Jeg velger å være meg, selv om du sier jeg burde være en annen

Takk til deg –du som satt på fest i hjembygda mi og la ut om at «jeg ber om å bli voldtatt igjen» siden jeg gikk i utringning.
Takk til deg –du som ropte på åpen gate at jeg ikke var mye «smart» som gikk i den kjolen jeg hadde på meg.
Takk til deg –du som fortalte at bildene jeg la ut ikke var akseptabel, og at jeg aldri burde legge ut bilder i bikini, utringning eller kroppsnære klær.

Takk til dere –som snakker nedlatende uten å kjenne meg, bak ryggen min og gjerne høylytt.
Takk til dere –som mener at jeg må forandre meg som person på grunn av handlinger som har skjedd tidligere i livet mitt.
Takk til dere –som mener at det er greit å voldta om man drar på fest, har på seg «de klærne» eller opptrer hyggelig og flørtende.

Takk til alle –som igjen og igjen viser at samfunnet har mye å lære når det kommer til holdninger og fordommer.
Takk til alle –som igjen og igjen gjør meg bevisst på at jobben jeg gjør er ufattelig viktig og nødvendig.
Takk til alle –som igjen og igjen motiverer og inspirerer meg til å være meg selv. Den personen jeg er stolt av, og glad for at jeg tør å være.

Tror dere ikke at jeg har tenkt på det? Jeg har tenkt på om jeg skal klippe håret «guttekort». Jeg har tenkt på om jeg skal gå usminket hver dag. Jeg har tenkt på å være sykt brautende og frekk med alle jeg møter. Jeg har tenkt på å kaste hele garderoben min i en søppelcontainer og bytte den ut med de styggeste klærne man kan få, eller kanskje herreklær. Jeg har tenkt på om jeg skal investere i «skjegg» som jeg klistrer på meg og en gråhåret parykk. Jeg har tenkt på om jeg bare skal late som jeg er noen andre enn meg selv.

Men jeg velger å være meg selv. Den jeg er, og den jeg skal være. Det valget har jeg tatt, og det er jeg stolt av. Alle bør vise verden hvem de er, uansett om de er «annerledes» eller skiller seg ut i mengden. Kjønn, legning, religion, bakgrunn, jobb, utseendet eller andre faktorer skal ikke få holde deg tilbake i å være deg selv. Om noen henger deg ut, snakker ned om deg, baksnakker, mobber eller krenker deg på andre måter, må du aldri slutte å være deg. For du er unik akkurat som du er, og det har du all grunn til å vise frem. Alle bør være seg selv, og alle har rett til å vise frem hvem de er, så lenge det ikke skader et annet menneske. Grunnen til at jeg velger «meg selv» er fordi det er det eneste som gjør meg lykkelig. Hadde jeg føyd meg etter hva alle andre mente og sa om meg hadde jeg aldri vist meg offentlig, aldri hatt en blogg, aldri stått opp for meg selv, aldri vært stolt over meg selv, aldri hatt håp om forandring, aldri hatt drømmer og aldri vært lykkelig.

Til deg –du som satt på fest i hjembygda mi og la ut om meg, og om at «jeg ba om å bli voldtatt igjen» siden jeg gikk i utringning:
Klær er aldri en grunn for å bli voldtatt, men om det hjelper deg å høre det så hadde jeg aldri utringning på meg de kveldene og jeg hadde heller aldri lagt ut et bilde med utringning på den tiden. Jeg ble voldtatt likevel, og det var ikke noe som helst jeg gjorde galt i forveien siden det skjedde. Jeg var uheldig som var på feil sted til feil tid, og det med feil mennesker. Det var mennesker som var i stand til å tråkke over grensene mine, utføre kriminelle handlinger som opplevdes både livstruende, traumatisk og frihetsberøvende. 18 år gamle June fortjente ikke det, selv om hun i lang tid spurte seg selv hva hun hadde gjort for å fortjene det. Hun skammet seg og følte skyld i handlingene. Men det var ingenting hun fortjente, det var ingenting hun skulle føle skam og skyld for, og det var ingenting hun gjorde feil –det var det bare noen andre som gjorde feil, og det gjorde du også den kvelden du satt å fortalte flere fra hjembygda mi at jeg ba om å bli utsatt for noe så grusomt. Vet du egentlig hva voldtekt innebærer siden du kan sitte å si noe slik? Jeg tror du trenger en kraftig «heads up», for de holdningene dine er ikke sunne i samfunnet og slike holdninger gjorde at jeg i lang tid følte skyld og skam over noe jeg aldri burde ha klandret meg selv for. Jeg håper de ordene der aldri kommer ut av munnen din eller noen andres igjen, og vær forsiktig neste gang du snakker negativt om andre mennesker. Hvem er du egentlig selv, siden du kan uttale deg slik om andre?

Til deg –du som ropte ut på åpen gate at jeg ikke var mye «smart» som gikk i den kjolen jeg hadde på meg:
Et antrekk kan til en hvis grad fortelle hvem du er, men det er bare en fasade og «utkledning». Om man mener det sier noe om intelligens og hvordan man er som menneske så er man ikke mye smart. Da du ropte det du gjorde, fortalt du meg og mange andre at du har disse holdningene og fordommene som ikke er sunne. Du kan gå glipp av å bli kjent med mange fantastiske mennesker om du ikke er raus, åpen og er ikke-dømmende.  Det er så mye fint som bor i oss, og jeg har til gode å se et antrekk som får frem «hele den pakka» av hvem man er på innsiden. Du valgte å dømme meg utifra en kjole og lot mange andre også få ta del i den uthengingen av meg. Jeg vet ikke om det var for å få oppmerksomheten min, eller for å få ut litt av det som ikke gjør godt på innsiden din, men det var ikke en fin måte å gjøre det på uansett. Noen ting bør man bare holde for seg selv. Når det først ble sagt er jeg glad for at jeg ikke var den jenta som satt blikket i bakken, ble lei meg eller tok det til meg. Jeg ble sint og svarte for meg, og det fikk deg tydeligvis til å endre mening. Etter noen minutter med roping og andre bemerkelser om meg, så la du deg flat og kom med en unnskyldning. Den er jeg takknemlig for, men det skulle også bare mangle.

Til deg –du som fortalte venninna mi at bildene jeg la ut ikke var akseptabel, og at jeg ikke burde legge ut bilder i bikini, utringning eller kroppsnære klær:
Jeg eier min kropp, på samme måte som at du og alle andre eier deres kropp. Jeg er ikke redd for å vise det eller å stå opp for handlingene mine. Jeg husker tidligere da jeg gjemte kroppen min, men da hadde jeg det heller ikke bra. Nå er jeg både selvsikker og trygg, og vet at om jeg vil legge ut et bilde i bikini, utringning eller kroppsnære klær, så hvorfor ikke gjøre det om det føles riktig og jeg ønsker det? Dette har vært naturlig også, da jeg det siste året har vært på jorden rundt-reise til varmere strøk og det nylig har vært sommer. Jeg synes kropp er fint, jeg, og man skal være stolt over kroppen sin uansett hvordan den ser ut. Det er jo en del av oss det også. Fordi jeg har en jobb, er en offentlig person eller har valgt å stå opp for urettferdighet for både meg selv og andre, så skal ikke det hindre meg til noe, for det hadde iallfall vært urettferdig. Nå som høsten er her, er det selvsagt mer naturlig å «pakke» seg inn, men på reisen og i sommer hadde det ikke vært aktuelt å ta frem parkasen for å knipse et bilde. Jeg har tatt bilder utifra hvordan jeg har kledd meg og på sosiale medier viser jeg meg og min hverdag -og ikke en annen person enn jeg er. Sånn vil jeg fortsette å ha det, og det er ikke noe jeg burde forsvare en gang. Ingen skal få begrense meg, og det burde gjelde oss alle.

Tror dere ikke jeg har tenkt på det? Å være noen andre enn meg selv, på grunn av dere? For det er vel alltid den som blir voldtatt sin feil, er det vel ikke? Nei, det er ene og alene den som voldtar sin feil. Jeg velger å være meg, selv om dere sier jeg burde være en annen.

Avslutter dette med å oppfordre deg til å tenke deg om en ekstra gang før du henger ut noen, dømmer eller viser fordommer på andre måter. Vær snille og gode med hverandre, for da blir alt så mye bedre for oss alle.

 

Inspirasjon: Pannelugg og kortere hår

Skal jeg fortelle dere noe? Siden februar i fjor har jeg både klippet og farget håret selv. Det er 1 år og syv måneder siden forrige frisørbesøk det! Nå ønsker jeg en større forandring, og vil klippe lang sidelugg. Vil også klippe en del av lengden på håret mitt, for å gjøre det sunnere. Trodde aldri jeg kom til å klippe lugg igjen, men joda! Er jo så fint ♥ Her er litt inspirasjon jeg laget for meg selv, og tenkte kanskje dere også ville like det! Gleder meg til en forandring nå.

 

Oppskrift: Sterk gulrotsuppe

God torsdag! I helgen var jeg i Stavanger, og nå har jeg landet litt etter den fantastisk helgen. For noen overraskelser vi fikk oss, for en fin helg det var og for en flott by. Langt fra siste gang jeg drar dit. Så går jo disse ukene så raskt at de er borte med et lite knips. I går tok jeg en ordentlig vask av leiligheten. Jeg har aldri likt å vaske, men NÅ –herlighet så gøy det er å vaske i den nye leiligheten, så synes jeg faktisk det er litt terapi (?). Haha. Håper jeg ikke høres helt syk ut når jeg sier det! Musikk i leiligheten, bort med alt støv og flekker. Helgevask litt på forskudd med andre ord!

På kvelden ble det en litt sen middag. Jeg er så glad i hjemmelaget gulrotsuppe, og nå prøvde jeg en ny vri for å gjøre den sterk. Brenner litt i munnen, og jeg synes det er superdigg med sterk mat (et du ikke så fan av sterk mat kan du bare ta mindre chili i den). Jeg laget til fire porsjoner, så en porsjon ble spist i går, en ble fryst ned og så har jeg to ekstra som mest sannsynligvis blir både middag og kveldsmat i dag. Hva du trenger og oppskriften finner du under bildet. Veldig enkel og utrolig god!


Oppskrift til 4 porsjoner:
1 pk gulrøtter
2 chili
4 stilker vårløk
2 løker
1 ingefær
1 hvitløk
1/2 boks matfløte eller 1/2 boks kokosmelk (jeg brukte matfløte)
12 dl vann
Grønnsaksbuljong
Salt og pepper (smak til og velg gjerne annet ønsket krydder –jeg hadde også i gastromat og trøffelsalt)
Koriander
Parmesan

Dette gjør du:
Start med å kutte alle grønnsaker i mindre biter. Stek det i kasserollen med smør til det blir mykt og gyllent. Hell deretter over vann og la det koke i 20 minutter. Bruk en stavmikser for å mose alt til en jevn og fin suppe.

Rør inn fløte eller kokosmelk og smak til med ønsket krydder. Klar til servering, og da må du gjerne drysse over ferske urter og parmesan (jeg brukte koriander).


Jeg har blitt så glad i å ha noen sitronbiter og chili i kaldt vann (har alltid en glassmugge stående i kjøleskapet så vannet er friskt og kaldt til enhver tid).

Jeg har blitt mye mer bevisst på kostholdet i det siste! Sunn og god mat trenger ikke å være kjedelig heldigvis, og man kan lage så mye som er sunt, godt og hjemmelaget. Da jeg begynte å trene var også målet og legge om kostholdet og livsstilen, og det har så langt gått veldig bra. Har du en god oppskrift som er sunn, må du mer enn gjerne dele for er så gøy med litt inspirasjon. Er helt sykt støl etter tirsdagens PT-time også, men det betyr jo bare at det skjer noe med kroppen, så jeg prøver å ikke «offe» meg når jeg så vidt kommer meg opp fra senga, en stol eller hva enn det skal være. Haha. Dere skulle sett noen av di ansiktsuttrykkene mine, men kanskje like greit jeg holder de for meg selv 😉

 

Oktoberfest og helgens kostyme!

Jeg har bodd i Oslo i seks år, og alltid hatt lyst til å dra på oktoberfest. Nå skal ingenting få komme i veien, og jeg er mer enn klar for å få med meg oktoberfest på Youngstorget med gode venner. Har hørt fra så mange at det er fantastisk stemning og noe for seg selv, så man kan ikke gjøre noe annet enn å glede seg! Jeg skal dra på lørdag, og skal heller ikke se bort fra at det blir flere dager. Det er flere muligheter for å få med seg oktoberfesten på Youngstorget siden det er både torsdag, fredag og lørdag (21. 22. og 23. september). Arrangementet finner du her, og jeg har allerede trykt på SKAL. Bli med du også da vel!

Du lurer kanskje på hvorfor oktoberfesten er i september og ikke oktober? Opprinnelig startet oktoberfest i München i oktober, men de flyttet det frem noen uker for å dra nytte av bedre høstvêr. Det samme gjør vi her i Oslo på Youngstorget i helgen, så oktoberfest foregår samtidig i München og Youngstorget i år. GØY!

Jeg elsker å kle meg ut i anledninger som dette, og kjøpte kostymet mitt hos Festmagasinet Standard tidligere i dag. Det ligger i Storgata 18, så svært sentralt i Oslo. Er så heldig å kunne gi en rabattkode om du også trenger kostyme til oktoberfesten og vil kjøpe det på Standard. Du får 10 % på alt om du benytter deg av koden «OKTOBER2017». Men kostymet er ikke noe must om du ikke liker å kle deg ut, for det er ca 50 % av publikum som kler seg ut i Dirndl (for kvinner) eller Lederhosen (for menn). Selv har jeg gjort klar min Dirndl, og jeg gikk for en blå tyrolerkjole og lange sokker som passer til.

Kjole – 349 kr – her (ikke annonselenke)
Lange hvite strøper med sløyfe – 99 kr – her (ikke annonselenke)


Hvordan kostymet ser ut på får dere selvsagt se i helgen! Skal oppdatere masse både på Instagram, Snapchat og selvsagt her. Er jo så gøy når slike ting skjer, og nå føler jeg det er evigheter siden sist jeg har kledd meg ut!  Sees vi på oktoberfesten på Youngstorget i helgen?

 

Alle passer inn på treningssenteret!

Endelig er jeg i gang, og det føles godt allerede! For to uker siden inngikk jeg et samarbeid med treningskjeden EVO, og det føltes så riktig å starte på igjen nå. Etter halvannet år uten noe regelmessig trening har jeg lengtet etter å komme i rutiner når det gjelder både trening og kosthold.

Steget å melde seg inn i et treningssenter kan føles stort for mange, og kanskje enda større steg er det til lengre man har vært uten trening. Best av alt, det er aldri for sent! Trening er for alle, og alle passer inn på treningssenteret. Uansett utgangspunkt, så synes jeg det er flott å se at folk vil ta vare på seg selv og helsen sin. Vi er alle forskjellige, og det er bare én person man skal sammenligne seg med –nemlig seg selv! Det er hvert fall det jeg velger å gjøre, samt og være snill og tålmodig. Med det mener jeg at jeg skal være fornøyd hver gang jeg får meg en økt, ikke forvente drastiske forandringer over natten og heller ikke ha dårlig samvittighet om jeg koser meg en kveld. En livsstilsendring skal nemlig kunne være en livsstil som er mulig å leve med, samt at den skal gi mer glede, overskudd og energi.

Vi er alle forskjellig, og jeg er like stolt over de som akkurat har kommet i gang, som de som har trent over lang tid. Alle har en historie og forskjellig utgangspunkt, derfor er det ikke riktig at man sammenligner seg med noen på treningssenteret, noen man ser på et bilde, ei venninne som har trent skadefri og uproblematisk gjennom hele livet, eller en venn som trener på konkurransenivå. Akkurat nå er jeg hvert fall utrolig fornøyd med å ha gjennomført to timer hos PT og noen økter på egenhånd, samt vært flinkere med kostholdet enn hva jeg har vært på lenge.

Det er så mye gøy man kan gjøre ut av treningen, og jeg mener ingen kan si at trening er kjedelig –for da er man ikke åpen for å prøve ut noe nytt og gi ulike treningsformer en sjanse. Det finnes uendelige muligheter og så mange former for trening, én eller flere treningsformer passer deg også. Du kan gjøre så mye mer enn du tror på et treningssenter, det gjelder bare å være litt kreativ, utforske og se muligheter. Så må man selvsagt ta det steget å melde seg inn, komme seg på trening flere ganger og gi det litt tid. Jeg er helt sikker på at du vil vinne mye på å komme i gang. Og om du ønsker litt ekstra inspirasjon, få mye tips om trening og kosthold på forumet evolution.

Følelsen av å gjennomføre er så fantastisk! Man overrasker seg selv positivt når man klarer å pushe seg lengre enn man trodde, og når man kjenner at kroppen har stått på. Jeg har aldri angret på en treningsøkt, og jeg smiler for meg selv hver gang jeg har gjennomført. Ser frem til å fortsette med det fremover, og ikke minst merke fremgangen.

Jeg har funnet en personlig trener som jeg er utrolig fornøyd med, og det er Anette på Evo Fitness Sjølyst. Hun har jeg god kjemi med og jeg er ikke redd for å dele og åpne meg for henne. På første PT-time tok jeg en kroppsskanning sammen med henne. Dette gjorde jeg fordi jeg ønsket å se utgangspunktet mitt og ha noe å sammenligne med etter noen måneder. Progresjon er nemlig motivasjon for meg, samt at det gir meg mer giv og lyst til å stå på. Anette har også gjort meg kjent med flere øvelser, og så sørger hun for at jeg gir litt ekstra (noe som jeg føler er godt nå som jeg akkurat har kommet i gang igjen) og så følger hun med så øvelsene blir gjort riktig. Sentrene til Evo Fitness er store, oversiktlig og moderne, så jeg gleder meg alltid til å komme inn dørene der.

Fordeler ved å velge EVO Fitness er:
– Åpent alle dager fra kl. 05.00 til 24.00
– Ingen bindingstid
– Én pris
– Tilgang til alle sentre
– Gratis prøvetime
– Kvalifiserte, varierte og dyktige personlige trenere
– Inspirerende trening- og kostholdstips fra Evolution.
– Sentre i hele landet (se oversikt her)


Om du ikke er i gang allerede, begynn nå da vel! Da ligger du et forsprang foran de som kommer etter deg over nyttår. Det er som jeg sier aldri for sent, og alltid godt når man har kommet i gang.

Jeg gleder meg til å ta dere med på min trening gjennom de neste tre månedene, og selvsagt etter det også! Blir gøy å gi dere treningsinspirasjon, samt tips til sunne og gode måltider. Målet mitt med de neste tre månedene er å føle at jeg har fått en rutine innen trening og kosthold igjen. Når det er på plass, vil man også kunne se, føle og merke mer livsglede, overskudd og forbedring når det gjelder egen helse! En vinn-vinn-situasjon!

 

En gave med mening og betydning


Nå  er det to uker siden Vi Tror Deg-Stiftelsen vant Skamløsprisen 2017 og det ble arrangert Skamløsdagen! Under en pause kom skjønne Mari bort til jeg og Andrea for å gi oss hvert vårt smykke med teksten #skamløs. Hun har designet de selv under smykkemerket myke mule. Har blitt veldig glad i dette smykke og hadde det også på meg da jeg besøkte God Morgen Norge morgenen etter. Forrige helg inviterte jeg Mari og kompisen min Sindre på besøk, og da fikk jeg enda et nytt smykke med teksten «Be the change you wish to see in the world». Så rørende og fint ♥ Ikke bare det men fikk også ti smykker for å kunne gi bort, så det blir konkurranse på Facebook og Instagrammen til Vi Tror Deg. Slike gaver betyr så mye, og det er gøy å kunne glede andre også med så nydelige smykker.

Utrolig fine sant? Gleder meg til hver gang jeg skal bruke disse smykkene! ♥

 

De første bildene i mitt nye nabolag

Må nesten klappe meg selv på skulderen for tre blogginnlegg i dag! Tenkte jeg skulle la meg inspirere av Andrea med 15 innlegg på fem dager, men jeg tør faktisk ikke å love noe. Formen min har nemlig ikke vært helt på topp i det siste, men i dag har jeg hatt en fin dag og jeg kunne ikke gjøre annet enn å «utnytte» det. Blir jo så glad med en gang man kjenner på litt overskudd. I lang tid nå så har stiftelsen stått først, og så har jeg dessverre ikke følt at jeg har hatt energi til mer. Det håper jeg dere forstår! Har i lang tid sovet minst 12-15 timer i døgnet fordi jeg har vært så utmattet, men i dag har jeg faktisk klart meg uten å sove på dagtid. Håper virkelig det fortsetter sånn, for det er ikke mange dagene siden jeg var hos legen fordi det var helt motsatt. Så hva hadde jeg lyst til på en dag som dette? Jeg våknet tidlig av meg selv, startet med å jobbe, oppdatere her og så ble det noen koselige timer med Marie. Gledens dag! Skal virkelig sette pris på hver eneste dag jeg er opplagt fra nå av, for det tar jeg ikke som en selvfølge. Men jeg skal huske å hvile også, så tenkte å legge meg godt til rette med verdens skjønnest lille venn (Canelo) i armkroken og se Søsken på TV2 Sumo. Herlighet, har dere sett den serien? Virkelig helt NYDELIG. Jeg har også begynt å se Petter + Vendela, skikkelig good feeling over det, og synes de to menneskene er så herlige, og da spesielt sammen! Husker ikke sist jeg fulgte med på noe, men det er noe med denne høsten, tv-tid, pysj og legge seg under et pledd. Koser meg da!

Ikke hver dag jeg legger ut antrekksbilder, men det vil jeg bli flinkere til! Så også akkurat at skoene jeg har på meg er nedsatt fra 599 kroner til 179 kroner. Marie som knipset bildene, og hun ga faktisk komplement for at de var fine. Liker de selv også så klart ♥ Billige og fine sko finner du her med andre ord!

Jeg har som sagt forelsket meg i den nye leiligheten min, men jeg har også forelsket meg i området rundt her. En liten by i byen. Alt er så nytt, rent og pent her! Dette i tillegg til at det er mye grøntområde, blomster og andre planter. En liten elv renner gjennom området også, og har flere overganger med bro og stener. Vi har alt vi trenger i umiddelbar nærhet, og så er det bare en liten busstur på 6-7 minutter, så er man ved Oslo S. Jeg liker jo å ordne meg for dagen, men skal ikke legge skjul på at det har blitt noen dager der det har blitt pysj og hjemmekontor. Må jo ut døren flere ganger om dagen for å lufte hunden, og bryr meg ikke noe om at de aller fleste naboene her har sett meg med pysjen på. Haha. De får heller bli litt overrasket når jeg faktisk pynter meg!

Sko fra NLY Shoes (her)
Kjole fra Bik Bok
Jakke fra Only
Veske fra H&M
Solbriller fra Janne&Julia (her)


Oppdateres forhåpentligvis allerede i morgen tidlig! Klem ♥

 

Litt av en lunsj

Hei skjønne ♥

For noen dager siden var Marie så hyggelig at hun spurte om vi kunne ta en lunsj sammen. Nølte ikke et sekund med å si ja til det! I blant er det mye koseligere å ta den hjemme enn ute på en folksom kafé eller restaurant, og jammen gjorde vi ikke rett i det for denne lunsjen ble til fire timer med god mat, musikk og samtaler. Selve lunsjen dere, fikk Marie ansvaret for og det var et smart trekk av meg, for du verden så mye digg som kom i den handleposen hennes. Serranoskinke, asparges, pinjekjerner, tomat, mozzarella, oliven, ruccola, avocado og basilikum. Det ble det mye digg av! Absolutt en lunsj som inspirerte meg til gjentagelse.

Ruccola og avocado tok vi i hver vår skål, så var det fritt frem for å mikse i serranoskinke, asparges med pinjekjerner, oliven, tomat og mozzarella. Det eneste vi tilberedte var aspargesen som vi først kokte før vi tok den over i stekepannen med pinjekjernene. Samt tomaten som ble skjært opp i skiver og lagt i en ildfastform med mozzarella over. Gjort i en fei med andre ord, og overgår utvilsom min vanlige lunsj.

Fikk faktisk litt vibber til Bali, der vi bestilte mange ulike «bowls» med alt fra smoothier med frukt i, og salater med grillede grønnsaker. Anbefales virkelig!

Veldig greit med venninner som også blogger, for da er det liksom «akseptert» å ta frem kameraet for å knipse bilder og sitte med hver vår MacBook for å oppdatere. Håper onsdagen deres har vært fin så langt ♥

 

Nå velger jeg selvstendighet foran kjærlighet

For tre år siden gikk jeg ut av mitt lengste forhold. Det skulle vare i godt over fire år, og det var fire fine år. Forholdet har jeg aldri angret på, for det var riktig frem til det ikke var riktig lengre –og da gjorde vi noe med det. Vi valgte å prøve, før vi fant ut at det ikke var noe mer å hente. Det er ikke alle forhold som er ment å vare for alltid, men det betyr ikke at man ikke var bra for hverandre i den tiden det varte. Jeg har bare positivt å si fra den tiden, og jeg vokste mye med den personen. Men på et tidspunkt begynte vi å vokse fra hverandre, og etter hvert hadde vi vokst helt fra hverandre. Selv om det selvsagt var trist å gå fra noen man var så glad i og anså som en bestevenn, har jeg bare vært takknemlig og glad for den beslutningen vi tok sammen. Jeg tenker det var en mening med det.

For tre år siden, bare noen uker etter jeg var blitt singel, så møtte jeg en helt tilfeldig. Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg falt for han, men det var som at han gjorde alt det riktige i begynnelsen for så behandle meg med lite respekt. Jeg var selvsagt ekstra sårbar som akkurat hadde gått fra noe trygt til noe som var ustabilt. Noen ganger var han den jeg ønsket han skulle være, og andre ganger var han rake motsetningen. Det medførte at jeg ble såret gang på gang (og det med god grunn). Jeg unner ingen å møte en sånn type gutt, men dessverre er vi alt for mange som faktisk gjør det. Vedkommende har helt sikkert mye godt i seg, men han viste det alt for sjelden til meg. Det tok sin tid før jeg klarte å komme meg ut av dette, men da jeg klarte det var det en stor befrielse. Jeg lærte mye av det og fant etter hvert ut hva jeg fortjener og ikke. Nå tenker jeg det var en mening med at jeg skulle oppleve dette også.

I denne perioden møtte jeg også en helt fantastisk gutt. Han er muligens den mest interessante personen jeg noen gang har møtt. Kjemien var så bra, vi hadde det veldig fint og han fikk meg til å le mer enn noen andre. Han fikk meg til å føle meg både spesiell og heldig. Jeg ville egentlig tilbringe mye mer tid med han og bli bedre kjent, men da det begynte å bli seriøst trekte jeg meg helt unna. Jeg avviste han og kuttet kontakten brått. Jeg var alt for usikker og følte ikke det var et riktig tidspunkt å inngå noe seriøst. Av den grunn følte jeg at han fortjente mye bedre enn meg. Dette har jeg angret på noen ganger, men nå velger jeg å ikke angre. Nå, over to år etter vi sist hadde kontakt, skriver jeg om han for første gang på bloggen. Det er ikke sånn at jeg er trist over det, eller føler på noe kjærlighetssorg. Faktisk så klarte jeg å glemme han ganske fort på den tiden, men i ettertid har han dukket opp i tankene mine fordi jeg følte meg både kald og følelsesløs ovenfor han, og at jeg kastet bort en mulighet jeg kanskje ikke burde kaste bort. Jeg var bare redd. Redd for å bli såret. Og redd for å inngå noe jeg ikke var klar for. Siden jeg ikke var klar for noe, var vi heller ikke klar for hverandre. Nå kan jeg ikke tenke noe annet enn at det var en mening med det.

Etter dette har jeg datet litt og jeg har hatt noen «flinger». Så og si konstant har jeg hatt noen å snakke med, flørte med, gi oppmerksomhet til og visa versa. Men så kommer det til tidspunktet der man bare er lei. Lei av opplegget, og at jeg ikke ønsker å være ute etter å date bare for å date, snakke bare for å snakke og flørte bare for å flørte. Selvsagt er det hyggelig, men hva om man vet at det ikke fører til noe mer? Skal jeg ta steget videre til å gi av meg selv nå, må jeg virkelig ha en god magefølelse og føle tiden er verdt det. Jeg har akkurat funnet ut at jeg kan kose meg i eget selskap og at jeg trenger tid til å «bare være June». Jeg jobber fortsatt med å bli bedre kjent med meg selv, og det er en del jeg vil få til før jeg inngår noen nye, seriøse relasjoner. Føler også at jeg tabbet meg ut i sommer, da jeg ikke fulgte magefølelsen min godt nok. Det medførte at jeg ga og ga av meg selv, og i etterkant følte jeg meg bare dum som hadde gjort det når personen viste seg å være noe helt annet enn jeg trodde. Det er ofte slik at man må feile noen ganger, bli godt kjent med seg selv og ikke minst ha det fint selv, før man klarer å finne «den rette». Og som nevnt følge den magefølelsen, for den sier så mye mer enn man kanskje tror. Hadde jeg lyttet til den hadde jeg ikke følt at jeg tabbet meg ut på noen måte, men igjen velger jeg å tenke at det var en mening med dette også.

Nå har jeg vært singel i over tre år, og spørsmålene uteblir ikke. «Er det noe dating om dagen da, June?» og «Hvordan går det med kjærligheten?». Jeg har egentlig ikke veldig lite å komme med. Tvinner kanskje håret litt, sender blikket i bakken for så sende det opp, smile litt lurt og prøve å virke overbevisende når jeg sier at jeg klarer meg fint alene om dagen. Det er ikke noe jeg trenger å virke overbevisende om, for det er sant, men jeg gjør det likevel før jeg får blikket tilbake som sier «det var kjipt» eller «stakkars deg». Det er hverken kjipt eller noe stakkars, jeg har nemlig godt av dette. Nå har jeg det bra alene om dagen, jeg savner ikke noen og jeg føler det er mest riktig. Det er en del jeg både vil gjøre og finne ut av før jeg føler meg klar for å date noen. Jeg har vel aldri vært så avslappet og komfortabel med det. Naturligvis kan jeg savne det i blant, men det hører til det sjeldne. Det kommer som regel bare noen sekunder når jeg får høre venninner som dater og det er positive opplevelser. Enn så lenge velger jeg å glede meg på deres vegner, og jeg unner de det virkelig! Men i forhold til meg selv velger jeg å glede meg over at jeg faktisk har funnet den roen jeg aldri har hatt, og unne meg selv å faktisk bare tenke på meg selv, for det er ganske så deilig det også.

Nå føler jeg at jeg blottlegger meg om noe som man oftest bare snakker med sine nærmeste om, og det er litt rart å dele så mye om noe som egentlig er så privat. Men på denne bloggen har jeg valgt å vise hvem jeg er på innsiden også, og jeg har funnet ut for lengst at de overfladiske samtalene og «small talk» ikke er så interessant for meg. Spesielt viktig er jo dette når man skal inngå en ny, nær relasjon. Da vil jeg føle at jeg kan snakke med vedkommende en evighet og at samtalene aldri har en ende. Likevel kan vi se hverandre inn i øynene uten at ord blir sagt og føle at det ikke er noe filter der. En av grunnene til at personen jeg møtte for noen år siden ble så interessant som han ble, var fordi det første spørsmålet han spurte meg var «hvem er egentlig June?». Han var også sånn at han fortalte at jeg måtte være stolt over alt jeg hadde utrettet og fått til, at jeg ikke måtte være redd for å fortelle om det og hvert fall ikke være flau over at jeg hadde en blogg. Jeg verdsetter åpenhet, og tror det er nøkkelen til å bli best mulig kjent med et annet menneske, i tillegg til å kunne få større respekt og forståelse for andre. Ingen er jo like, men vi kan sette oss inn i andres situasjon om man er fullt til stede når man både åpner seg og lytter. Man skal likevel ikke undervurdere å være selvstendig, og neste gang jeg inngår noe skal jeg prøve å beholde den roen jeg har nå, så jeg ikke føler meg avhenging, oppslukt eller at jeg kanskje «mister» meg selv litt. Nå velger jeg å være selvstendig. Livet føles ganske så bra nå, og det vil jeg nyte og gjøre det beste ut av! Jeg er likevel full av mål og ambisjoner, men noen å date eller en kjæreste er absolutt ikke inkludert i det.Det er godt å bare være June, så får alt annet komme når det er en mening med det.

 

Jeg er skamløs!

Ny uke og nye muligheter! Forrige uke startet med Skamløsdagen i regi av Sex og Samfunn. Vi Tror Deg-Stiftelsen var en av de tre finalistene til å vinne årets Skamløspris. Var ikke i tankene våre en gang at vi kunne være så heldig å vinne, siden vi hadde så flotte medfinalister, nemlig forfatter og skuespiller Sofie Frost og forfatterne bak boken «Gleden med skjeden». Beundrer disse kvinnene og har så mye respekt for arbeidet de også gjør, så trodde helt ærlig en av de kom til å vinne.

Etter at programmet for dagen var omme, var det klart for prisutdeling og da Vi Tror Deg-Stiftelsen ble ropt opp begynte tårene og trille automatisk. Hadde ikke forberedt noe takketale eller ord å si om vi vant, for trodde rett og slett ikke det kom til å skje. At vi skulle vinne en pris for arbeidet vårt et halvt år etter lansering av stiftelsen hadde vi aldri trodd, men du verden så stort. En bekreftelse på at arbeidet vi gjør er både viktig og nødvendig. Gleder meg så mye til fortsettelsen!

Det har kommet enormt med henvendelser, e-poster og meldinger. Det gjør det jo hver uke, men spesielt i etterkant av en pris og innslag på God Morgen Norge. Det er jo en tillitserklæring at så mange tar kontakt, for jeg vet det kan være et stort steg å henvende seg om noe som er både personlig og vanskelig. Det er så godt å kunne være der for noen som trenger det, og jeg savnet selv den personen som både trodde og forstod da jeg gjennomgikk det samme. Når man får åpnet seg og snakket om det som er vanskelig, er det som at bagasjen blir lettere å bære. Den skammen man kanskje har med seg dag inn og dag ut i etterkant av noe traumatisk og da spesielt voldtekt, den kan ikke overleve om man blir møtt med forståelse. Jeg har jo følt på skam store deler av livet mitt selv, og den har heldigvis vært borte et års tid nå. Har ikke tenkt på at jeg er skamløs før nå, men synes absolutt det er å være skamløs (på en positiv måte), om man tør å blottlegge seg, dele og være åpen om noe som det er både tabu og skambelagt å snakke om. Mener på ingen måte at alle som har opplevd det samme som jeg og Andrea skal åpne seg offentlig foran store folkemengder, men bare det å kunne åpne seg til en eller noen person vil gjøre situasjon enklere. Det er ufattelig tungt å gjennomgå, men enda tyngre blir det om man skal holde alt for seg selv.


Her fra Skamløsdagen sammen med partner Andrea, medfinalister og kronprinsessen.


Tirsdagsmorgen var jeg og Andrea med på God Morgen Norge sammen med forfatter og foredragsholder Kathrine Aspaas.

Nå ser jeg frem til en ny uke med blant annet besøk til Stavanger og ishockeykamp!