SMILER FORDI HUN ER BEDRE NÅ ENN DA

Ha det Tomrefjord.
Ferien og oppholdet er over. To venninner er i forsetet av en bil. Det er kjøretur fra vest til øst. 480 km på hjul. I tåken og mørket. Bilen er varm. De er varm. Musikk og podkast over anlegget. Gode samtaler innimellom og underveis. Tilbakeblikk på det som var. Frampek på det som kanskje blir. Åtte timer gått. Destinasjonen nådd.

Hei Oslo.

Leiligheten. Sengen. Klesskapet, og ikke kofferten. Oppslått almanakk med notater og avtaler. Kollektivtrafikk og byliv på godt og vondt. Det er hverdag igjen. Akkurat nå tirsdagsmorgen. Te i et krus. Håret i en dott. Bare venter nå, på tiden som skal gå. Hun smiler litt, men kjenner noe over brystet. Fordi hun kjenner etter og fordi hun vet. Det står et klokkeslett med en avtale. Kanskje ikke hvilken som helst avtale, selv om hun følger den opp, igjen og igjen. Ferie og tre uker siden sist. Det har gått bra før. Det kommer til å gå bra igjen.

De møtes. De går inn på det hvite rommet. Ord blir delt, og ord blir til hjelp. Våte servietter knurves inn i hånden. Skuldrene senkes. Spenning slipper tak. Litt etter litt, men ikke lett. Det er tapperhet. Det er frigjøring. Kanskje blir hun modigere og sterkere. Kanskje mer reflektert og bevisst.

Tror hun blir det. Hun føler det.

Smiler
fordi hun er bedre
nå enn da


Smiler
fordi hun har slått seg til ro

med at alt ikke er helt bra

2 kommentarer

  1. Så fine ord June!! <3

    1. Tomas <3 Vi må sees snart!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *