VERDENSDAGEN FOR SELVMORDSFOREBYGGING

11. september – i går – var det verdensdagen for selvmordsforebygging. Jeg fikk påminnelser om det gjennom dagen, og da jeg la meg kom kreativiteten og ønske om å skrive noe. Til de som har selvmordstanker og til de som har opplevd å miste noen gjennom selvmord. Dette er noe vi må forebygge, og for å forebygge må vi skape åpenhet og forståelse rundt temaet.

Til de som har selvmordstanker:
Man føler ikke mye, kjenner på tomhet og likegyldighet. Det er mørkt og negativt. Ser ingen utveier eller løsninger. Man glemmer hvordan det var å føle. Jeg har selv vært åpen om at jeg har hatt slike tanker, og jeg vet hvor mye det kan prege et liv å gå med slike tanker. Den viktigste nøkkelen for meg i denne prosessen var åpenhet. Det ble bare bedre om jeg klarte å dele med noen. Så jeg skrev og snakket om det. Før jeg kom så langt, holdt jeg det lenge for meg selv. For om jeg skulle åpne munnen min om det, virket det både dramatisk, skummelt og skambelagt. Det verste er kanskje å ikke vite hvorfor man går med disse tankene. Mitt svar på det nå, er at det ligger noe til grunn. Noe som kan løses opp i. Man er aldri alene om å ha det sånn, du vet bare ikke om det fordi du ikke har delt det med noen. Går man til lege eller psykolog, skal jeg garantere du ikke er det første tilfellet de hører om, og de møter deg med hjelp, råd og forståelse. Det blir ikke bedre av å holde det for seg selv, heller tvert imot. Del, for å få et annet perspektiv og hjelp til å løse opp i disse flokene som føles uendelige. Livet skal nemlig ikke være sånn. Selv om du kanskje ikke tror meg nå, så vil du forstå det en dag.

Til dere som har opplevd en nær ta selvmord:
Du sitter der med utallige spørsmål og et sjokk. Kanskje føler du deg ikke bra nok, fordi du forteller deg selv at du ikke gjorde nok eller skulle håndtert ting annerledes. Du gjennomgår et traume. Besitter en tomhet som aldri kan gå bort. Det preger oss alle når noen går bort, men kanskje spesielt når man mister noen så brått og uventet. Husk dette, du gjorde ikke noe feil. Det var ikke din feil eller skyld. Du skal ikke bære lasten på dine skuldre. For de som opplever dette, så håper jeg hender blir strukket ut for å gi trøst og hjelp. Du skal ikke bære all denne lasten og alle disse spørsmålene og tankene alene. Snakk med noen, og alle disse følelsene som er så ufattelig vonde blir lettere å bære. Du er heller ikke alene.

Tekstene jeg skrev i natt:

Husk å ta vare på deg selv,
og om du klarer –ta vare på andre 💛

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *