Et steg fremover

Jeg har har lent meg tilbake og gjort noe jeg ikke har vært så flink til gjennom livet. Å tenke på meg selv. 

Når man alltid setter noe eller noen foran seg selv, så sier man til seg selv at man ikke er viktig. Når man lar egne behov vike unna for andres behov, så sier man også til seg selv at man ikke er viktig. Eller hva med alle gangene man sier ja, når man egentlig vil si nei. Da sier man også det. Også alle gangene man kjenner at man trenger å hvile, men ikke tar seg tid til det.
Det går helt fint å sette egne behov til side innimellom, men når man gjør det igjen og igjen over lang tid så får det konsekvenser.

Nå har jeg tatt en liten pause for å sette meg selv først. Det har vært etterlengtet og nødvendig. Gnisten begynner å komme tilbake og jeg føler meg litt bedre. Likevel er det nå jobben starter, og for meg blir det muligens en kunst å få det til –nemlig å finne en balanse. Sette mine egne behov først, si nei uten å ha dårlig samvittighet og ta meg tid til å hvile, ha det gøy og ikke la stress utenfor påvirke meg. For alt dette gjør at jeg har glemt litt av hvem June er, og jeg har stilt spørsmålstegn til ting jeg aldri burde ha stilt spørsmålstegn til, bare fordi jeg har vært så sliten. Det er klart dette ikke går bort over natta, og jeg er fortsatt ikke der jeg skal være helt enda, men jeg føler jeg er på et riktig spor og håper jeg holder dette sporet i lang tid. Jeg kommer sikkert til å glemme meg noen ganger fremover også, og ta meg selv i å gå litt for fort frem og kanskje sette egne behov til side, men jeg tror og håper at jeg er en lærepenge rikere.


Vi må alle stoppe litt opp, stille oss selv spørsmål om vi gjør det som er riktig for oss eller ikke. Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg møter så mange som forstår situasjonen min fordi de har vært der selv eller er der. Vi lever nå, og må gjøre det beste ut av det, og da er det viktigste vi kan gjøre å ta vare på oss selv. Jeg er den viktigste personen i mitt liv, og du i ditt. Har man ikke noe til seg selv, har man heller ikke noe å gi til andre.

Jeg ville bare skrive dette innlegget til dere før jeg starter bloggingen som «normalt» igjen. For jeg har hatt lyst lenge, men ikke prioritert det. Nå skal mine behov settes først og det er deilig å møte det med følelsen av at jeg har tatt et steg fremover. Ta vare på dere selv, og drit litt i «hva alle andre mener».

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *