«June Holm har vel gått opp endel i vekt?»

Vekt, kropp og størrelse kan være et komplekst tema. Spesielt når det kommer til å snakke negativt eller henge ut andre. Hva med å heller akseptere at vi alle er forskjellige og si oss enig i at det er flott? For det er flott at vi er forskjellig. Det er flott at vi ikke alle passer inn i samme størrelse. Det er flott at man bærer kroppen sin med selvsikkerhet uansett hvordan man ser ut. Mener du ikke dette bør du holde det for deg selv.

Noen som ikke ønsket å holde det for seg selv la ut en Jodel i kveld. «June Holm har vel gått opp endel i vekt?». Vel, la meg bare først si at dere som skriver dritt om andre på Jodel, uttaler eller kommenterer andre negativt burde gå inn i dere selv å spørre om dere er så mye bedre selv.

Nå skal jeg ta dere noen år tilbake i tid. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser, og på et tidspunkt i livet mitt var det så alvorlig at jeg ble innlagt for det. Jeg veide 28 kilo, og fra den tiden husker jeg omtrent ingenting fordi jeg var så syk. Jeg gråt da jeg leste legejournalen min og så denne setningen: «Bekymret mor tar med datter på grunn av stort vekttap.» Etter dette ble jeg henvist til psykolog. Jeg var i en tilstand jeg ikke unner noen å komme i. Fighteren i meg ga ikke opp, selv om det var det jeg ønsket noen ganger. En spiseforstyrrelse trenger ikke å gjenspeile kroppsvekt, og vekten min var heldigvis ikke så kritisk gjennom alle årene. Fra jeg var 13-14 år til jeg var 22 år så var mat og vekt noe som tok alt for mye krefter og livsglede fra meg. Dette var ikke en situasjon jeg ønsket å være i, og hver dag drømte jeg om hvordan livet mitt hadde vært om jeg faktisk var frisk. Jeg unner ingen å ha med seg en spiseforstyrrelse, for det er utrolig slitsomt, vondt og sårt. Det preger ikke bare en selv, men går også utover relasjoner. Når jeg ser meg tilbake nå, så er jeg så stolt over meg selv for at jeg faktisk kan leve normalt og spise normalt. Jeg vil aldri snu meg tilbake, for det er absolutt ikke verdt det og det håper jeg dere alle tror på.

Nå skal jeg gå litt frem i tid igjen. For et år siden så var jeg ikke der jeg er i dag. Jeg hadde drevet rovdrift av meg selv i mange år, slet med angst og depresjon. Det er et kapittel i seg selv, men det medførte at jeg ble utbrent. Lege og psykolog anbefalte meg antidepressiva og sovetabletter. Jeg stolte på de og ønsket hjelp, noe som kanskje er naturlig i den tilstanden jeg var i. Hadde jeg kunne endret dette så hadde jeg ikke valgt denne løsningen igjen.

En av bivirkningene av medisinen var vektøkning. Fra det som da var «normalt» for meg å ligge på i vekt, så gikk jeg opp femten kilo. Vet det er mye, men det har sin årsak når hverdagen min ble snudd på hodet. Jeg var som en duracellkanin fra morgen til kveld, stresset som bare det og hadde masse energi frem til det ikke gikk lengre og jeg møtte veggen. Jeg ble sengeliggende i tre måneder, tok medisiner og sakte men sikkert klarte jeg å fungere normalt igjen. Medisinen gjorde meg likevel sløv og jeg har angret mye på at jeg tok den «enkle løsningen» med noen piller, når jeg så konsekvensene det ga meg. Etter en lang avvending av medisinen, klarte jeg heldigvis å slutte! Nå er det fire måneder siden jeg sa farvel til medisiner som jeg aldri kommer til å ta igjen. På de fire månedene føler jeg at jeg har «blomstret» –om jeg får lov å si det selv, uten å få hat.

Når jeg klarte å slutte på medisinen så har vekten også gått ned. Nå har jeg ikke veid meg på noen uker, og synes ikke folk skal være fanatiske på akkurat det, men jeg har gått ned nærmere ti kilo. Jeg har ikke gjort noe spesielt for det, men jeg har ikke den cravingen etter mat som medisinene kunne gi meg, jeg sover mindre og jeg får også mer energi av å ikke ha disse medikamentene i kroppen. Hver eneste dag merker jeg fremskritt, og man skal være stolt over at man er på vei i en positiv retning. Jeg har bevisst valgt å ikke fokusere for mye på dette nå, men heller følge et sunt og fornuftig tempo. Skal likevel ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med treningen igjen. Fra august har jeg booket tre måneder med PT, og det er ikke på grunn av at jeg skal gå ned, men fordi jeg vet det er bra for meg om det gjøres på en riktig og fornuftig måte.

Jeg har aldri fått så mange komplimenter som jeg har fått den siste tiden, og jeg har heller aldri vært så fornøyd og selvsikker som det jeg er nå. Kroppen min er sunn, frisk og jeg er glad om dagen, og det er så ufattelig mye viktigere enn meningene til andre om hvordan en ser ut.

Innlegget på Jodel er slettet nå, og synes ikke negative uttalelser om kroppen eller utseendet til folk hører hjemme noe sted offentlig. Sier likevel tusen takk til de som støttet opp og mener det samme som meg om dette, for dere er gode ♥

14 kommentarer

  1. Klapp på skuldra for eit sjukt bra innlegg. Du e heilt rå – stå på ❤️

    1. Tusen hjertelig takk, Sara <3 Håper alt er bra med deg! Stor klem 🙂

    1. Tuuusen takk <3

  2. Hei June!
    Det var jeg som skrev jodelen, og var absolutt ikke ment som du tolket den! Alt var egentlig bare av ren nysgjerrighet, som mange av de andre jodlene som blir skrevet på den kanalen. Jeg synes du er en vakker jente, og har aldri skrevet eller ment noe annet. Men jeg kunne helt klart spart meg for å skrive den, så det ønsker jeg å si unnskyld for! 🙂 Håper du får en fin dag!

    1. Hei! Setter stor pris på at du legger igjen en kommentar her og sier det som det er. Godt å høre at du ikke mente noe vondt med det, men slike kommentarer kan dessverre stikke og da spesielt når man er bevisst på det selv, og vet det er fordi man har vært syk. Heldigvis er jeg frisk igjen nå og synes selv jeg er flott, og det er det viktigste og noe jeg også unner alle andre å være <3 Det er bare å dele på jodel, men synes de aller fleste der burde fokusere mer på det positive og ikke negative. Får vondt av mye av det som er skrevet til folk der, og mye av det er kollektiv mobbing som ikke hører hjemme noe sted.

      Ha en fin dag du også! Ønsker deg alt godt <3

      1. <3

      2. <3

  3. Har selv slitt med spiseforstyrrelse, og synest både du og jeg ser titusen ganger finere ut nå- enn om vi hadde vært der vi en gang var. Altså på det tynneste. Du ser sunn og frisk ut! Det er en ærlig sak at du har gått opp i vekt, takk Gud, du veide tydeligvis ingenting før! Herlighet, du ser så fresh ut NÅ. Jeg har selv gått fra 48 til 60, og elsker det!:):)

    Folk skriver mye dritt inn på Jodel, bra du følger med sier jeg bare. Sett dem på plass!!

    1. Jeg kunne ikke blitt mer enig med deg. Noe av det jeg er mest fornøyd med er faktisk formene mine, og det jeg strebet etter da er så ufattelig fjernt for meg nå og noe jeg aldri vil tilbake til. Tusen takk for det, og det er også godt å si at jeg er sunn og frisk –noe jeg ikke tar for gitt etter en så lang periode som syk. Heldigvis har jeg lært mye fra det og blitt utrolig sterk. Takk for ærligheten og fine ord! Betyr så mye <3

  4. <3 <3

  5. Så utrolig fint og ærlig innlegg. Har selv vært gjennom den vanskelige veien der og det er ikke noe lett. Blir veldig glad av å lese hvordan du har det nå, og det vises gjennom bloggen også at det står bra til med deg. Har følgt deg siden du startet, du virker som et kjempefint menneske! Du ser også kjempefin ut, at andre tar seg tid til å si noe annet er bare sykt..

  6. Fine June! <3 Det er med sterk beklagelse på dine vegne at du måtte skrive dette innlegget, for det burde strengt talt ikke vært nødvendig. Men folk er folk og folk kan være stygge, både med og uten intensjon, dessverre. Man skal være forsiktig med å kommentere, det kan være mye man ikke vet. Ville bare si at jeg er glad for at du har det bra og er stolt av deg selv. Du er fantastisk flink til å skrive, en god blogger og all creds til deg & Andrea for grunnleggelsen av "Vi tror deg". Dere er fantastiske! 🙂

    1. Tusen hjertelig takk for en så varm og god kommentar! Fikk heldigvis prellet av meg følelsene jeg hadde til disse tilbakemeldingene gjennom dette innlegget, for det er så god terapi -og når jeg ser responsen etter det, så føler jeg absolutt det var verdt det. Betyr alltid mye at folk setter pris på Stiftelsen, og det kommer til å skje mye med den fremover 🙂

      Du er fantastisk <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *