God hælj si!

Har dere sett på frøkna! Drink i hånda, gliset på plass og litt sånn sløv i blikket fordi influensaen har kommet å tatt meg også. Det stopper ikke meg, selv om sofaen frister litt mer enn å løpe utendørs i kulda. I går ble det likevel litt løping utendørs, eller vent, med et unntak. Etter at måltidet som er representert i dette innlegget ble inntatt, skulle vi ta trikken og og den kom kjørende mot oss før vi var i nærheten av trikkestoppet. Julia bare «vi må løpe», og jeg som egentlig har stor velvilje med meg satt meg på bakbena. «Det skjer ikke». Så er Julia mange meter foran meg, og jeg bare «ha det bra», jeg står heller ute i kulda enn å løpe akkurat nå. Hadde noen tilbudt seg å bære meg på det tidspunktet hadde jeg gledelig hoppet på en rygg eller i noen armer. Dessverre var ikke helten å se, heller ikke en flott hest med en ridder på. Av en eller annen merkelig grunn finnes disse bare i drømmene mine. Ikke skjønner jeg hvorfor, men inntil den tid klarer jeg meg fint med å «slabbedaske» bort til trikkestoppet etter et sånt måltid. For du verden så digg! Planen var ikke å spise ute, men å lage hjemmelaget suppe, men den sulten kommer snikende før man vet ordet av det i blant. Vi måtte bare finne første og beste, og flaks for meg at det faktisk var Tijuana. Jeg har vært jevnlig innom siden jeg oppdaget denne mexicanske restauranten, og Julia sa ikke mot å bli med. Så slik startet vi helgen vår! Mexicansk både på tallerkenen og i glasset. Skål for å kunne kose seg helt spontant ♥

Skal dere innom må dere forresten smake «flautas» og «chorizo». Nammis, så godt!  Vi var så oppslukt av den der pasjonsfrukt mojitoen vår (som er en av de beste drinkene jeg har smakt), at vi glemte å skåle. Så jeg sier det nå –skål for god hælj og kos, fordi vi fortjener det alle sammen!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *