Jeg føler meg endelig som meg selv igjen!

God mandag! Her kommer en oppfølging på hvordan det har gått med personlig trener og treningen generelt. Hadde jeg visst før jeg startet at dette skulle gi meg så mye, så hadde jeg nok ikke trodd på det, for resultatene kunne jeg ikke ha blitt mer fornøyd med.


Før jeg startet med treningen tok jeg flere undersøkelser hos lege i frykt for at noe var galt med meg. Jeg hadde så lite overskudd og ofte sov jeg opptil 16 timer i døgnet fordi jeg følte meg så utmattet. Alle undersøkelser jeg tok hos legen var fine, og jeg ble nesten lei meg av at de ikke fant ut noe, for jeg følte meg ikke frisk. Jeg har alltid vært vandt med å ha mye energi og fulle timeplaner, men på dette tidspunktet var det rett og slett umulig. Legene spurte meg om jeg slet psykisk med noe, for å prøve å få en forklaring på hvorfor jeg var så utmattet, men det stod ikke på psyken min, bare det fysiske –trodde jeg. Når jeg la om kostholdet og kom i gang med trening skjedde det så utrolig mye, men mest med det fysiske (jeg trodde ikke jeg kunne få det bedre psykisk, men føler humøret, gnisten og motivasjonen min er bedre –i tillegg til at det nå er lettere å møte motgang). Det er nå flere uker siden jeg følte meg syk, og det er også lenge siden jeg har måtte sovet på dagtid. Det har vært stor fremgang uke for uke, og det er så godt å si at jeg endelig føler meg som June igjen! Den jeg kjenner meg selv best som, og som jeg vet er meg! Herlighet så utrolig deilig å kunne dele dette, og fasiten er ene og alene at jeg har hatt flere treningsøkter i uken og blitt mer bevisst på kostholdet (har selvsagt unnet meg noe godt innimellom). Skal ikke legge skjul på at det var hardt i begynnelsen, men jeg hadde utvilsomt gått den samme runden igjen om jeg visste alt det har gitt meg! Dette har virkelig vært en vinn-vinn-situasjon for meg, og nå gleder jeg meg til både styrketreninger og kondisjonstreninger, fordi jeg vet hvor deilig følelsen etterpå er og hva det gir.

Denne veien hadde ikke vært like lett å gå uten min personlige trener. Anette har virkelig motivert meg, vært dønnærlig, pushet meg og viktigst av alt –gjort treningen GØY! Jeg har kjent blodsmak i munnen men likevel ikke klart å holde smil og latter tilbake. Jeg trodde kroppen sviktet om jeg tok en burpees til, men så klarte jeg likevel 10 til. Jeg har blitt klar over muskler jeg ikke visste jeg hadde fordi jeg har vært så støl. Og hun har vist at jeg er mye sterkere og utholdelig enn jeg trodde! Det har for meg vært mange seiere på denne veien, og jeg ser sånn frem til fortsettelsen.

Jeg vil fortsette å ha PT-timer en gang i uka, og jeg vil også anbefale det til andre –fordi jeg vet hvor utrolig mye det har gitt meg. Husker ikke sist jeg følte meg så fornøyd med meg selv og egen kropp, og heller ikke sist jeg hadde det så bra. For meg har den største gevinsten vært hva det har gjort med helsen min, men skal heller ikke legge skjul på at resultatene også har vært en gevinst. Jeg har gått ned 5 kilo siden jeg begynte, og 23 cm i mål rundt midje, hofte, bryst, lår og armer. Dette i tillegg til at kjernemuskulaturen har blitt mye sterkere! Jeg har hatt seks timer hos personlig trener og hatt noen økter på egenhånd hver uke.

Siden jeg fullt og helt står inne for dette ønsker jeg å anbefale dere til å lese «5 grunner til at personlig trening gir resultater» og informasjon om personlig trening hos EVO



Nå ble jeg så glad av å skrive dette innlegget at jeg underveis har tatt på meg treningsklærne og er klar for en styrkeøkt med treningsprogrammet jeg har fått av min PT. For meg skal dette være en livsstilsendring som er kommet for å bli, og jeg ser sånn frem til fortsettelsen!

Nå lurer jeg på om dere har spørsmål til min personlige trener? Legg igjen en eller flere kommentarer, så kommer det et nytt innlegg med svar til dere!

 

Det skal ikke så mye til for å glede: 10 gleder fra dagen

1: I blesten av Me Too, har jeg tenkt at det burde være en markering for dette i Norge også. Da jeg våknet idag var dette det første jeg tenkte på, og tok telefonen til Stortinget om å få godkjennelse. Det fikk jeg, og opprettet med det samme Me Too Norway på Facebook! Gleden er at så utrolig mange har engasjert seg og vist at de setter pris på det! Ser frem til å få samlet folk og gjøre noe viktig og fint rundt kampanjen utenfor sosiale medier. Og i skrivende stund er det over 400 stykk som skal/er interessert i arrangementet.

2: Mandag, for meg er det alltid en ny og fin start! Kan liksom starte uken med blanke ark og fylle hver dag akkurat sånn man ønsker. Selv om det alltid er noe som fyller dagene fra før av – er det alltid en selv som avgjør hvordan de syv dagene faktisk blir!

3: Jeg gikk til butikken i bamsepysjen min (haha), og tenkte egentlig «vil jeg bli sett sånn her?» utenfor leiligheten? Tror jeg må gjøre det oftere fordi alle smilte, noen sa «åååå, så søt» og så møtte jeg nabojenta på vei inn igjen som spurte meg om å få en klem fordi hun hadde blitt skikkelig glad i meg. Smelt!

4: Jeg åpnet snappen min, og hva ventet meg? En haug av bare fine og gode snapper! Tusen takk dere ♥

5: Adrian er en av mine beste kompiser, og selv om vi ikke sees så ofte som da vi bodde i kollektiv sammen, så sørger vi for å møtes i ny og ne. Å få en melding med «Hei fineste June! Er du i Oslo på onsdag og har mulighet til å ta en lunsj med meg?», det gleder hjertet hver eneste gang. Gode venner altså! Gull verdt og gang på gang får jeg kjenne på hvor viktig og betydningsfullt det er.

6: Jeg og Astrid satt oss ned for å se en film over midnatt igår, og hva dukket opp? 6 år gamle videoer der Junemor skal vise hele verden hvordan hun ordner håret sitt og bruker noen ansiktsprodukter. Hadde lagt litt tid og arbeid i de filmene tror jeg, og vi fikk oss en aldri så liten latter!

7: Laget meg middag og tenkte at når jeg bare lager til meg selv trenger jeg vel ikke å servere det så fint, så jeg puttet det bare i en kopp. Så gikk det opp for meg at jeg faktisk sitter å spiser tikka masala med en kopp som har teksten «A cup of tea makes everything better». Haha, høres nesten deprimerende ut, og jeg følte meg så sykt singel i dette øyeblikket at jeg bare måtte le for meg selv.

8: Mens jeg driver å skriver her, så ringer pappa og det er alltid motiverende å snakke med han om jobb, mål og visjoner! Så ler vi litt av at jeg er så optimistisk og har så høye ambisjoner, og han tar meg på det med en ironisk tone som at «ja, det er jo veldig god tid det». Haha. Noen kjenner meg bare for godt ♥

9: Mamma sendte bilde av en superfin strikkegenser, å spør om jeg vil ha en sånn. Kan ikke si nei til det, og heller ikke la være å bli glad av det!

10 : Jeg skal helle i badekaret, fylle det med masse skum og ta meg et deilig bad i kveld, og den tanken er bare magisk. Alltid et høydepunkt i uken det!

 

Tankens kraft

Før helgen var jeg så sliten at jeg følte jeg kunne ha sunket i et sort hull. Det var overhodet ikke noe jeg mente med det, bare litt for mange tanker og bekymringer den siste uken. Men hvem er det som styrer disse tankene? MEG SELV. Det hjelper liksom ikke å stå i det, og grave seg ned i noe mer. Slike tanker er et signal og tegn på at man MÅ gjøre noe annerledes. For min del handlet det om å hente meg inn og legge bort det jeg følte hang over meg. Så oppgaven før helgen var virkelig å ta helg. Fredagskveld ble en rolig kveld for å få slappe av og ha tid til å bare være meg. Kvelder alene skal ikke undervurderes, og for meg er dette også kvalitetstid med meg selv. Etter en god del søvn tok jeg lørdagen som den kom, men jeg bestemte meg for at den skulle fylles med ting som ga meg energi. Jammen gjorde den ikke det også! Nå sitter jeg her to dager senere og føler jeg har så mye energi igjen fordi jeg har gått inn i meg selv, vært med mennesker som gjør godt for meg og tenkt litt annerledes på ting. Helg skal aldri ikke undervurderes, og mye kan skje på noen dager. Tankene har virkelig så mye mer kraft enn man tror!

Her fra en hyggelig kaffepause med Julia tidligere i uken. Vi har nylig fått en kafé i samme bygg som vi bor, og det har alltid vært så deilig å tatt turen ditt. Litt skifte av omgivelser og catche opp over en kaffe slår aldri feil.

Og nå dere skal jeg bare ha samme mission som i går, og ta dagen som den kommer! Jeg har ikke lagt store planer, men sitter her nå med treningsklærne og skal bevege meg bort på EVO. Det gir positiv energi det også, så nå gleder jeg meg til en økt som også vil gjøre godt for meg.

Ha en super søndag, og dere –ta vare på dere selv og bruk dagen til noe som gir positiv energi ♥

 

En del av meg, men ikke hele meg

Hei dere ♥

Hjertelig takk for alle koselige tilbakemeldinger etter besøket hos God Morgen Norge og Nyhetskanalen idag. Dere er jammen meg gode! Selv om det har vært mye om stiftelsen i media siden vi lanserte den, så er det viktig for meg å vise hvem June er også. Jeg er jo så mye mer enn arbeidet mitt. Dette vet familien min og vennene mine veldig godt, men jeg håper at de utenfor min nærmeste omgangskrets også skjønner det. Selv om det er et alvorlig og viktig tema vi snakker om, så er jeg utrolig positiv og lystbetont av natur. Jeg er engasjert i så utrolig mye mer enn dette, og prøver så godt jeg kan å bruke ressursene mine til noe som kan være til hjelp for andre. Ja, jeg har et ønske om å være en foregangskvinne som inspirerer, hjelper og bidrar til noe positivt utover meg selv, men jeg har også et behov om å bare være June i blant. Senke skuldrene, ha det hyggelig med folk jeg er glad i, glemme alt av hva som skjer i verden og bare leve i det nuet som er her og nå. Hadde jeg ikke klart dette så hadde jeg heller ikke stått oppreist i dag. Heldigvis klarer jeg det ofte, og selv om jobb kan bli et tema i blant, så er det langt fra et hovedtema. Sånn vil jeg beholde det.

Jeg vet jeg burde være stolt. Stolt over hvem jeg er og hva jeg får til, men jeg ønsker ikke at det første jeg fortelle nye mennesker om er stiftelsen eller bloggen min. Det er så lett at man kan forhåndsdømme eller tenker noe annet om det enn man burde, derfor venter jeg heller med å fortelle det (så svarer jeg selvsagt om jeg får spørsmål). Etter hvert som det faller naturlig er jeg ikke redd for å åpne meg om det, men da vil jeg vite at de tenker at dette bare er en del av meg og ikke hele meg –fordi de allerede kjenner litt av hvem jeg er. Jeg tenker dere forstår hva jeg mener!

Over til en annen ting jeg har tenkt på, og som jeg gjerne vil få sagt. I et intervju jeg gjorde tidligere idag, fikk jeg spørsmål om jeg synes det var noe negativt med #MeToo-kampanjen. Det eneste jeg ser som kan være negativt er at alle gutter/menn kan bli dratt under samme kam. Jeg vet så utrolig godt at man aldri skal sette noen i bås, og jeg vet så utrolig godt at det finnes mange fantastiske gutter og menn der ute –og noen av de er jeg så heldig å ha i livet mitt. Jeg har møtt så mange fantastiske folk på veien, og har mange i livet mitt som har støttet meg gjennom både medgang og motgang. Så om det har vært uklart på noen som helst måte fikk jeg sagt det nå. Heldigvis ikke fått noen tilbakemelding på det, men jeg tar oppklaringen før den eventuelt kommer 🙂

Nå skal jeg dra for å møte broren og søsteren min. Broren min ringte nemlig i stad å kunne fortelle at han hadde lyst å spandere middag på søstrene sine! Herlighet så koselig ♥ Kvalitetstid med familien må til i blant, og jeg gleder meg til en kveld med Daniel og Malin for kan ikke huske sist vi gjorde noe slik sammen! Bra initiativ med andre ord!

 

To ord som forandrer verden

Lillesøsteren min kom hjem fra legen i sommer, og et fortvilt blikk møtte meg når hun var tilbake. Hun kunne fortelle meg at legebesøket hadde vært skikkelig ubehagelig. Hun skulle bare se på to fødselsmerker på magen, men den eldre, mannlige legen ba henne ta av seg både overdel og bh. Hun kunne ikke skjønne hvorfor hun måtte ta av seg bh’en, for fødselsmerkene var jo langt fra brystene. For legen var det visst viktig å få se hvor langt de var fra brystene hennes, uten at hun hadde noen klær på overkroppen. Det var absolutt ingen forklaring på hvorfor hun måtte gjøre det, bortsett fra at han ville nyte synet av henne og misbruke jobben sin på den måten. Hun sa hun ikke ville, men som alene i et rom med legen gikk hun med på det, selv om hun bare ville løpe ut og aldri se seg tilbake. (Dette er delt med tillatelse fra søsteren min).

Jeg kjente jeg ble forbanna da jeg hørte om det, men burde egentlig ha blitt forbanna så mange ganger før også. Jeg har selvsagt tenkt over det, men tanken om at sånne ting er «helt normale» har også slått meg, og at jeg kanskje bare er «prippen» eller «hårsår» om jeg gjør noe nummer ut av det. Men det er hverken å være prippen eller hårsår, det er bare rett og rimelig å kunne si fra om sånne ting. Bare nå mens jeg skriver kommer jeg på så mange historier jeg kan dele med dere, og dette er bare bittelitt. Jeg er bare en person, så tenk hvor ufattelig mye det er av ulike seksuelle overgrep og trakassering i denne verden. Det er pokker ikke greit, så nå tar jeg er oppgjør med dette og sier fra om det. Her er noen av alt for mange hendelser jeg kommer på:


En tidligere familievenn spurte om jeg kunne dra av meg buksa foran ham da jeg gikk i barnehagen. Jeg husker det ikke, men jeg har fått det fortalt, for jeg kom løpende opp trappa til overetasjen der mamma var for å si fra til henne. Takk og lov for at jeg skjønte dette ikke var greit, for mange barn hadde kanskje dratt av seg buksen etter en slik oppfordring fordi de ikke visste hva som var rett eller galt.

En gammel lærere sendte ofte tekstmeldinger til meg og flere av mine venninner gjennom hele ungdomsskolen. Alt med flørtende undertone og med beskjeder man aldri burde sende til elevene sine. Vi turte ikke å gjøre noe annet enn å svare, i frykt for at det ville gå utover karakterene våre. En dag hele klassen skulle gjøre noe hyggelig sammen ble det lagt sykkeltur, lunsj og uteaktiviteter til hjemmet hans. Senere i en skoletime kunne han fortelle oss at han hadde kamera på det rommet alle jentene hadde fått beskjed om å skifte på.

En tidligere kollega dro meg inn til en vegg og kysset meg ufrivillig på et julebord vi hadde. Han hadde både kjæreste og barn, og jeg synes det var så utrolig ekkelt at jeg ble presset inn i det hjørnet, ble tatt på av han og ikke klarte å gjøre noe for å unngå det. Jeg hadde aldri sendt noen signal om at jeg ønsket det, og jeg skjønte ikke hvordan han kunne ha oppfattet at dette var greit. Jeg turte ikke si fra til en kollega før lenge etterpå fordi jeg synes det var så ekkelt.

En tidligere sjef fortalte meg om sexlivet til han og kona titt og ofte, til tross for at jeg flere ganger sa at jeg ikke var interessert. En morgen når jeg kom på jobb var det bilder oppe på jobbdataen som ikke var lukket fra dagen før (han hadde hatt kveldsvakt), og dette var ikke hvilke som helst bilder, men nakenbilder av kona hans. Jeg prøvde å lukke øynene i det jeg krysset de ut. Senere samme dag spurte han om jeg hadde sett de flotte bildene som var på dataskjermen da jeg kom på jobb. Vet ikke hvor mange ganger han «beklageligvis» kom borti baken min når han egentlig hadde god plass, eller hvor mange ganger han stod å befølte utstyret sitt mens han stod å snakket med meg om jobb. Etter et halvt år leverte jeg oppsigelse, og jeg måtte spørre meg selv hvorfor jeg ikke hadde gjort det før for da var den mannen langt oppi halsen min.

Snapchat har jeg lukket, sånn at bare venner kan sende meg meldinger. Jeg skulle helst hatt den åpen for alle som er hyggelig, men når jeg daglig fikk tilsendt penisbilder jeg ikke ønsket (og nye profiler ble til etter hvert som jeg blokkerte), så jeg meg nødt til å gjøre det. Jeg har aldri bedt om et penisbilde, og hvis det skal sendes kan man i det minste spørre om man ønsker å motta på forhånd. Ikke alle som ønsker å se dette av vilt fremmede menn skjønner du! Og jeg er ikke den eneste, har så mange venninner som har opplevd akkurat dette.

Jeg har også fått flere spørsmål om hvor mye jeg skal ha betalt for å sende nakenbilder eller for å ha sex med noen. Kan virkelig ikke skjønne hvilken signal jeg har sendt for at noen tør å spørre om noe slik. Kan heller ikke skjønne hva som får folk til å bli sinna og frekke om jeg ikke svarer eller svarer avvisende. Driver nemlig ikke en sånn type business jeg, og det er jeg stolt av!

Det burde være unødvendig å skrive at jeg ikke er «allmannseie», og foretrekker bare nærkontakt med noen jeg viser gjensidighet til og er trygg på. Tydeligvis mange som trer over grensene til andre uten å ta hensyn til at det faktisk er noen som blir berørt av det. Dette gjør de av grunner jeg ikke kan forstå, men vil tro det ligger et maktbehov der for å heve seg selv, tilfredsstille seg selv og/eller for å få og få andre til å føle seg mindre verdt. 

Nå håper jeg at det kan bli mer bevissthet rundt dette, og at vi kan snakke mer åpent og akseptert om det. To ord har nemlig forandret verden i en positiv retning de siste døgnene. Nemlig «Me too». To ord som gjør det lettere å åpne seg om det. To ord som kan gjøre at vi føler oss mindre alene. To ord som kan fortelle så mye. To ord som kvitter oss med mye skam. Og to ord som kan spre fellesskap og en stor lettelse -for så mange! De to ordene har blitt viktig for så mange, og kommer til å bli det for så mange flere også. 

Et usnakket problem er mye lettere å snakke om, og det er på høy tid for det skulle jo bare mangle. Seksuell trakassering og overgrep er noe som er hverdagslig for så mange, og det skal ikke være sånn at man skal oppleve det som «normalt» eller se på det som normalt. Det er på tide vi står sammen og sier fra om dette. For nok er nok. Det er faktisk ikke greit og vi kan ikke fortsette å «la dette gå». 

 

Høstnytt

Jeg og Julia har startet dagen med hjemmekontor, og selv om vi sitter konsentrert bak hver vår skjerm er det godt å ha noen å sparre med og kunne veksle noen ord med innimellom. Ofte jeg føler meg litt alene på disse dagene, men nå er det plutselig veldig hyggelig, og det går minst like effektivt.

I går kveld fikk jeg lyst å oppgradere garderoben litt og handle litt nytt til høsten. I fjor høst kjøpte jeg jo ingenting nytt siden jeg var på reise, og det er ikke mye shopping som har blitt gjort det siste halvannet året, men nå måtte litt nytt til og jeg tenkte å dele noen av innkjøpene med dere, så kanskje dere også får litt inspirasjon. Alt fra min favoritt på nett, nemlig Nelly.com. Finner alltid så mye fint der! For noen uker siden bestemte jeg meg for å dra innom alle butikker og kjøpesenter i Oslo Sentrum for å shoppe, men fant jeg noe særlig? Nei! Typisk når man bestemmer seg for å shoppe, haha. Mye mer gøy med nettshopping der man har så mye samlet, bedre oversikt og ja –så så mye fint og fristende.

1: Kåpe fra Vero Moda / HER / 549,-   2: Gul kjole fra NLY Trend / HER / 299,-   3: Blå Kjole fra NLY Trend / HER / 299,-
4: Sko fra NLY Shoes / HER / 299,-   5: Veske fra NLY Accessories / HER / 399,-   6: Armbånd fra Marc Jacobs / HER / 699,-

1: Bukse fra NLY / HER / 299,-   2: Bag fra Day Birger et Mikkelsen / HER / 349,-   3: Parkas fra NLY Trend / HER / 799,-
4: Sko fra VANS / HER / 749,-   5: Parfyme fra Dolce & Gabbana / HER / 560,-   6: Lue fra Adidas / HER / 269,-

1: Genser fra NLY Trend / HER / 179,-   2: Skjørt fra NLY Trend / HER / 119,-    3: Kjole fra Sisters Point / HER / 314,-
4: Sko fra Bianco / HER / 799,-   5: Skjørt fra NLY Trend / HER / 199,-   6: Lys fra Voluspa / HER / 159,-

1: Body fra NLY ONE / HER / 299,-   2: Body fra NLY One / HER / 349,-   3: Hårstrikker fra NLY Accessories / HER / 59,-
4: Sko fra NLY Shoes / HER / 399,-   5: Veske fra By Malene Birger  / HER / 2999,-   6: Solbriller fra Ray Ban / HER / 1499,-

 

Høydepunkt

Mandag ♥

På søndagskveldene har jeg alltid en liten oppsummering for meg selv i hodet. Legger meg på puta og tenker over hvordan uken har vært og hvordan den neste blir. Alt for ofte tenker jeg at disse ukene går så alt for fort, og noe som slår meg ofte «alle disse dagene som kommer og går, ikke visste jeg at de var selve livet». Det er jo positivt at man ikke føler tiden står stille og at det går fremover, men noen ganger skulle man ønske man kunne stoppe litt opp. Her er hvert fall noen høydepunkter fra uken som gikk:

– Utdeling av Jenteprisen der stiftelsen var nominert, og jeg var så heldig at flere av mine nærmeste venninner kom for å bli med for å få en fin kveld sammen med meg. Erika tok barnefri og Julia kom fra Bergen, det i tillegg til at Astrid ble med og noen andre venner også. Hyggelig altså!

Julia kom fra Bergen og Glenn fra Molde. Sjelden jeg ler så mye som jeg gjør sammen med de, og selv om det er lenge siden vi har samlet trekløveren nå, så er det alltid det samme som sist gang.

– Etter jeg begynte å trene på EVO Fitness har jeg også fått meg den beste PT’en jeg kunne tenke meg! Synes hver time er et høydepunkt i selskapet til Anette. Selv om det er hardt, så blir det både latter og store smil under hver trening. Denne uken hadde vi en styrkeøkt på onsdag og i går møttes vi for trappeløp. Utrolig gøy og jeg gleder meg allerede til neste time!

– Norges mest eksklusive helaften med biff på The Flying Culinary Cirkus. Anbefaler virkelig alle og ta turen dit for en hyggelig og opplevelsesrik kveld! Dro med Julia og Andrea på matkurs og ikke minst fantastisk treretters med kveite til forrett, biff til hovedrett og sjokoladefondant med sorbet av norske jordbær. Naaam!

– Konsert med Eva Weel Skram på Sentrum Scene med Tomrefjord-jentene. Lovise hadde bursdag dagen før, så dette ble 1. kveld av feiringen av henne, og dagen etter tok vi den 2. bursdagsfeiringen med tapas sammen med 11 fine jenter før de andre dro ut. Ble bare en bitteliten tur innom for min del, men veldig hyggelig så lenge det varte!

– Bare samle venner i sofaen, se på serier og la praten flyte løst. Du verden så koselig vi har det her, og så hyggelig det er å gjøre noe uanstrengt sammen.

Har vært flere møter og andre oppturer, men dette var hvert fall en oppsummering! Selv om det ikke er så mange store «happenings» den kommende uken som forrige, så er jeg helt sikker på at denne uken også blir utrolig fin! Håper alt er bra med dere ♥

 

Husker du det?

Husker du det? Du brukte morgen til kveld utendørs. Om du ikke var høyt oppe i trærne så snudde du steiner i fjæren for å lete etter småkrabber. Eller kanskje du var på skattejakt i skogen eller følte deg litt «rampete» da du tok en lang sykkeltur. Det var så fint, og vi likte oss aller best utendørs.

Husker du det? Da dagen hadde blitt til innetid var det bare å åpne skuffen med tegnesaker, se i spillhyllen eller å tømme lekekassen utover stuegulvet. En kveld for alt dette var ikke nok, men da var det fint at det kom en ny dag for å gjenta det.

Husker du det? Da du bare dukket opp på døren til vennene dine uten å ha avtalt noe, og om de ikke var hjemme var det bare å sykle videre til neste hus, ringe på døren, smile pent og spørre om han eller hun var hjemme så vi kunne leke.

Husker du det? Du var ikke så mange årene, men huset var styrt av deg og du fylte det med venner. «Typ, hjemme alene, kom til meg». Vi hadde fest i den forstand at godteri og brus stod på bordet, og det var ikke noen pekefinger til stede. En kassett i musikkspilleren og det ble dans til langt over midnatt. Vi følte oss så voksne, selv om vi lagt fra var det.

Husker du det? Da skøytene hang rundt skuldrene etter skolen og du skulle bruke resten av dagen på å være isprinsesse. Alle var med, og det var bare synd kvelden kom for da ville foreldrene våre på et tidspunkt stå der med bilene og lyse mot skøytebanen. Da visste vi at vi måtte hjem. Ikke fordi vi hadde fått en tekstmelding eller et anrop, for telefoner hadde vi ikke. Vi hadde også helt glemt å se på klokkene på håndleddene våre fordi vi hadde det så gøy sammen.

Husker du det? Da du lå der bekymringsfritt i gresset, så opp mot himmelen og trekte frisk luft langt ned i lungene. Du så opp mot himmelen og tenkte verden var så stor, men det var fint å være en del av den.

________________________

Jeg håper du husker det. Jeg håper du aldri glemmer det. Og jeg håper du av og til finner frem det barnet i deg, det som en gang var deg og kanskje fortsatt er deg (men som har gjemt seg langt inni der et sted). Det kan være så lett å glemme. Kanskje du kaller det tidspress, hverdagsjag, tidsklemma, stress eller «bare en periode», men så blir det livet.

Så husk å le fra magen, føl deg litt gal og barnslig, gjør noe du ikke har gjort på lenge og kos deg mellom alle slagene –for plutselig kan det være for sent. Jeg vil at vi alle skal sitte der som gamle og mimre tilbake på gode minner. Vi skal se tilbake på alt vi gjorde og ikke tenke på «hva vi ikke gjorde» –for plutselig kan det være for sent. Hvert sekund teller og det er nå du har det!

Med skjønne fadderjenta mi, Jenny  ♥
 

Jeg velger å være meg, selv om du sier jeg burde være en annen

Takk til deg –du som satt på fest i hjembygda mi og la ut om at «jeg ber om å bli voldtatt igjen» siden jeg gikk i utringning.
Takk til deg –du som ropte på åpen gate at jeg ikke var mye «smart» som gikk i den kjolen jeg hadde på meg.
Takk til deg –du som fortalte at bildene jeg la ut ikke var akseptabel, og at jeg aldri burde legge ut bilder i bikini, utringning eller kroppsnære klær.

Takk til dere –som snakker nedlatende uten å kjenne meg, bak ryggen min og gjerne høylytt.
Takk til dere –som mener at jeg må forandre meg som person på grunn av handlinger som har skjedd tidligere i livet mitt.
Takk til dere –som mener at det er greit å voldta om man drar på fest, har på seg «de klærne» eller opptrer hyggelig og flørtende.

Takk til alle –som igjen og igjen viser at samfunnet har mye å lære når det kommer til holdninger og fordommer.
Takk til alle –som igjen og igjen gjør meg bevisst på at jobben jeg gjør er ufattelig viktig og nødvendig.
Takk til alle –som igjen og igjen motiverer og inspirerer meg til å være meg selv. Den personen jeg er stolt av, og glad for at jeg tør å være.

Tror dere ikke at jeg har tenkt på det? Jeg har tenkt på om jeg skal klippe håret «guttekort». Jeg har tenkt på om jeg skal gå usminket hver dag. Jeg har tenkt på å være sykt brautende og frekk med alle jeg møter. Jeg har tenkt på å kaste hele garderoben min i en søppelcontainer og bytte den ut med de styggeste klærne man kan få, eller kanskje herreklær. Jeg har tenkt på om jeg skal investere i «skjegg» som jeg klistrer på meg og en gråhåret parykk. Jeg har tenkt på om jeg bare skal late som jeg er noen andre enn meg selv.

Men jeg velger å være meg selv. Den jeg er, og den jeg skal være. Det valget har jeg tatt, og det er jeg stolt av. Alle bør vise verden hvem de er, uansett om de er «annerledes» eller skiller seg ut i mengden. Kjønn, legning, religion, bakgrunn, jobb, utseendet eller andre faktorer skal ikke få holde deg tilbake i å være deg selv. Om noen henger deg ut, snakker ned om deg, baksnakker, mobber eller krenker deg på andre måter, må du aldri slutte å være deg. For du er unik akkurat som du er, og det har du all grunn til å vise frem. Alle bør være seg selv, og alle har rett til å vise frem hvem de er, så lenge det ikke skader et annet menneske. Grunnen til at jeg velger «meg selv» er fordi det er det eneste som gjør meg lykkelig. Hadde jeg føyd meg etter hva alle andre mente og sa om meg hadde jeg aldri vist meg offentlig, aldri hatt en blogg, aldri stått opp for meg selv, aldri vært stolt over meg selv, aldri hatt håp om forandring, aldri hatt drømmer og aldri vært lykkelig.

Til deg –du som satt på fest i hjembygda mi og la ut om meg, og om at «jeg ba om å bli voldtatt igjen» siden jeg gikk i utringning:
Klær er aldri en grunn for å bli voldtatt, men om det hjelper deg å høre det så hadde jeg aldri utringning på meg de kveldene og jeg hadde heller aldri lagt ut et bilde med utringning på den tiden. Jeg ble voldtatt likevel, og det var ikke noe som helst jeg gjorde galt i forveien siden det skjedde. Jeg var uheldig som var på feil sted til feil tid, og det med feil mennesker. Det var mennesker som var i stand til å tråkke over grensene mine, utføre kriminelle handlinger som opplevdes både livstruende, traumatisk og frihetsberøvende. 18 år gamle June fortjente ikke det, selv om hun i lang tid spurte seg selv hva hun hadde gjort for å fortjene det. Hun skammet seg og følte skyld i handlingene. Men det var ingenting hun fortjente, det var ingenting hun skulle føle skam og skyld for, og det var ingenting hun gjorde feil –det var det bare noen andre som gjorde feil, og det gjorde du også den kvelden du satt å fortalte flere fra hjembygda mi at jeg ba om å bli utsatt for noe så grusomt. Vet du egentlig hva voldtekt innebærer siden du kan sitte å si noe slik? Jeg tror du trenger en kraftig «heads up», for de holdningene dine er ikke sunne i samfunnet og slike holdninger gjorde at jeg i lang tid følte skyld og skam over noe jeg aldri burde ha klandret meg selv for. Jeg håper de ordene der aldri kommer ut av munnen din eller noen andres igjen, og vær forsiktig neste gang du snakker negativt om andre mennesker. Hvem er du egentlig selv, siden du kan uttale deg slik om andre?

Til deg –du som ropte ut på åpen gate at jeg ikke var mye «smart» som gikk i den kjolen jeg hadde på meg:
Et antrekk kan til en hvis grad fortelle hvem du er, men det er bare en fasade og «utkledning». Om man mener det sier noe om intelligens og hvordan man er som menneske så er man ikke mye smart. Da du ropte det du gjorde, fortalt du meg og mange andre at du har disse holdningene og fordommene som ikke er sunne. Du kan gå glipp av å bli kjent med mange fantastiske mennesker om du ikke er raus, åpen og er ikke-dømmende.  Det er så mye fint som bor i oss, og jeg har til gode å se et antrekk som får frem «hele den pakka» av hvem man er på innsiden. Du valgte å dømme meg utifra en kjole og lot mange andre også få ta del i den uthengingen av meg. Jeg vet ikke om det var for å få oppmerksomheten min, eller for å få ut litt av det som ikke gjør godt på innsiden din, men det var ikke en fin måte å gjøre det på uansett. Noen ting bør man bare holde for seg selv. Når det først ble sagt er jeg glad for at jeg ikke var den jenta som satt blikket i bakken, ble lei meg eller tok det til meg. Jeg ble sint og svarte for meg, og det fikk deg tydeligvis til å endre mening. Etter noen minutter med roping og andre bemerkelser om meg, så la du deg flat og kom med en unnskyldning. Den er jeg takknemlig for, men det skulle også bare mangle.

Til deg –du som fortalte venninna mi at bildene jeg la ut ikke var akseptabel, og at jeg ikke burde legge ut bilder i bikini, utringning eller kroppsnære klær:
Jeg eier min kropp, på samme måte som at du og alle andre eier deres kropp. Jeg er ikke redd for å vise det eller å stå opp for handlingene mine. Jeg husker tidligere da jeg gjemte kroppen min, men da hadde jeg det heller ikke bra. Nå er jeg både selvsikker og trygg, og vet at om jeg vil legge ut et bilde i bikini, utringning eller kroppsnære klær, så hvorfor ikke gjøre det om det føles riktig og jeg ønsker det? Dette har vært naturlig også, da jeg det siste året har vært på jorden rundt-reise til varmere strøk og det nylig har vært sommer. Jeg synes kropp er fint, jeg, og man skal være stolt over kroppen sin uansett hvordan den ser ut. Det er jo en del av oss det også. Fordi jeg har en jobb, er en offentlig person eller har valgt å stå opp for urettferdighet for både meg selv og andre, så skal ikke det hindre meg til noe, for det hadde iallfall vært urettferdig. Nå som høsten er her, er det selvsagt mer naturlig å «pakke» seg inn, men på reisen og i sommer hadde det ikke vært aktuelt å ta frem parkasen for å knipse et bilde. Jeg har tatt bilder utifra hvordan jeg har kledd meg og på sosiale medier viser jeg meg og min hverdag -og ikke en annen person enn jeg er. Sånn vil jeg fortsette å ha det, og det er ikke noe jeg burde forsvare en gang. Ingen skal få begrense meg, og det burde gjelde oss alle.

Tror dere ikke jeg har tenkt på det? Å være noen andre enn meg selv, på grunn av dere? For det er vel alltid den som blir voldtatt sin feil, er det vel ikke? Nei, det er ene og alene den som voldtar sin feil. Jeg velger å være meg, selv om dere sier jeg burde være en annen.

Avslutter dette med å oppfordre deg til å tenke deg om en ekstra gang før du henger ut noen, dømmer eller viser fordommer på andre måter. Vær snille og gode med hverandre, for da blir alt så mye bedre for oss alle.

 

Inspirasjon: Pannelugg og kortere hår

Skal jeg fortelle dere noe? Siden februar i fjor har jeg både klippet og farget håret selv. Det er 1 år og syv måneder siden forrige frisørbesøk det! Nå ønsker jeg en større forandring, og vil klippe lang sidelugg. Vil også klippe en del av lengden på håret mitt, for å gjøre det sunnere. Trodde aldri jeg kom til å klippe lugg igjen, men joda! Er jo så fint ♥ Her er litt inspirasjon jeg laget for meg selv, og tenkte kanskje dere også ville like det! Gleder meg til en forandring nå.