La oss snakke litt om lykke

Hun ler fra magen og lar det aller største smilet hun har bli synlig for alle, men også synlig for seg selv. Hun tenker ikke på om noen mønstrer henne, om hun tar seg bra ut eller om noe skal komme i veien. Hun bare er, og lar seg selv være helt fri. Fri og fullkommen. Ingen får påvirke hennes lykke, for hun lever så godt med seg selv. Det var meg. Det var sol, fine mennesker og gode samtaler. Det var regn, egentid og selvpleie. I begge situasjonene smilte jeg for meg selv. Jeg kunne også bryte sammen av latterkramper fordi en fin og rar og morsom tanke dukket opp. «Bare fordi» det var lykke inni meg. Det var lykke med kjole, plettfri hud og krøller i håret. Det var lykke med gamle filler av noen klær, gusten hud og håret i en dott. Jeg lot meg selv skinne uansett hvor jeg var eller hvordan jeg så ut, og det ønsket jeg å gjøre for alltid.

Det som er ekte betyr mye, og jeg kommer på mye. Jeg husker samtalene rundt middagsbordet i barndommen. Det er fullstendig avkobling og en kommunikasjon som flyter fritt. Det er viktig, det er fornuftig og det er sunt. Alt uten kritiske blikk eller ord. Jeg husker følelsen av lykke og frihet da jeg galopperte over de grønne, langstrakte engene. Lot tanke fly og jeg følte meg fri. Jeg husker kjærligheten jeg har hatt til alle dyrene mine. Vi kunne ikke kommunisere med ord, men likevel føle at vi forstod hverandre. Jeg husker alle samtalene vi hadde selv om vi nylig hadde blitt kjent. Det føltes naturlig og ekte, som at vi hadde kjent hverandre en evighet. Vi kunne se hverandre inn i øynene, ikke si noe og bare føle det var sånn det skulle være. Jeg husker da vennene var samlet og vi slo oss løs sammen. Bare var oss selv, men likevel sammen. Jeg husker de gangene jeg har koblet fullstendig av, kjente pusten min flyte gjennom kroppen og at alle følelsene mine var i vater. Både innvendig og utvendig. Jeg husker sola som glinset mot huden der jeg lå. Følte at nå falt alle brikkene på plass i livet mitt, og det var som at jeg fikk bekreftelse etter bekreftelse på at jeg var på riktig sted. Jeg husker snøen som falt fra himmelen, og at jeg bøyde hodet bakover med munnen åpen og lot små, kalde prikker få fylle tungen min. Det var ingenting som ventet på meg og bekymringer uteble. Jeg husker vi lå der tett inntil hverandre. Hud mot hud. Du kunne se meg blottlagt, og det gjorde ingenting. Fordi jeg visste du så på meg og tenkte at jeg var smellvakker der jeg lå. Jeg kunne også se på deg der du lå, og tenke det samme om deg. Jeg visste, og du visste. Ord ble ikke sagt, men det var så himla fint. Så himla fint at vi begge håpte det kunne vare for alltid. Det uperfekte ble perfekt. Jeg husker jeg hadde det litt vondt, men så lot jeg fingrene mine gli over tastaturet og ordene ble plutselig til mange. Så følte jeg meg litt friere. Litt bedre. Litt lykkeligere.

Hvor kommer din lykke fra? Er det deg selv? Eller er det noen andre? Tenk over det neste gang du kjenner på denne gode følelsen inni deg. Hvem skaper det for deg? Jeg håper det er deg selv. Det smilet du fortjener å ha i ansiktet ditt skal være der på ekte. Du tenker ikke over at det skal imponere noen eller være en fasade. Det bare er der fordi det er sånn. Sånn rett fra hjertet, og innenfra. Det er du selv som skal gjøre deg lykkelig. Ingen andre. Den dagen du innser at lykke er noe du skaper selv, for deg selv, så har du kommet langt. I hovedsak skaper du din egen lykke. Er ikke denne lykken der, så spiller hverken penger, karriere eller andre mennesker noen som helst rolle. Selvsagt kan det påvirke deg på en positiv måte, men det betyr ingenting om du ikke har det bra på innsiden selv. De gangene jeg kjenner på lykke er det så ekte. En motsetning av noe overfladisk, en fasade og et inntrykk man prøver å gi. Slik tenker man ikke på når lykke oppstår, for det hele føles så naturlig at man nesten ikke helt skjønner hvor det kommer fra. Kjenner du ikke på det nå, så tro meg når jeg sier at denne lykken kommer. Kanskje før du vet ordet av det. Ta vare på det som er ekte, og spesielt den lykken som er helt ekte.


lykke var ikke deg,
lykke skaptes av meg.
det var ikke du,
men jeg.

fordi jeg trodde du var noe,
som du ikke var.

hun ga til seg selv og ga til andre.
hun ville ikke ha noe tilbake.

det var lykke,
lykke å gi.

om solen alltid skinte
om bølgene bare forsvant
om gresset alltid blomstret
om alle bare smilte
hvem hadde jeg og du vært da?

håper du svarer: lykkelig

vi kan godt være
alene,
så lenge vi er lykkelig.
vi kan godt være
sammen,
så lenge vi er lykkelig.

Dikt skrevet av meg selv, for meg selv.
Fordi det gjør meg litt lykkelig.

Hva er lykke for deg?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *