HELGAPRATEN

Dagene går. Litt fortere enn man kanskje vil. Av og til vil man bare sette på pause. Spole tilbake og la det skje igjen. Sånn har det vært i det siste. Jeg har hatt en fin helg med venner i Bergen. Nå er det hverdag igjen. Gått over en uke siden forrige oppdatering. Jeg tror det må bli sånn. Må si meg fornøyd med å ikke klare alt, selv om jeg helst vil klare alt.  

Forrige uke kom Sunnmørsposten på besøk til Oslo. De ønsket å ha den ukentlige «Helgapraten» med meg. Jeg sa ja, for å fremme arbeidet til Vi Tror Deg-Stiftelsen. Siden oppstart har jeg fått mange påminnelser om hvorfor arbeidet er viktig. Hvorfor jeg må fortsette å bruke stemmen min for å spre budskapet. Det er en rolle jeg har tatt, selv om jeg er så mye mer enn denne rollen. Jeg velger å fortsette å la dette være en del av meg, på grunn av behovets skyld. Egentlig er jeg ferdig å fortelle historien min. Som intervjuets overskrift sier det så fint «Å ta tilbake kontrollen». Det har jeg gjort. Jeg er rustet nå. Står heller opp for andres skyld enn min egen. Dette skal ikke få definere meg. Jeg har kastet lasten av skuldrene mine, men vet at andre fortsatt bærer den samme lasten. Håper jeg kan inspirere andre til å få det bedre, lettere.

«Takk for at du sier fra, når vi ikke klarer,» sa en mor og datter til meg. «Hadde aldri trodd at en person herfra, som har gått noen kull under meg på skolen og som jeg måtte se ned på fordi du var yngre og lavere, skulle bli en inspirasjon for meg. Men du har blitt forbildet mitt,» sa en mann fra hjemstedet mitt. «Jeg husker godt saken da den ble kjent, og jeg føler meg som en idiot når jeg sier at jeg ikke trodde deg da. Nå har du all min respekt. Jeg har fått en datter, og er så glad for at det finnes sånne som deg som kan gjøre det bedre for datteren min å vokse opp,» dette og mer, kom en far å fortalte meg med tårer i øynene. Det er så mange som har vist meg takknemlighet. Det tar jeg ikke for gitt. Jeg har aldri vært flink til å anerkjenne det jeg selv gjør. Det forteller meg likevel at dette må bli tatt videre, at jeg ikke kan stoppe det her. Det skal jeg fortsette med. For at andre skal bli trodd, hørt og sett. 

I dag fikk jeg beskjed om at saken med meg, var den mest leste «Helgapraten» på et år. Saken kan leses med pluss-abonnement i Sunnmørsposten, her.

Avisen ønsket bilder fra barndommen min, så her er et knippe fra fotoalbumet:

Ballene er i lufta. Mye skjer og skal skje. Jeg ser med glede på det som er nå og det som er i vente.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *