for forskjellen og engasjementet hun har skapt de siste månedene. Også nå som det er blitt kjent at erstatningen enda ikke er betalt til Andrea, har det kommet flere mediesaker. En av de som har uttalt seg er Janka Aasen, ved Nordre Buskerud politidistrikt til TV 2. «Denne prosessen går sin gang og vil ta den tiden den trenger. Dette er ikke noe media trenger å bry seg meg», sier hun. Jeg ble kraftig provosert da jeg leste uttalelsen hennes.

En slik prosess skal ikke bare «gå sin gang». Det er mer enn en grunn til at både media og folket reagerer. Dette handler om et menneske. Et menneske har blitt utsatt for en grusom handling, av tre menn som nå har blitt frikjent for det. Da jeg selv var fornærmet i en voldtektssak, stilte jeg meg spørsmål om jeg ble trodd, om jeg var et verdig menneske og om disse tøffe dagene i rettsalen var verdt å gjennomgå. At jeg kom meg gjennom samlet fire rettsaker er vanskelig å forstå i dag. Det ble til uker med lite søvn, angst, depresjon og vekttap. Det er mildt sagt en stor belastning. Når rettsaken er ferdig skal man ikke sitte igjen med usikkerhet og spørsmål ved at systemet ikke fungerer. Jeg var «heldig» da jeg var fornærmet i en voldtektssak. Det var ikke Andrea. Noen ganger lurer jeg på om det bare er tilfeldigheter som avgjør om noen blir dømt og om erstatningen blir betalt i tide?

La Andrea blir rettferdig behandlet nå! Denne saken provoserer meg bare mer og mer – og det lenge etter at saken ble kjent i Norge. Det føles maktesløst at det eneste jeg, Andrea og resten av folket kan gjøre, er å vente. Vente på at hun får rettferdighet, i en sak som allerede er så alt for urettferdig. Det minste hun skal få etter Hemsedal-saken er erstatningen som mennene ble dømt til å betale. Og de skal ikke komme på et ubestemt tidspunkt, de skal komme etter lovpålagt tidspunkt. Frustrasjonen er vanskelig å holde inne. Systemet må holde ord, for hvis ikke går det utover de pårørende i saken – og de har allerede gjennomgått en stor belastning.

Jeg håper Andrea snart får ting overstått. Hun har blitt ei god venninne, og vi har snakket om mye. Jeg vet mye om hvordan hun har hatt det, og vi kan kjenne oss veldig igjen i hverandre. Jeg håper ingen andre slipper å få den behandlingen som Andrea har fått. Derfor er jeg utrolig glad for at dette har skapt engasjement og debatt, det kan nemlig utgjøre en forskjell for alle som kommer etter Andrea. La oss håpe at det som i utgangspunktet føles som en feilbehandlet og urettferdig sak, kan hjelpe utrolig mange i fremtiden.

Vi står sammen  ♥

vg


FOTO: VG.NO

 

The Shady Shack

Hei søndag! Skulle virkelig ønske Norge var like flink på vegetarmat som enkelte andre land. Her i Bali er det så godt og fristende utvalg at kjøtt ikke er savnet. Spesielt The Shady Shack, som ligger like ved Lapoint sin surfecamp, har blitt flittig besøkt av oss. Alt fra ulike smoothie-skåler til gode vegetarmiddager. Kom nylig derfra nå, og da ble det veggieburger. Virkelig min nye favoritt, og er det godt laget til smaker de mye bedre enn den «typiske» burgeren synes jeg. Ser ikke dette fristende ut så vet ikke jeg! Sunt er det også ♥

DSC_0443DSC_0436DSC_0473DSC_0462DSC_0432DSC_0483DSC_0426

The Shady Shack må absolutt besøkes om du er i Canggu! I kveld er siste kveld på Lapoint sin surfecamp, så vi skal ha en avslutning med hele gjengen. Trist å avslutte her, men gleder meg også til å få sett flere steder på denne idylliske øyen.

 

Lapoint Surfcamp

God helg til dere! Her på Lapoint sin surfecamp i Bali, tar vi ikke fri, men å kose oss det kan vi. Både på og utenfor surfebrettet. Jeg har alltid visst at jeg har elsket sjø og bading. Etter å ha brukt dagene på å lære å surfe, så kan jeg ikke si at jeg elsker det mindre. Du verden for en opplevelse det er, og jeg kan nesten ikke vente til jeg mestrer surfebrettet enda bedre. Merker progresjon for hver dag, og de gangene jeg står gjennom alle bølgene, så jubler jeg høyt inni meg. Den følelsen er helt fantastisk, og man blir så glad av å mestre noe man ønsker å få til, og på sikt bli veldig flink til! Jeg har allerede bestemt meg for å ta level 2 & 3 av surfekurset senere.

Vi starter dagene her med felles frokost, før vi drar til stranden der vi surfer. Der har vi undervisning og får hjelp av instruktører som er flinke til å forklare, veilede og gi hjelp. Etter noen timer både i vannet og på land, så får vi fritimer for å spise lunsj, shoppe eller gjøre noe annet vi ønsker. Halvveis i dagene drar vi tilbake til campen, og flere ettermiddager er det annet opplegg, som yoga, volleyball eller andre morsomheter. Vi har to badebasseng her, grøntområde og flotte fellesareal både inne og ute. Jeg storkoser meg her, fordi stemningen og folkene her er så herlig ♥

Vi reiser med Kilroy, og de booker også surfereiser med Lapoint. Liker du vann, action og nye utfordringer, så vet du hva som må prøves ut! Har forresten oppdatert Snapchaten til Kilroy Norway fra surfingen i dag, så følg gjerne @kilroynorway på snap. Det er jeg og Jeanette som oppdaterer den disse tre månedene vi er på reise. Følg med!

DSC_0338-3DSC_0314DSC_0319DSC_0410DSC_0356DSC_0373DSC_0242DSC_0368
 

Jeg er stolt!

Mai nærmet seg slutten. Månedene i forveien hadde vært tøffe, og tiden jeg stod i var likeså. Jeg hadde fått tilbakefall med posttraumatisk stresslidelse. Hverdagen min bestod av depresjon og angst. Jeg prøvde å trekke på smilebåndet og være positiv, men innerst inne var det ikke ekte. Det var bare tomt. Du tenker kanskje man bare er trist når man er deprimert, men aller mest er man tom. Man føler ikke noe. Er likegyldig til livet, og finner ingen gleder hvor enn man ser. Hverdagen føltes uutholdelig. Jeg gikk flere ganger i uken til behandling, og takket ja til innleggelse.

Midt oppi alt dette fikk jeg spørsmålet. «Vil du være med å reise jorden-rundt i tre måneder?» Jeg hadde lyst å rope ut et stort ja, men det var ikke lett når jeg både fysisk og psykisk var på bunn. Den perioden var jeg ikke i stand til noen reise. Likevel hadde det vært utrolig trist å takke nei til et slik tilbud. Det er kanskje bare en gang i livet man får en mulighet som dette. Jeg snakket om det med familie og venner, samt fagpersonene jeg møtte i denne tiden. Konkluderte til slutt med at det var noe fint å jobbe mot. Kanskje kunne det være en motivasjon å ha noe å se frem til. Denne reisen kunne bli et lyspunkt i enden av en mørk tunnel. Hvis jeg jobbet riktig og godt, kunne jeg komme meg til enden. Vet dere hva? Det klarte jeg!

Dere vet nå svaret på spørsmålet jeg fikk. Jeg sa ja, og jeg klarte det! Jorden rundt-reisen har allerede fått en start, og det med å ha det bra. Depresjon har jeg klart å snu, og angsten klarer jeg å håndtere når den kommer. Jeg har gått en lang vei disse månedene. Sammenligner jeg hvordan livet mitt var i mai kontra nå, så har det store kontraster. Alle verktøyene som har hjulpet med tidligere, klarte jeg å ta i bruk når det stod på som verst. Det er selvsagt ikke bare å knipse med fingrene, men jeg turte å stå i det, ta tak i situasjonene og endre det til det bedre.

I dag er jeg stolt. Jeg er så ufattelig stolt, og det over meg selv! Jeg kunne ikke lagt en bedre innsats bak meg. Jeg gjorde alt riktig, når alt var galt. Nå er jeg glad for at jeg turte å si ja den dagen i mai. Nå har jeg startet på reisen, og jeg kan si at jeg har det bra –og virkelig mene det.

Er man ikke innstilt på å få det bra selv, så hjelper det ikke hva andre gjør for å hjelpe. Men jeg var villig til å ta mot hjelp. Jeg var villig til å prøve. Og jeg var villig til å kjempe. Alle erfaringer og råd på veien ble med meg. Er utrolig takknemlig for alle som har hjulpet meg med å få puslespillbrikkene på plass. De har gitt meg en gave jeg ikke kan få takket nok for.

Drømmen jeg en gang hadde om å reise jorden-rundt gikk i oppfyllelse! Den har startet som et spennende eventyr, og slik tror jeg det fortsetter også. Alt er opp til en selv. Møter man motgang, er det mest sannsynlig et signal om at du skal gjøre noe annerledes. Jeg forstod til slutt signalet. Klarte å endre det, og har det nå bra takket være det. Slike utfordringer gjør at man både lærer og vokser, og akkurat det setter jeg pris på, for livet er en kontinuerlig prosess om å utvikle seg.

DSC_0356

Nå står jeg med et surfebrett i hånden. Jeg har lært meg å mestre det, og det er en fantastisk følelse og opplevelse. Ikke bare det, men jeg har fått se steder jeg bare har drømt om tidligere. Det føles så stort, at ord ikke strekker helt til. Jeg er så stolt!

 

Just wanna hang here…

Heeeey ♥

Da vi kom til Koh Tao i Thailand, var jeg og Jeanette så heldig å få sjekke inn i den største villaen på øya. Dette var hos Monkey Flower Villa, som har fire ulike villaer å tilby til de som ønsker et luksusopphold på ferie. Vi bodde i The Gardenia, med utsikt over hele øya. Helt fantastisk utsikt, eget badebasseng og en stor hengehuske over vannet. Her kunne jeg tilbrakt uke etter uke for denne utsikten og roen gir virkelig terapi. I tillegg til at man får sol på kroppen. Det var rett og slett en drøm å få oppholde seg her. Vet absolutt hvor jeg vil tilbringe mer tid neste gang jeg besøker Thailand. Perfekt sted for å ta med familie eller en vennegjeng, siden man har mange rom, bad, stort uteområde og andre fasiliteter her. Man har også egen manager og sjåfør under oppholdet. Fikk veldig mange spørsmål på Snapchat om hvor det var vil bodde, og ønsket selvsagt vise dere flere bilder fra dette paradiset.

DSC_0329-2-2DSC_0338-2DSC_0296-2


Denne hengehusken kunne jeg gjerne tatt med meg hjem, eller hatt tilgjengelig oftere! Gleder meg til å vise dere mer fra dette paradiset, vi har knipset hundrevis av bilder og filmet en hel del derfra.

Klokken er seks timer foran dere i Norge, så nå er den blitt over midnatt og jeg må si god natt. Nyt kvelden deres videre ♥ Varm klem!

 

Jorden rundt-reise: Uke 2

Reisedestinasjon(er):
Thailand: Chumphon, Koh Tao og Koh Phangan.

Dager på reisefot:
Tenk det, har allerede gått to uker + 1 dag. Første destinasjon har fått sin slutt og neste destinasjon står for tur.

Dager igjen av reisen:
67 dager.

Slik har jeg det nå:
Jeg har det bra, men er også sliten og trøtt. Dette på grunn av at det har vært mye inntrykk og skjedd mye i det siste. Ikke minst en lang reise fra Thailand til Bali. Har sovet mye, men lengter fortsatt etter søvn. Hadde vært utrolig deilig å ikke hatt noe å tenke på og bare slappe helt av for noen dager. Men har tro på at vi finner roen i Bali i løpet av de neste dagene.

Reisetips:
Vær åpen for alle mennesker du møter på veien. Plutselig vil du få relasjoner som gjør reisen din mye bedre, og noen som du kan dele alle opplevelser og øyeblikk med.

DSC_0384

Oppsummering av uken:
Vi startet uken i Hua Hin, men bestemte oss at oppholdet der nærmet seg slutten. Vi hadde hørt mye positivt om øyene Koh Samui og Koh Tao. Siden sistnevnte hadde minst turister og var mer «uoppdaget», bestemte vi oss for å ta turen dit. Brukte over et døgn på reisen, og hadde mellomstasjon i Chumphon. Da vi kom fram til Koh Tao var vi så heldig å få sjekke inn på øyas største villa, som var helt nydelig. Dette var villaen som heter Gardenia hos Monkey Flower Villa.

Onsdag, og første dag i Koh Tao, var det tid for å ta igjen tapt arbeid på sosiale medier. Dagen etter fikk vi sett litt mer av øya, og tre tyske backpackere vi ble kjent med kom på «pool party» hos oss. Herlige gutter, som vi brukte de neste dagene våre sammen med også. De fortalte om half moon party som var på øyen Koh Phangan. Vi dro sammen dit, og du verden for en festival det var. Ikke i nærheten av noe jeg har opplevd tidligere, og jeg kommer nok sent til å glemme dette arrangementet.

Vi sov over en nat i Koh Phangan, før vår siste natt i Thailand ble tilbrakt på Koh Tao, før reisen vår til Bangkok startet.

Ukens person:
En av de tre backpackerne fra Tyskland! Hadde det ikke vært for han, så hadde nok ikke Half Moon Party vært det samme. Føler meg nemlig aldri trygg på slike steder, der alt er helt nytt med massevis av mennesker. Klarte heldigvis å kose meg nå –takket være en to meter høy gutt, som visste hvordan han skulle ta vare på meg!

Favorittsted: I badebassenget eller på en av taxi-scooterene! Gøy å bli kjørt rundt på scooter til og fra dit man ønsker, spesielt siden det fungerer som en avkjølende ansiktsvifte i tillegg, haha.

Dette har jeg lært:
Man lærer seg selv å kjenne på en helt annen måte gjennom å reise på denne måten som jeg gjør nå, i tillegg så får man oppleve så mye som man ikke hadde vært i nærheten av tidligere. Jeg har også lært at backpackerlivet er mye mer slitsomt enn man skulle tro. Man drasser rundt på ryggsekker og forflytter seg nesten hver dag. Slik blir det når man vil se, oppleve og samtidig jobbe underveis.

Craving:
Supper av alle ting. Har spist spesielt mye av «coconut soup». Så skal jeg ikke glemme appelsinjuicen i Thailand. Den kommer jeg til å savne på reisen videre.

Siste kjøp:
Det ble et måltid på flyplassen her i Bangkok. Var alt for sulten etter 12 timer med båt og buss, uten noe ordentlig mat siden frokost, så det var nødvendig nå!

Beste kjøp: 
Jeanette kjøpte en krem som man kan påføre myggstikkene, og den har vært nødvendig å ha tilgjengelig siden. Myggstikkene her klør (lyst å skrive det med store bokstaver), men denne kremen dempet heldigvis mye av plagene.

DSC_0392-2

Ut av komfortsonen-opplevelse:
Half Moon Party! Det var virkelig noe for seg selv, og jeg klarte å være komfortabel, til tross for at dette var noe helt nytt og spesielt for meg. Veldig glad vi dro til en ny øy for å få med oss dette. Garantert en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!

Typisk backpacker:
Sko som henger utenfor ryggsekken, haha! Man er nemlig et vandrende pakkesel, med en sekk foran og en bak. Skoene får man ikke plass til i sekkene, så de henger man bare utenpå. Hørt at jeg ikke er den eneste backpackeren som har tydd til nettopp dette.

Kjipeste opplevelse(r): 
Vi møtte en del andre backpackere fra Europa på festivalen. Vi ble en gjeng, som følte oss likesinnet, og gikk godt overens. Vi danset og hadde det gøy i hverandres selskap. I motsetning til de fleste andre på festivalen, hadde ikke gjengen vår tatt noe drugs. Dessverre ble den ene jenta i gjengen dopet ned, da hun danset. Helt sikkert noen som hadde puttet i drikken hennes mens hun danset, og hun hadde ikke lagt merke til det. Det ble en utrolig ekkel opplevelse. Hun hadde også fått en alt for stor mengde, og timene bestod av hallusinering. Hun var på et «helt annet sted». I over en time satt gjengen vår rundt henne før hun ble hentet av en ambulanse og ble kjørt til sykehuset. Hun skrek, gråt, lo og hadde panikk om hverandre. Øynene hennes så ut til å være på vei til å falle ut, og hun sa hun hverken kunne kjenne fingrene sine eller lukke øynene. Heldigvis gikk alt til bra til slutt, men en opplevelse som skremte oss alle.

Morsomste opplevelse(r):
Da jeg ble invitert opp på scenen for å synge, av en utrolig flink artist i Hua Hin. Jeg sang med så godt jeg kunne! Vil også si pool partyet vi hadde i villaen! En natt som varte helt til neste morgen. Da solen nærmet seg å stå opp, gikk vi i utkikkstårnet på eiendommen for å få med oss det nydelige synet. Flott opplevelse og timer som gikk unna så alt for fort!

Beste følelse:
De gangene man klarer å stoppe opp og leve i nuet. Da nyter man det som skjer her og nå, i tillegg til at man klarer å legge bekymringer bak seg og være åpen for alt som kommer til én.

Beste måltid:
Nachos på den irske restauranten i Hua Hin. Var godt å få smake noe som var litt annerledes fra alt annet vi har fått servert.

Ukens kupp: 
Det må utvilsomt være villaen vi bodde i. Er bare å klype seg i armen og si wow. Gleder meg til å vise dere mer fra dette idylliske paradiset!

Bildet jeg liker best:
Dette er så backpacker som man kan få det, så må selvsagt velge det!

DSC_0374