«Jeg har aldri tatt noen bakfra mens de sov»

Musikkanlegget spiller det vi vil høre, folk har skjenket glassene og vi er klar for en sjelden opplevelse. En tre dagers seiltur langs Great Barrier Reef i Australia har startet. I løpet av de neste dagene skal vi dykke og innom den idylliske øyen Whitsunday.

Solen glanser seg i solbrillene mine, håret er slått løst og jeg nyter ferien. En stor gjeng har satt seg i ring. Noen tar opp forslaget om å starte drikkeleken «Never have i ever» eller som kjent på norsk «jeg har aldri». Spillereglene kjenner du muligens til. Man skal drikke om man har gjort det man selv eller noen andre uttaler etter «Jeg har aldri….». Selv har jeg satt meg ned ved siden av ringen, og føler ikke et behov for å være inkludert. Drikkeleken starter, og latteren er i gang. Den ene påstanden overgår den andre. Så hører jeg engelskmannen uttale noe som får sinnet og frustrasjonen min til å koke. «Jeg har aldri tatt noen bakfra mens de sov». Han drikker, og det gjør en annen i ringen også. Noen blir stille, andre ler. Jeg tror ikke mine egne ører og klarer ikke å holde meg ved siden av lengre. Bare for å være helt sikker, spør jeg «unnskyld meg, hva var det du sa nå?»

Han gjentar uttalelsen sin etter å ha drukket en slurk, så ler han mer. Som at det hele var «ufattelig kult». Jeg sender et blikk jeg sjeldent sender til folk, og sier at han har utført voldtekt. For det er akkurat det han har gjort, og nå blir det kjent for de førti menneskene i ringen. De som lo, blir stille, mens han selv fortsetter sin forkastelige latter og prøver å hente seg inn igjen med å si «jeg var full, og dessuten, det var jenta som sov også». Det gjør meg bare enda mer sint, for alkohol er ikke en unnskyldning når det kommer til å utøve voldtekt. Den stakkars jenta, som uheldigvis hadde kommet i seng med feil person, var ikke i stand til å forsvare seg. Lite provoserer meg så mye som når mennesker utøver makt og kontroll ovenfor noen som er svakere eller ikke i stand til å motsette seg handlingen.

Det overrasker meg at ingen griper inn eller sier noe. Selv om jeg ser alvoret i øynene til flere i ringen, er jeg den eneste som sier noe. Jeg følte meg brått mer alene. I frykt for å ødelegge hele helgen og opplevelsen, trekker jeg meg bort fra folkemengden. Når slike ting kommer på bordet, så klarer jeg ikke å være den positive, blide og gode June. Jeg blir skikkelig forbanna! Senere på kvelden, kommer flere jenter og gutter bort til meg og sier det står respekt av at jeg turte å bryte inn. Der og da, er det liten trøst. Hadde flere sagt noe når hendelsen oppstod, hadde de det gjaldt kanskje skjønt alvoret av den begåtte handlingen.

(Teksten fortsetter under bildet)

DSC_1130

Selv om han var en voksen mann, skjønte han ikke at det var voldtekt. Han mente det var sex, og helt greit siden de begge var full. Nei, det er hverken sex eller greit å ta noen bakfra mens de sover. Selve handlingen sier så mye om respekt og holdning ovenfor et annet menneske. Derfor velger jeg også å skrive det her, for det handler om at noen ikke er bevisst på forskjellen på sex og voldtekt. Det er egentlig veldig enkelt: Sex er gjensidig. Voldtekt er når noen er påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold eller medikamenter. Den som begår voldtekt trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt, også seksuelle handlinger mot personer som sover og er bevisstløse, for eksempel ved hjelp av såkalte voldtektsdop, og personer som ikke er i stand til å motsette seg handlingen er definert som voldtekt i norsk straffelov.

I etterkant av denne episoden, har jeg tenkt på den flere ganger. Det sjokkerte meg på en måte, men på en annen måte ikke. Hver eneste voldtekt, er en voldtekt for mye. Etter min mening skal det ikke ties, det skal snakkes ihjel, for bare på den måten kan vi være med på å endre holdninger, bevisstgjøre og ikke minst –få de som er utsatt til å ikke føle seg så alene om det. Jeg vet flere som har vært i lignende situasjonen som jenta som ble tatt bakfra, mens hun sov. Inkludert meg. Dessverre sitter fornærmede igjen med å føle skyld og skam, nettopp fordi de ikke var i stand til å motsette seg handlingen. Når man våkner til «liv» igjen, er det ikke vanskelig å skjønne at noe er fryktelig galt, men det er vanskelig å vite hvordan man skal gå frem med det. Denne problematikken gjør at de aller fleste holder skammen for seg selv, og ytterst få velger å gå videre med det. Sånn skal det ikke være. I dette tilfellet var voldtektsmannen stolt, men det er han og de andre som utfører slike handlinger som skal skamme seg. – Ikke de utsatte.

4 kommentarer

  1. Christine

    Herregud, jeg blir så sint!!

  2. Elisabeth

    Det koker inni meg også! Vet ikke hvordan jeg hadde reagert i en slik situasjon, sjokket hadde kanskje lammet meg. Jeg kan bare håpe at jeg tør være like tøff som deg – takk for at du sa ifra!

  3. Det er godt at det finnes slike som deg.Det er utrolig tøft at du sier fra.Alt for mange jenter som desverre føler skam etter en voldtekt.Det blir nesten alltid jenta som blir stilt i et dårlig lys.

  4. Grusomt å lese! Viktig innlegg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *