Mitt første besøk på Stortinget

For en spennende dag det var i går! Hadde aldri trodd at denne dagen skulle komme bare tre måneder etter vi startet Vi Tror Deg-Stiftelsen, men nå er det unnagjort og vi har allerede blitt invitert på nytt oppdrag. Kunne ikke blitt mer fornøyd med dagen! Nå sitter jeg her veldig inspirert, og har så mange tanker, planer og mål jeg ønsker å oppfylle. Må nesten sette meg ned for å plassere alt, og planlegge hvor man skal starte og ikke minst hvordan man skal få det gjennomført. Mye man ønsker å ta tak i og gjøre, bare synd det er umulig å gjøre alt på en gang.

Var så hyggelig å møte Ada også, den dama er rett og slett beintøff og ikke minst en inspirasjonskilde som få. Alt hun har utrettet og fått til, det er så imponerende. Utrolig viktig jobb hun gjør for de voldsutsatte barna og familiene i landet. Håper vi kan fortsette å støtte hverandre og ikke minst heie på!

Appellen jeg og Andrea holdt under høringen for justiskomitén i går, kan leses under bildet.

For tre måneder siden ble Vi Tror Deg-Stiftelsen grunnlagt for å stå sammen mot voldtekt. Å forebygge, avdekke, ivareta ofre og pårørende og ikke minst styrke rettssikkerheten er ikke bare viktig for oss, men også viktig for alle andre i landet vårt.

Voldtekt kan ramme alle. Kanskje er det deg, kanskje er det en nær venn, kanskje er det et familiemedlem og kanskje vil den neste være din datter eller sønn. Dette gjør at voldtekt er et samfunnsproblem, og vi har alle et ansvar for å gjøre dette samfunnsproblemet mindre. Ansvaret gjelder alle, men spesielt hos dere som har muligheten til å endre strafferammer i Norge.

Hvorfor har vi et brennende engasjement om å fremme en så vanskelig problematikk? Vi tar ansvar. Vi har håp for fremtiden. Vi har drømmer om forandring. Vi ønsker endring for landet og folket, for slik det er i dag, er det kort sagt ikke bra nok.

Denne høringen er viktig for oss personlig, men også for alle som har tatt kontakt med oss, og de som i fremtiden vil gjøre det. Siden vi startet Vi Tror Deg-Stiftelsen, har vi fått enormt med henvendelser –det er ingen overdrivelse å si at det har kommet flere tusen og det fra hele landet. Fellestrekk og en gjenganger, er å se hvor mye voldtekt preger liv, men også straffen gjerningspersonen får eller ikke får preger liv. Dere står ovenfor en særdeles viktig avgjørelse, som vil prege enda flere liv, når det gjelder økning av maksimumsstraffen og fjerning av kvantumsrabatt.

De som rammes minst etter alvorlige handlinger som drap, voldtekt og andre overgrep, er nemlig gjerningspersoner. Maksimumsstraffen på 21 år kan ikke sammenlignes med straffen offeret må leve med resten av livet.

Og hvor ofte får vi ikke høre om strafferabatt her, og strafferabatt der. Det gjelder omtrent samtlige av sakene som ender med domfellelse. Om gjerningspersonen ikke får straffen den bør, er det større risiko for at nye offer blir til og større skader skjer. Dette rammer ikke bare de som er fornærmet, men også familie, venner og det sprer frykt i samfunnet generelt. Dette rammer så alt for mange, og vi snakker med ofrene hver eneste dag.

Strafferammen i dag gjør ikke opp for liv som i verste fall går tapt, eller liv som trenger mange, mange år med behandling for at man kanskje skal få det bra igjen. Selv sitter vi her flere år senere og er ikke ferdigbehandlet, mens de som var tiltalt i straffesakene nå går fri. Redselen for å møte overgriper er der konstant, og vi unner ikke noen å kjenne angsten og frykten det medfører i hverdagen. Dette kan gi følelsen av at det er offeret som blir straffet, og ikke overgriper som slippes ut etter urimelig kort tid.

Spesielt serievoldtekter og gjentagende grov kriminalitet MÅ slåes hardere ned på. Det henger ikke på greip at en som har begått en alvorlig kriminell handling mange ganger, i teorien skal få samme straff som en som har begått den én gang. Maksimumsstraffen i Norge er ikke avskrekkende nok i dag, og det er dessverre ikke tilstrekkelig forebyggende.

Det må være greit å dømme notoriske gjerningspersoner med ond vilje strengere. Når man i teorien kan få 21 år for eksempelvis ett drap, så bør to eller flere drap kunne kvalifisere til 26 år i de groveste tilfellene. Det gir en mer rettferdig balanse.

En strafferamme er ikke satt for å være der for alltid, den må forandres i takt med tiden, kriminalitetsutviklingen og den alminnelige rettsfølelsen i samfunnet. Som vi sa innledningsvis, så er voldtekt blitt et alvorlig samfunnsproblem. Strafferammene må gjenspeile dette.

Strafferammene må forandres ut fra hva folk flest mener, og folk flest ønsker strengere straffer for alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Det vet vi som snakker med ofre og pårørende hver eneste dag!

Dere politikere er her for at folk flest har valgt dere, og nå må dere vise folket hvorfor denne tilliten er gitt dere. La endringen skje nå!


Nå sitter jeg i kosedressen og har bare planer om å slappe av, men det er ikke enkelt det, haha. Det er virkelig noe jeg må bli flinkere til å bare nyte det hver gang jeg har pauser –og det helst før jeg er helt utslått, for det vil man jo ikke. Pausene er  til for å nytes, ikke for å tenke på alt man burde eller skal gjøre (meg i et nøtteskal). Håper dere har hatt en fin tirsdag så langt!

1 kommentar

  1. kristin

    Kunne ikke vært mer enig.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *