Klar for palmesus!

Plutselig var helgen her! Jeg og tre venninner kjørte fra Oslo til Kristiansand i går kveld, og helgen har allerede startet så bra som den kunne ha startet. Roadtrip, klassiker etter klassiker på anlegget og allerede da litt moves fra baksetet i bilen. Nå har vi sjekket inn på hotellrommet og er så klar for festivallivet. Det er noe med det å bare slippe seg løs, spille høy musikk og ha glade mennesker rundt seg. Kommer jo i stemning bare av å skrive det ♥

Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje at jeg, Julia og Glenn dro for to år siden, og det ble en opplevelse for minneboken. Håper det blir minst like bra i år. Jeg har hvert fall troa! Kommer til å savne både Julia og Glenn i helgen, men krysser fingrene for at de er med igjen neste år, jeg er hvert fall klar allerede.


Om dere har fulgt meg en stund, husker kanskje disse bildene fra i forfjor? Gleder meg til å oppdatere dere fra denne helgen. Om dere ikke gjør det allerede, så kommer flere oppdateringer både på Instagram og Snapchat. Heter juneholm begge stedene, så det er bare å legge til!

 

En smak og opplevelse av Thailand i Oslo

Her kommer et restauranttips til dere! Yaya’s har tre restaurant i Oslo som byr på både en smak og opplevelse av Thailand. Man trenger ikke alltid å dra så langt for å få en ny, spennende og annerledes opplevelse. Jeg har selv vært i Thailand, og fikk virkelig en følelse av å være tilbake, men denne matopplevelsen overgikk definitivt maten jeg spiste i Thailand for det var ingen tvil om at kokkene har satt sammen en fristende meny, brukt råvarer av kvalitet og ikke minst lagt sin sjel i maten. Var så mye digg som ble bestilt til bordet vårt. Forretter, ulike hovedretter og friske drinker. Nå nærmer jo helgen seg, så om du er i Oslo og vil kose deg litt ekstra anbefaler jeg å dra innom Yaya’s Sentrum, Vika eller Majorstua.

Følelsen av å lene seg tilbake i en knirkende bambusstol og kjenne vinden suse i palmebladene etter en dag på stranda. Lukten av spennende krydder i lufta og lyden av mennesker, liv og latter. Den deilige følelsen av ferie og et hemmelig fristed. Det er det Yaya´s handler om. Den ekte følelsen av Thailand, i Norge.

Jeg dro sammen med Julia og Mari, og vi var like positivt overrasket alle tre. Her er alt gjennomført fra meny til interiør og stemning. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal besøke Yaya’s. Thaimat er jo godt i seg selv, men smaker enda bedre i disse omgivelsene ♥

 

Ut av komfortsonen

Den siste tiden har jeg blitt mye mer bevisst på at jeg skal utfordre meg selv til å prøve nye ting, og ting som jeg kanskje ikke har ofret en tanke før. Har funnet ut at det gitt meg så mye! Vil dele noen av disse opplevelsene her, så kanskje dere blir inspirert til å gjøre det samme. Det er på den måten vi blir bedre kjent med oss selv, får nye lærdom og erfaringer. Kanskje til og med nye vennskap.

– To venninner ringte meg i går kveld å lurte på om jeg ville bli med på Cafe Sør for å danse latino. Jeg har hverken vært på Cafe Sør eller danset latino før, og tenkte det var annerledes av meg å gjøre noe slik. Var egentlig litt klar for senga og tidlig kveld, men jeg hoppet i det og ti minutter senere var vi på vei. Da jeg kom dit følte jeg nesten jeg var i et annet land fordi det var så mange ulike mennesker og kulturer samlet. Noe så flott! Det ble ikke så mye dansing, men neste gang skal jeg bruke mer tid på det dansegulvet og jeg skal ikke gå derfra før jeg føler det sitter inne. Likevel var det så mange hyggelige mennesker å snakke med og jeg fikk gode samtaler med fantastiske Mia, noe som var etterlengtet.

– Jeg vet ikke om dere vet det, men jeg liker sjeldent å være alene offentlig. Så for meg var det et steg å ta å ta med meg en bok, sette meg i parken alene blant alle folkene som var der. For en avkobling og terapi det var. Synes det er så gøy å sette seg ned å se på folk og la tankene fly også, og det inspirerte meg til flere historier og nye tanker jeg ikke har hatt før.

– Det var også en markering i Birkelundsparken i går mot antirasisme. Det var appeller og musikkinnslag og jeg ble nysgjerrig til å se mer. Jeg gikk til folkemengden, lyttet og hilste på folk. Møtte tilfeldigvis noen jeg kjente fra før, men etter en appell som ga sterkt inntrykk tenkte jeg at jeg skulle gå bort til kvinnen og si det til henne. Med det så ble vi venner på Facebook, knipset bilder sammen og jeg hadde en dialog med familien hennes.

– Jeg skrev jo nylig et innlegg om at jeg har lagt på meg litt fra det som er «normalt» for meg å ligge på i vekt på grunn av sykdom og medisiner. Jeg har omtrent gjemt meg i klærne mine denne vinteren og våren, men nå så har jeg bestemt meg og innsett at jeg faktisk kan vise kroppen min stolt frem likevel. Formene kan komme frem, og jeg skal ikke sette noen begrensinger for meg selv. Det har gitt meg mer trygghet og selvsikkerhet, og jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig det er at man skal akseptere seg selv for hvordan man er, for gjør man ikke det så skaper man mange begrensninger for seg selv.

Dette innlegget kan bli langt, så jeg følger det opp senere med flere utfordringer jeg gir meg selv. Nå skal jeg dra ut for å møte en kompis. Håper dere har en fin kveld i vente ♥

 

Sykt digg som jeg er

Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang kom til å skrive dette innlegget, men nå kommer det. Det føles som en enorm frihet og lettelse, og jeg har gått veldig langt for å klare å skrive det.

Det aller viktigste er ikke hva andre mener og synes om deg. Det aller viktigste er hvordan du selv har det. Jeg er på et sted i livet jeg aldri trodde jeg kom til å komme, men nå er jeg der. Jeg er fornøyd med meg selv, og synes jeg er FLOTT. Faktisk så synes jeg at jeg er både smart, deilig, vakker, skjønn og har en utstråling som få. Slik burde alle tenke om seg selv, for tror man ikke på det selv, så er det lett for at man ikke får den respekten og tilliten man fortjener.

Selv om jeg skriver dette så er jeg ikke høy på meg selv. Jeg er bare trygg på meg selv. Akkurat nå sitter jeg usminket og med ugredd hår. Jeg har gått forbi speilet flere ganger i dag, har vært utendørs og vist meg blant folk og jeg har ikke sagt noe stygt til meg selv av den grunn. Jeg aksepterer meg selv akkurat som jeg er, og det får alle andre også gjøre. Gjør de ikke det, så preller jeg det av meg og tenker at vi ikke fortjener å være i livene til hverandre. For ja, sånn tenker jeg. Jeg vil omgås mennesker som er positive, ønsker meg alt godt, støtter meg og løfter meg opp –og jeg vil selvsagt vært den personen for de også.

Det er ikke det at jeg ikke kan ha dårlige dager, for de kommer garantert til å komme før eller siden, og det er også dager jeg føler meg finere enn andre. Slik er det nok for alle. Det handler om hvordan man generelt sett har det. Tidligere har jeg vært min egen verste fiende, og jeg innså at jeg måtte jobbe med nettopp dette. Nå føler jeg at jeg har blitt veldig glad i meg selv og ser på meg selv som en god venn. Føler det er klisjé og si, men viktig å si. Det hjelper ikke hva alle andre sier av positive og støttende ord, om man ikke tror på det selv. Tror man på det, så klarer man også å ta det til seg og ikke minst sette pris på det på en helt annen måte.

Vi alle burde synes at vi er sykt digge som vi er! Se deg i speilet og se hvor vakker du er, for det er faktisk ingen som er akkurat sånn som du og det skal du være så stolt av. Om du ikke har møtt den personen som ser på deg som verdens vakreste, verdsetter deg og ser deg for den du er, så kan det være fordi du ikke selv ser på deg på denne måten selv. Når du klarer det, så er jeg sikker på at du snart møter en person som elsker deg for akkurat den du er ♥ For noen ganger må man elske seg selv først, før noen andre kan gjøre det!

 

«June Holm har vel gått opp endel i vekt?»

Vekt, kropp og størrelse kan være et komplekst tema. Spesielt når det kommer til å snakke negativt eller henge ut andre. Hva med å heller akseptere at vi alle er forskjellige og si oss enig i at det er flott? For det er flott at vi er forskjellig. Det er flott at vi ikke alle passer inn i samme størrelse. Det er flott at man bærer kroppen sin med selvsikkerhet uansett hvordan man ser ut. Mener du ikke dette bør du holde det for deg selv.

Noen som ikke ønsket å holde det for seg selv la ut en Jodel i kveld. «June Holm har vel gått opp endel i vekt?». Vel, la meg bare først si at dere som skriver dritt om andre på Jodel, uttaler eller kommenterer andre negativt burde gå inn i dere selv å spørre om dere er så mye bedre selv.

Nå skal jeg ta dere noen år tilbake i tid. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser, og på et tidspunkt i livet mitt var det så alvorlig at jeg ble innlagt for det. Jeg veide 28 kilo, og fra den tiden husker jeg omtrent ingenting fordi jeg var så syk. Jeg gråt da jeg leste legejournalen min og så denne setningen: «Bekymret mor tar med datter på grunn av stort vekttap.» Etter dette ble jeg henvist til psykolog. Jeg var i en tilstand jeg ikke unner noen å komme i. Fighteren i meg ga ikke opp, selv om det var det jeg ønsket noen ganger. En spiseforstyrrelse trenger ikke å gjenspeile kroppsvekt, og vekten min var heldigvis ikke så kritisk gjennom alle årene. Fra jeg var 13-14 år til jeg var 22 år så var mat og vekt noe som tok alt for mye krefter og livsglede fra meg. Dette var ikke en situasjon jeg ønsket å være i, og hver dag drømte jeg om hvordan livet mitt hadde vært om jeg faktisk var frisk. Jeg unner ingen å ha med seg en spiseforstyrrelse, for det er utrolig slitsomt, vondt og sårt. Det preger ikke bare en selv, men går også utover relasjoner. Når jeg ser meg tilbake nå, så er jeg så stolt over meg selv for at jeg faktisk kan leve normalt og spise normalt. Jeg vil aldri snu meg tilbake, for det er absolutt ikke verdt det og det håper jeg dere alle tror på.

Nå skal jeg gå litt frem i tid igjen. For et år siden så var jeg ikke der jeg er i dag. Jeg hadde drevet rovdrift av meg selv i mange år, slet med angst og depresjon. Det er et kapittel i seg selv, men det medførte at jeg ble utbrent. Lege og psykolog anbefalte meg antidepressiva og sovetabletter. Jeg stolte på de og ønsket hjelp, noe som kanskje er naturlig i den tilstanden jeg var i. Hadde jeg kunne endret dette så hadde jeg ikke valgt denne løsningen igjen.

En av bivirkningene av medisinen var vektøkning. Fra det som da var «normalt» for meg å ligge på i vekt, så gikk jeg opp femten kilo. Vet det er mye, men det har sin årsak når hverdagen min ble snudd på hodet. Jeg var som en duracellkanin fra morgen til kveld, stresset som bare det og hadde masse energi frem til det ikke gikk lengre og jeg møtte veggen. Jeg ble sengeliggende i tre måneder, tok medisiner og sakte men sikkert klarte jeg å fungere normalt igjen. Medisinen gjorde meg likevel sløv og jeg har angret mye på at jeg tok den «enkle løsningen» med noen piller, når jeg så konsekvensene det ga meg. Etter en lang avvending av medisinen, klarte jeg heldigvis å slutte! Nå er det fire måneder siden jeg sa farvel til medisiner som jeg aldri kommer til å ta igjen. På de fire månedene føler jeg at jeg har «blomstret» –om jeg får lov å si det selv, uten å få hat.

Når jeg klarte å slutte på medisinen så har vekten også gått ned. Nå har jeg ikke veid meg på noen uker, og synes ikke folk skal være fanatiske på akkurat det, men jeg har gått ned nærmere ti kilo. Jeg har ikke gjort noe spesielt for det, men jeg har ikke den cravingen etter mat som medisinene kunne gi meg, jeg sover mindre og jeg får også mer energi av å ikke ha disse medikamentene i kroppen. Hver eneste dag merker jeg fremskritt, og man skal være stolt over at man er på vei i en positiv retning. Jeg har bevisst valgt å ikke fokusere for mye på dette nå, men heller følge et sunt og fornuftig tempo. Skal likevel ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med treningen igjen. Fra august har jeg booket tre måneder med PT, og det er ikke på grunn av at jeg skal gå ned, men fordi jeg vet det er bra for meg om det gjøres på en riktig og fornuftig måte.

Jeg har aldri fått så mange komplimenter som jeg har fått den siste tiden, og jeg har heller aldri vært så fornøyd og selvsikker som det jeg er nå. Kroppen min er sunn, frisk og jeg er glad om dagen, og det er så ufattelig mye viktigere enn meningene til andre om hvordan en ser ut.

Innlegget på Jodel er slettet nå, og synes ikke negative uttalelser om kroppen eller utseendet til folk hører hjemme noe sted offentlig. Sier likevel tusen takk til de som støttet opp og mener det samme som meg om dette, for dere er gode ♥

 

Work & pleasure

Wooop! Etter et besøk innom kontorene til United Influencers så tok jeg, Julia og Mari en kaffe på Aker Brygge før vi dro videre på Yaya’s for digg mat. Hørt så mye bra om den restauranten, og siden Julia drar i morgen gjør vi som vi best kan: kombinere work & pleasure. Vi bestilte både forretter og delte på hovedrettene, og selv om det ikke var så usunt så ble det ukens utskeielse før Palmesus til helgen på meg. Herlighet som jeg gleder meg til det! Var der for to år siden og hadde en uforglemmelig opplevelse, så det må bare gjenta seg i år.

Sko: Converse (her)
Kjole: Abercrombie & Fitch
Jakke: B.young

Nå skal jeg snart synke ned i senga og lade opp til en tidlig morgen og effektiv tirsdag ♥

 

Uken som gikk: 25

Akkurat nå: 
Jeg er så glad for å ha Julia i byen, og i dag er siste dagen før hun drar tilbake til Bergen, så det skal vi selvsagt gjøre det beste ut av med å være produktive og kose oss mye ♥ Første på planen er å dra innom kontoret til United Influencers og jeg gleder meg til å se igjen alle fine menneskene som er der og det blir garantert en latter eller to som jeg kommer til å le av når jeg legger meg i kveld også.

Ukens høydepunkt:
Uten tvil denne helgen! Med morsomme mennesker, festival, bubbles & brunch og afterpartyet til VG-lista blant annet. Akkurat en sånn helg jeg trengte.

Andre høydepunkter:
Det er så mye jeg vil nevne, men jeg åpnet Snapchat i går etter at den har vært lukket i tre uker og det var så mange søte og hyggelige meldinger fra dere. Ble skikkelig rørt av det! Hadde også en samtale med Inga-Sofie i New York, og den gjorde så godt fordi hun sier ting akkurat som det er. Gleder meg sånn til hun kommer til Oslo nå for å ha det gøy med meg!

Ukens nedtur:
Jeg har heldigvis klart å snu det negative om til noe positivt allerede, og føler ikke for å nevne det akkurat nå. For det som var negativt, gjorde jeg noe med før det gikk for langt, og den erfaringen skal jeg virkelig huske og ta med meg videre også.

Ukens matopplevelse: 
Da jeg, Julia og Dennis var på Bølgen & Moi Briskeby og vi droppet salaten til fordel for Chorizoburgeren som Dennis snakket varmt om. Den var helt magisk, og med trøffelfries i tillegg. Perfekt dagen derpå-mat, men denne overgikk virkelig de fleste burgere.

Ukens film/serie:
Jeg var å så Wonder Woman på kino, og digger seriøst sånne girl power filmer og superheroes! Den må dere alle se, for jeg tror dere kommer til å like den. Nå er Skam dessverre over, og jeg må finne en helt ny serie å se. Nesten så jeg tørket en tåre når jeg så siste episoden i går. Krysser alt jeg har for at det ikke er slutten selv om de sier det.

Ukens kjøp:
Jeg har bare investert i kvalitetstid med gode venner denne uken, og det kan man ikke angre et sekund på for det gjør så godt. Viktig å kose seg.

Ukens musikk:
Zara Larsson – Can’t Fall In Love Without You: Denne sangen var det Erika som sendte meg, og hun kjenner meg seriøst for godt. Føles som sangen er skrevet til meg og perioden jeg er i nå. Akkurat som jeg skulle ha sagt det selv omtrent.
Chris Holsten – Mexico: Glenn er på ferie og på Snapchat spilte han en låt på flere av videoene sine, så måtte jeg søke den opp og fant ut at det er Chris sin låt! Møtte han på VG-lista dagen etter også, og siden jeg kjenner Chris litt fra før så var det selvfølgelig det første jeg måtte nevne at den sangen har gått i repeat hos meg det siste døgnet.
Alesso, Nico & Vinz – I Wanna Know: Da jeg og Julia dro ut på fredag så sier hun «vi må spille I Wanna Know», og det tok ikke mange sekundene før humøret steg og vi var klar for å ha det gøy!

Ukens gode initiativ:
Denne uken har det vært mye, men tre møter som ga positivt inntrykk gjennom Vi Tror Deg-Stiftelsen. Helt spesielt var det da vi for første gang var støtte i en rettssak. En tøff og krevende dag, men så verdt det når man fikk se hvor mye det betydde for jenta vi støttet. Vi fikk også mange gode samtaler og er helt sikker på at dette er ei jente vi kommer til å holde kontakten med videre gjennom Vi Tror Deg.

Ukens tanke: 
Jeg velger å tenke at alt er for en grunn, og er for det bedre. Når jeg ser tilbake på livet mitt så er det ikke alltid det har gått som ønsket, men senere så har jeg vært glad for det og ikke minst tatt med meg det positive fra det. Livet er en lære, haha! Hadde det ikke vært det, så hadde det vært kjedelig.

 

Sommer gjør så mye med meg

Har du noen gang tenkt at denne dagen (eller en periode) kommer til å bli kjip? Vel, før helgen startet tenkte jeg at de neste dagene ikke kom til å bli mine beste, men heldigvis stemte ikke tanken og jeg har hatt en helt fantastisk helg. Elsker når jeg overrasker meg selv positivt på den måten. Julia kom til Oslo på fredagsmorgen, og vi har vært så spontane. Føler det har skjedd så mye at jeg må tenke litt før jeg kommer på alt vi har fylt dagene med. På fredag dro vi på event og så møtte vi de kule gutta i United Influencer for å dra med de på Piknik i Parken. Der møtte vi flere bekjente og koste oss i regnet med øl og regnponcho. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å like øl, men hey! Begynte visst å like det som 26 åring hun, haha. Jeg kom på festival med lyse, høye hæler og sank ned i den våte jorden flere ganger. Stay classy sier jeg bare! Det sier litt om hvor spontane vi var, for hadde ikke valgt de skoene om jeg visste vi skulle dit.

I går startet vi dagen med å møte agenten vår til brunch på Bølgen og Moi Briskeby. Veldig hyggelig selskap og prat om alt fra jobb til morsomme historier. Vi ble sittende i over fem timer med digg mat og drikke. Sånne ting hører sommermånedene til, og du verden så kos. Så skilte jeg og Julia lag, og jeg dro på afterpartyet til VG-lista topp 20. Hadde det så gøy at jeg ikke ønsket at kvelden skulle ta slutt. Mye dansing, hyggelige gjensyn og god stemning. Og dere, denne kjolen løftet gårsdagen og humøret minst ti hakk!

Kjole: NLY ONE (annonselenke) 

I dag har vi bare en chill søndag og du verden så deilig! Jeg føler meg så produktiv, så litt skriving blir det også. Håper helgen deres har vært fin så langt ♥

 

20 ting du kanskje ikke vet om meg

1. Jeg biter negler til det gjør vondt om jeg ikke har noe på de, noe som gjør at jeg nesten alltid har påsatte negler + at jeg føler meg mye mer vel med det.

2. Jeg har hatt 9 hester og drev med konkurranseridning nasjonalt.

3. Jeg har stjernetegnet fiskene og det er skummelt hvor godt det passer meg. Følsom, omsorgsfull, kreativ og dedikert blant annet.

4. Da jeg fikk karakterene mine i 8. klasse fikk jeg endelig lov til å ta piercing i navelen. Det hadde jeg mast om helt siden jeg var seks år og det er ikke tull en gang, selv hvor sykt det høres ut. Har fortsatt hull i navelen og føler noe mangler om jeg ikke har den i.

5. Når jeg finner en sang jeg liker skikkelig godt, så hører jeg på den hele tiden og de jeg omgås med sier fra når de er drittlei. Haha.

6. Jeg har aldri vært så fornøyd med meg selv som det jeg er nå, og det er vel å få en «faceslap» av janteloven å si det, men jeg sier det likevel. Likevel er jeg ikke høy på meg selv, og blir alltid litt flau når jeg får komplimenter.

7. Jeg har astma, men heldigvis ikke så alvorlig at jeg trenger medisin hver dag. Merker det når det er forurensing, dårlig luftkvalitet eller når jeg anstrenger meg for mye uten å ha tatt medisin.

8. Jeg har veldig ofte mareritt om nettene, og husker de som regel veldig detaljert morgenen etter. Er det veldig ille så kan jeg våkne opp av at jeg er våt av svette eller at jeg tar meg seg i å våkne av mitt eget hyl. Heldigvis er ikke dette så ofte nå lengre.

9. Om sommeren er jeg superspontan og har som regel alltid noe på timeplanen. Jeg sover lite og føler meg fylt av energi. Om vinteren går jeg litt i «hi» og er jeg mye roligere av meg og setter pris på rolige kvelder med folk jeg er glad i eller alenetid.

10. Jeg er ikke beskjeden og kan brått gå bort til noen jeg ikke har møtt før og snakke til de som jeg kjenner de. Men er jeg i en gjeng der jeg ikke har funnet «helt min plass» så er jeg sjenert før jeg blir varm i trøya.

11. Dette er random, men da jeg la ut dette bildet på Instagram var det ikke lenge før jeg fikk printscreen av en Jodel. «Hva skjeeeer med rumpa til Juneholm på siste Instagram-bildet?» Noen trodde jeg hadde en rumpeløfter, men det har jeg aldri brukt, haha. Trusa var litt stram, that’s it.

12. Min aller største drøm er å bli verdens mest berømte kvinnelige forfatter. Her kommer jeg igjen med noe som trår mot den janteloven, men jeg er ikke redd for å si drømmene mine høyt.

13. Jeg har to søsken, og vi alle tre er veldig forskjellige når det kommer til både utseendet og personlighet. Husker jeg fikk spørsmål en gang om vi var adopterte, fordi vi var så ulike hverandre.

14. Jeg er en veldig god menneskeleser og magefølelsen min stemmer 99 % av tilfellene. Jeg har også noen ganger sett ting som har skjedd eller kommer til å skje, og jeg blir skremt av det når jeg innser at det faktisk stemmer.

15. Noe av det jeg er mest takknemlig for med oppdragelsen min er at jeg er åpen til nye mennesker, nye kulturer og at noen er annerledes. Jeg synes dette er vakkert, og forstår ikke hvorfor noen kan ytre hat eller sterke meninger mot det.

16. Ingenting provoserer meg mer enn urettferdighet og forskjellsbehandling. Jeg er egentlig rolig og besinnet, men i slike situasjoner raser det innvendig for meg.

17. I de periodene jeg har vært nedfor har jeg vært besatt av selvutvikling. Noe som har gjort at jeg har lest utallige bøker om det og fokusert på øvelser jeg har lært på veien.

18. Jeg takler ikke stress. Trodde jeg taklet det veldig godt før, men nå har jeg innsett at det er noe av det aller verste jeg kan utsette meg selv for, og det kommer alltid en «pakke» med noen kviser, hodeverk, søvnvansker og er jeg uheldig med en lang og stressende periode vil de rundt meg også bli påvirket av det.

19. Jeg er skikkelig kresen når det kommer til gutter, og når jeg først ser noen jeg synes er kjekk blir jeg overrasket over meg selv, fordi det ikke skjer så ofte.

20. Jeg har aldri vært langsint av meg, og orker ikke å kaste bort energi og tanker på noe eller noen som ikke er verdt det. Skjønner ikke de som skal bruke en evighet på å komme seg over ting, og er så glad for at jeg slår ting fort fra meg.

 

Dette må dere slutte å overanalysere

Det er ingen hemmelighet at vi ofte kan være vår verste fiende. Jeg har flere ganger spurt meg selv hvorfor, og du har garantert gjort det samme. Vi burde bare akseptere ting som det er, være fornøyd med oss selv og det vi har, men så enkelt skal det ikke være. Skal ikke legge skjul på at jeg kan overanalysere selv i blant, men som regel holder jeg ikke disse «analysene» for meg selv. Gode venner som kjenner meg ut og inn sier ting som det er rett fra levra, og ingenting holdes tilbake. Da er den «analysen» ute av verden, så ler vi av det så det kjennes godt nedi magen.

Men hva gjør slike overanalyserende tanker med hodet ditt? De er altoppslukende, slitsom og jeg skal love deg at de i lengden er forstyrrende for ditt eget ve og vel. For i stedet for å bare akseptere ting som det er, så skal man se på det fra alle vinkler og perspektiv, kroker og kre det er mulig å finne. Men du glemte kanskje en ting? Det du overanalyserer har som regel utgangspunkt i noe du deler (eller ikke deler) med en eller flere personer. Ofte starter man å overanalysere allerede når noen stirrer deg inn i øynene. I stedet for å se inn i de øynene å konfrontere vedkommende med det som allerede begynner å bygge seg opp under topplokket, så ser man til side, undersøker og lager avhandling og mulige begrunnelser på hva dette er, skal være eller kan være. Vi kan lage våre helt egne fasitbøker ut av alle mulige situasjoner, selv om det er noe så meningsløst som et forbigående blikk.

Vi er nok mange som har fått en master i analyse, blitt store debattanter (i eget hode eller sammen med jentegjengen) og dronninger/konger av andres meninger. Likevel ender hver og en av oss opp som noen «fanger», for disse analysene som vanligvis ikke har noe med sannheten å gjøre trekker en ned. De holder tilbake den fantastiske friheten vi kan tillate oss selv å ha, om vi bare lar negativitet fly bort fra kropp og sinn. Jeg vil tørre å påstå at å overanalysere er en grobunn til negativ tankegang.

Kanskje har du noen som støtt og stadig gir deg noen kompliment eller smiger, og det var egentlig bare for å være hyggelig, men i ditt hodet har personen allerede blitt forelska. Faktisk hodestups forelska. Eller kanskje du er den motsatte, som får gjentatte klare og tydelige signal på at vedkommende er interessert, men man klarer ikke å innse det og finner unnskyldninger for hvorfor han ikke kan være det. Har du noen gang tenkt på at unødvendige detaljer kan ødelegge sjanser for  lykke? Og hvor unødvendig er ikke disse forelskelsene som skjer under «små tekniske ferdigheter». Jeg tror dere kan knytte dette opp til noe i eget liv, og kanskje går det opp et lys for deg som sier «shit, så unødvendig». Jeg må bare le de gangene jeg har tatt meg selv i å gjøre det, men takk og lov for at jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet det er feil. Har man ikke den selvinnsikten kan dette raskt bli skummelt.

Vi må slutte med dette og ta et nok er nok-oppgjør med oss selv hver gang vi begynner å overanalysere, dechiffrerer tekster i ord som ikke en gang eksisterer og situasjoner som aldri har skjedd. Vi må slutte å snu gledelige ting til negative handlinger som aldri har funnet sted. Vi må slutte å lage scenarioer som ikke er nødvendig å gråte over, fordi det ikke en gang fortjener en tåre. Vi må slutte å ødelegge ting som forhåpentligvis kunne vært så bra. Vi må slutte med å desillusjonere for det kan sammenlignes med å sette et kvelertak på seg selv. Det blir ikke bedre før vi slutter å overanalysere. Vær så snill, ikke fjern deg selv fra øyeblikket, men nyt det!


DETTE MÅ DU SLUTTE Å OVERANALYSERE

1. Tekstmeldinger du har mottatt

«Hei, hva skjer?». Hvor mange ganger har du ikke fått denne meldingen og spurt «Hva vil han/hun nå?». Er meldingen fra en gutt så er de sjeldent kompliserte, og hvis det er noe de har i tankene så kan de raskt sende en melding med den setningen. Men det de har i tankene er neppe det samme som du tenker de har i tankene. Ikke bruke mange timer før du svarer, bare svar. Svar det som treffer deg og trykk på send. Du trenger ikke å høre med hele jentegjengen på forhånd eller skrive 20 utkast i notatene dine. Så skriv et svar og send. Så enkelt er det.

Her kan jeg ta en liten historie som skjedde for bare en uke siden. En god kompis sendte en melding «ta en kaffe snart?». June, smart som hun i øyeblikket var, skrev tilbake «har det skjedd noe?» Jeg så for meg at nå var det slutt med han og dama, han trengte å snakke og få et ståsted fra jenteperspektiv. Var ikke det vet du. «Ingenting har skjedd. Bare lenge siden vi har hengt, og jeg vil henge med deg». Hahah, godt vi kan le litt ekstra på min bekostning i det minste! 

2. Tekstmeldinger du har sendt

Å velge mellom «hei» og «hallo» burde ikke være så forvirrende. Hvor mange ganger har du ikke sendt en melding og kommet på ti andre meldinger du heller burde ha sendt. Du kan ikke endre på en melding når mottakeren allerede har lest den, så spar deg for å tenke på meldingen etter den er sendt. Du tjener absolutt ingenting på å bekymre deg for hva du sa, ikke sa eller hva du burde ha sagt. I motsetning av deg selv, så overanalyserer mottaker sjelden meldingen på samme måte som deg.

Her kan jeg også ta et eksempel fra meg selv. Hvor mange ganger har ikke vi jenter (og jeg) sendt et utkast av en melding for å få sett det i et perspektiv fra noen andre. Det gjorde ikke den meldingen enklere å sende, for plutselig er en liten fjær blitt til ti store høns –som du ikke klarer å kvitte deg med helt med det første. 

3. Tekstmeldingene du aldri fikk

Du klikker på hjemknappen (for femtifjerde gang denne dagen) i håp om at en rød prikk med et tall på står i høyre hjørnet av appen. Ikke det nei. Du dobbeltsjekker likevel både meldinger, Facebook, Snapchat ooog Instagram i håp om at du har oversett noe. Skuffelsen inntreffer. Han har ikke skrevet på flere dager og nå føles det som ditt problem. Du begynner å fundere på hva den tomme skjermen til enhver tid betyr. Jeg skal fortelle deg hva det betyr, sånn dønn ærlig og den harde brutaliteten: Få deg et liv! Fokuser på viktige ting, heng med venner som får deg til å glemme telefonen, ta deg en treningsøkt og ha det gøy. Kanskje blir du litt mer spennende og før du vet ordet av det får du også en overraskelse opp på skjermen.

4. Drink vs. middag

Noen venninner sier «drink, det er jeg lett med på», «middag det er kleint». Så har jeg de som er helt motsatt også. «Drink, da vil han bare møte meg med alkohol i blodet og ha meg med hjem». «Middag, ja, takk! Da er han en ordentlig type». Vel, ikke la dette spørsmålet definere hva han er ute etter eller ikke. Kanskje hadde han allerede spist middag denne dagen og ville spontant møte deg casual for en god samtale over et glass. Og noen vil faktisk vente litt lengre før man tar en middag. Så ikke lag deg opp tanker og meninger utifra dette spørsmålet, for det trenger virkelig ikke å ha noe å si.

5. «Den samtalen»

Når skal vi ha den? Hva betyr det om vi ikke har den? Kanskje vi egentlig hadde den?

Vel, føler du at nå må du ta den, så ta den da vel! Ikke gå å utsett, vent og funder på når det riktige tidspunktet er. På dette punktet vet jeg at det ikke bare er jentene som overanalyserer, men også gutter om det har begynt å bli seriøst. Mitt råd er å bare ta den, og uansett hvordan den går så sitter du med flere svar enn du gjorde på forhånd. Men duuu, ikke ta den etter et par dater eller etter dere har endt opp i samme seng første gangen. Det er ikke noe å forhaste seg over, med mindre han har gitt deg noen kjønnssykdommer du helst skulle vært foruten og du har et håp om å være eksklusiv.

6. Skoene dine

Fordi du tror absolutt alle på et utested stirrer på skoene dine… Nei, du trenger ikke å prøve ti par sko og sende snapper til venninnene dine på forhånd om hvilket par du bør velge. Bare ta på deg de skoene du føler for, og jeg skal love at det er utstrålingen, selvsikkerheten og hvor komfortabel du føler deg som fanger blikket til de andre.

7. Kompliment

Han sa bare jeg var søt, ikke fin…

Et kompliment er et kompliment så ta det til deg og ikke begynn å sammenligne det med hva komplimentet kunne har vært. Det kan være et stort steg for noen å si det høyt, så sett pris på det og vis det!

8. Likes på sosiale medier

Hun likte ikke Instagram-bildet mitt, er hun sur?

Dette er hodebry! Både tanken av hvem som har likt ditt bilde og hvem som har likt andre sitt bilde. Det finnes muligens ingen annet sted det er mindre bortkastet å overanalysere ting enn på sosiale medier.

Jeg for eksempel, scroller ikke alltid gjennom hele feeden på Instagram. Det er ikke alt jeg får med meg, og det er ikke sånn at jeg klikker meg inn på profilene deres manuelt for å sjekke ut hver dag. Annen hver måned typ kommer jeg på at nå må jeg sjekke hva mine nærmeste har lagt ut, så liker jeg alt jeg ikke har sett. Haha, det har på en måte blitt litt min greie med vennene mine, og jeg får som regel høre «nå har du runda di June, haha».

9. Responstid på meldinger

Nå har det gått fem minutter, «han er så over meg». Eller kanskje du ikke fikk noe svar? Hør på deg selv da, og var det egentlig noe å svare på?

Hvis noen vil spille et spill og se på klokka for å vente så og så lang tid for å gi et svar, så er de tapere spør du meg. Bare svar når man kan, og det er mer enn bra nok. Plutselig sitter man i et møte, får en telefon eller noe som var viktigere ble prioritert, det trenger på ingen måte å bety «ikke interessert».

10. Opp og ned-humør

Hvorfor er jeg lei meg? Hvorfor skal noen få påvirke humøret mitt på denne måten? Vel, svaret er at man overanalyserer. Slutter man med det så skal jeg love at det blir mer stabilt. Vær selvstendig du! Selvsagt skal man få lov å bli påvirket om noen man er glad i skuffer eller behandler en dårlig, men husk at du er den viktigste personen i ditt liv, og ikke vedkommende som aldri ga noe mer livstegn og kanskje gikk glipp av hvor fantastisk du er!


Regla kunne vært lang, men jeg føler dette er noen av de punktene som flest kan kjenne seg igjen i. Jeg føler meg ganske så ferdig med overanalysere nå altså, og dette innlegget fikk meg bare til å innse hvor dumt og bortkastet det faktisk kan være.