Jeg velger å være meg, selv om du sier jeg burde være en annen

Takk til deg –du som satt på fest i hjembygda mi og la ut om at «jeg ber om å bli voldtatt igjen» siden jeg gikk i utringning.
Takk til deg –du som ropte på åpen gate at jeg ikke var mye «smart» som gikk i den kjolen jeg hadde på meg.
Takk til deg –du som fortalte at bildene jeg la ut ikke var akseptabel, og at jeg aldri burde legge ut bilder i bikini, utringning eller kroppsnære klær.

Takk til dere –som snakker nedlatende uten å kjenne meg, bak ryggen min og gjerne høylytt.
Takk til dere –som mener at jeg må forandre meg som person på grunn av handlinger som har skjedd tidligere i livet mitt.
Takk til dere –som mener at det er greit å voldta om man drar på fest, har på seg «de klærne» eller opptrer hyggelig og flørtende.

Takk til alle –som igjen og igjen viser at samfunnet har mye å lære når det kommer til holdninger og fordommer.
Takk til alle –som igjen og igjen gjør meg bevisst på at jobben jeg gjør er ufattelig viktig og nødvendig.
Takk til alle –som igjen og igjen motiverer og inspirerer meg til å være meg selv. Den personen jeg er stolt av, og glad for at jeg tør å være.

Tror dere ikke at jeg har tenkt på det? Jeg har tenkt på om jeg skal klippe håret «guttekort». Jeg har tenkt på om jeg skal gå usminket hver dag. Jeg har tenkt på å være sykt brautende og frekk med alle jeg møter. Jeg har tenkt på å kaste hele garderoben min i en søppelcontainer og bytte den ut med de styggeste klærne man kan få, eller kanskje herreklær. Jeg har tenkt på om jeg skal investere i «skjegg» som jeg klistrer på meg og en gråhåret parykk. Jeg har tenkt på om jeg bare skal late som jeg er noen andre enn meg selv.

Men jeg velger å være meg selv. Den jeg er, og den jeg skal være. Det valget har jeg tatt, og det er jeg stolt av. Alle bør vise verden hvem de er, uansett om de er «annerledes» eller skiller seg ut i mengden. Kjønn, legning, religion, bakgrunn, jobb, utseendet eller andre faktorer skal ikke få holde deg tilbake i å være deg selv. Om noen henger deg ut, snakker ned om deg, baksnakker, mobber eller krenker deg på andre måter, må du aldri slutte å være deg. For du er unik akkurat som du er, og det har du all grunn til å vise frem. Alle bør være seg selv, og alle har rett til å vise frem hvem de er, så lenge det ikke skader et annet menneske. Grunnen til at jeg velger «meg selv» er fordi det er det eneste som gjør meg lykkelig. Hadde jeg føyd meg etter hva alle andre mente og sa om meg hadde jeg aldri vist meg offentlig, aldri hatt en blogg, aldri stått opp for meg selv, aldri vært stolt over meg selv, aldri hatt håp om forandring, aldri hatt drømmer og aldri vært lykkelig.

Til deg –du som satt på fest i hjembygda mi og la ut om meg, og om at «jeg ba om å bli voldtatt igjen» siden jeg gikk i utringning:
Klær er aldri en grunn for å bli voldtatt, men om det hjelper deg å høre det så hadde jeg aldri utringning på meg de kveldene og jeg hadde heller aldri lagt ut et bilde med utringning på den tiden. Jeg ble voldtatt likevel, og det var ikke noe som helst jeg gjorde galt i forveien siden det skjedde. Jeg var uheldig som var på feil sted til feil tid, og det med feil mennesker. Det var mennesker som var i stand til å tråkke over grensene mine, utføre kriminelle handlinger som opplevdes både livstruende, traumatisk og frihetsberøvende. 18 år gamle June fortjente ikke det, selv om hun i lang tid spurte seg selv hva hun hadde gjort for å fortjene det. Hun skammet seg og følte skyld i handlingene. Men det var ingenting hun fortjente, det var ingenting hun skulle føle skam og skyld for, og det var ingenting hun gjorde feil –det var det bare noen andre som gjorde feil, og det gjorde du også den kvelden du satt å fortalte flere fra hjembygda mi at jeg ba om å bli utsatt for noe så grusomt. Vet du egentlig hva voldtekt innebærer siden du kan sitte å si noe slik? Jeg tror du trenger en kraftig «heads up», for de holdningene dine er ikke sunne i samfunnet og slike holdninger gjorde at jeg i lang tid følte skyld og skam over noe jeg aldri burde ha klandret meg selv for. Jeg håper de ordene der aldri kommer ut av munnen din eller noen andres igjen, og vær forsiktig neste gang du snakker negativt om andre mennesker. Hvem er du egentlig selv, siden du kan uttale deg slik om andre?

Til deg –du som ropte ut på åpen gate at jeg ikke var mye «smart» som gikk i den kjolen jeg hadde på meg:
Et antrekk kan til en hvis grad fortelle hvem du er, men det er bare en fasade og «utkledning». Om man mener det sier noe om intelligens og hvordan man er som menneske så er man ikke mye smart. Da du ropte det du gjorde, fortalt du meg og mange andre at du har disse holdningene og fordommene som ikke er sunne. Du kan gå glipp av å bli kjent med mange fantastiske mennesker om du ikke er raus, åpen og er ikke-dømmende.  Det er så mye fint som bor i oss, og jeg har til gode å se et antrekk som får frem «hele den pakka» av hvem man er på innsiden. Du valgte å dømme meg utifra en kjole og lot mange andre også få ta del i den uthengingen av meg. Jeg vet ikke om det var for å få oppmerksomheten min, eller for å få ut litt av det som ikke gjør godt på innsiden din, men det var ikke en fin måte å gjøre det på uansett. Noen ting bør man bare holde for seg selv. Når det først ble sagt er jeg glad for at jeg ikke var den jenta som satt blikket i bakken, ble lei meg eller tok det til meg. Jeg ble sint og svarte for meg, og det fikk deg tydeligvis til å endre mening. Etter noen minutter med roping og andre bemerkelser om meg, så la du deg flat og kom med en unnskyldning. Den er jeg takknemlig for, men det skulle også bare mangle.

Til deg –du som fortalte venninna mi at bildene jeg la ut ikke var akseptabel, og at jeg ikke burde legge ut bilder i bikini, utringning eller kroppsnære klær:
Jeg eier min kropp, på samme måte som at du og alle andre eier deres kropp. Jeg er ikke redd for å vise det eller å stå opp for handlingene mine. Jeg husker tidligere da jeg gjemte kroppen min, men da hadde jeg det heller ikke bra. Nå er jeg både selvsikker og trygg, og vet at om jeg vil legge ut et bilde i bikini, utringning eller kroppsnære klær, så hvorfor ikke gjøre det om det føles riktig og jeg ønsker det? Dette har vært naturlig også, da jeg det siste året har vært på jorden rundt-reise til varmere strøk og det nylig har vært sommer. Jeg synes kropp er fint, jeg, og man skal være stolt over kroppen sin uansett hvordan den ser ut. Det er jo en del av oss det også. Fordi jeg har en jobb, er en offentlig person eller har valgt å stå opp for urettferdighet for både meg selv og andre, så skal ikke det hindre meg til noe, for det hadde iallfall vært urettferdig. Nå som høsten er her, er det selvsagt mer naturlig å «pakke» seg inn, men på reisen og i sommer hadde det ikke vært aktuelt å ta frem parkasen for å knipse et bilde. Jeg har tatt bilder utifra hvordan jeg har kledd meg og på sosiale medier viser jeg meg og min hverdag -og ikke en annen person enn jeg er. Sånn vil jeg fortsette å ha det, og det er ikke noe jeg burde forsvare en gang. Ingen skal få begrense meg, og det burde gjelde oss alle.

Tror dere ikke jeg har tenkt på det? Å være noen andre enn meg selv, på grunn av dere? For det er vel alltid den som blir voldtatt sin feil, er det vel ikke? Nei, det er ene og alene den som voldtar sin feil. Jeg velger å være meg, selv om dere sier jeg burde være en annen.

Avslutter dette med å oppfordre deg til å tenke deg om en ekstra gang før du henger ut noen, dømmer eller viser fordommer på andre måter. Vær snille og gode med hverandre, for da blir alt så mye bedre for oss alle.

2 kommentarer

  1. Hei June. Takk for et sterkt, trist, men utrolig fint innlegg. Jeg tror ikke du husker meg i kommentarfeltet..nå har det gått flere år siden jeg først fant bloggen din, og kanskje halvt års tid siden jeg kommenterte sist. Jeg ville bare si at du er minst like fantastisk som blogger (og antakelig som person) i dag, som du var flere år tilbake. Du har forandret deg, du har vært gjennom mye, men jeg ser bare en enda sterke utstråling og en enda sterkere og selvgående kvinne som virkelig vet hva hun vil. Du er så utrolig inspirerende. Du er så utrolig vakker på både innsiden og utsiden, og jeg håper virkelig at omgivelsene dine både ser og setter pris på det mennesket du er! Jeg måtte bare legge igjen noen ord etter dette innlegget.

    Takk for at du fortsatt blogger, June!
    Stooor klem fra en fast leser <3

    1. Hei 🙂 Tusen takk for en så utrolig rørende og flott kommentar. Slike kommentarer betyr ufattelig mye, og er virkelig en stor motivasjon for å fortsette. At skrivingen blir satt pris på setter selvsagt jeg også stor pris på. Helt sikker på at du også er vakker –for det er denne kommentaren et bevis på!

      Stor og varm klem tilbake <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *