ROSINEN I PØLSA

I dag er en bra dag (selv om jeg bare har vært på trening og hatt kafékontor). Sånn blir nok hverdagene fremover, men tror ikke jeg blir lei med det første. Rosinen i pølsa er likevel å si seg ferdig for dagen, ha god samvittighet og kunne nyte siste rest av dagen. Ikke minst helgen når den tid kommer! Ellers er jeg på leilighetsjakt, med en stor J mellom der. Har så lyst å bare flytte rett inn, men må nok ha bittelitt is i magen, selv om jeg ber til universet hver kveld om at den må komme til meg NÅ. Haha. Jeg bor bare midlertidig på St. Hanshaugen, men skal jeg være ærlig har jeg sovet mye mer i kjæresten sin seng enn der. Tipper han kommer til å bo en del hos meg når jeg får egen leilighet også, så da blir vi skuls 😉

Siden jeg bare har vært på trening og hatt kontorkafé blir det noen bilder fra den korte spaserturen. Ikke feil å bo sentralt så man har alt i umiddelbar nærhet si! Var muligens bare tull av meg å kjøpe månedskort for kollektiv trafikk i byen, for det har ikke blitt mye brukt.🚶‍♀️

Trodde folk var vant til å se folk ta bilder på gaten i 2019, men nei. Her rullet en bil ned vinduet for å si hei. Da var det bare å ta rollen foran kamera med selvtillit, og vinke fornøyd tilbake.

Nå blir jeg sittende to timer til før middagsdate! Ellers har jeg troa på serie, men jeg er tom for ideer. Har du noen gode forslag? Kan dele et innlegg med mine film- og seriefavoritter fra de siste månedene i eget innlegg snart også! 💛

 

TØRKER TÅRENE FOR DENNE SOMMEREN

På vei tilbake til Oslo i går, gikk vi gjennom noen av de mange minnene fra sommeren, og jeg ble så rørt at jeg måtte tørke tårene. Sommeren har overgått alle forventninger og jeg kunne virkelig ikke drømt om at den skulle bli SÅ fin. Skal definitivt ikke glemme den siste tiden, og spesielt nå som hverdagen er tilbake. Selv om man gjerne vil ha sommer året rundt, er det godt å være «back in business» også. Denne dagen er vel et prakteksempel på «mandag og nye muligheter» 🤗

De siste ferieminnene er fra Tomrefjord, hjemplassen min. Det var så hyggelig å ta med kjæresten for første gang. Han er selvsagt den største grunnen for at sommeren har blitt som den har blitt. Ekstra fint er det også å ha noen å dele alle opplevelsene og minnene sammen med. Viktig å ta vare på det videre, for denne sommeren skal jeg definitivt leve lenge på! 💛

Mens mannfolka så fotballkamp tok jeg og mamma turen opp Midsundtrappene og videre til Midsundhornet på fredag. Hørt mye om denne turen, og siden det ikke er lange båtturen unna var det på tide å oppleve det selv også. En nydelig tur som jeg vil anbefale for de som er i området og har muligheten. Spesielt fint når solnedgangen møtte oss på toppen. 

Nå har jeg kontor på en kafé på St. Hanshaugen, og tok en liten pause for å oppdatere her. Har bestemt meg for å være flink med bloggen fremover, så håper dere komme innom oftere 💛

 

TURISTER I BERGEN

Jeg kunne virkelig ikke drømt om en bedre sommer, og norsk sommer er virkelig det beste om været bjuder på! Det gjorde virkelig Bergen med varmerekord og strålende sol. Som vi har kost oss. Ferien har virkelig bydd på noe av alt. Vi har vært i aktivitet, både utendørs og på treningssenteret. Vi har vært turister i Bergen, og fått med oss både akvariet, Stoltzkleiven, Fløyen, The Tall Ship Races og vært i trampolineparken. Vi har badet og slikket sol (mye). Ikke minst hatt det veldig hyggelig med middager og lange kvelder meg spill og hygge. Alltid likt Bergen, men etter å ha fått kjæreste derfra er det klart jeg liker byen enda bedre!

Jeg er så utrolig heldig med han her, og han er selvsagt den største grunnen til at sommeren har vært helt magisk! 💕

Nå er vi på besøk i Tomrefjorden for noen dager, og har utvilsomt hatt det fint her også. Nå er det siste helgen før hverdagen er tilbake for fullt. Heldigvis for meg gleder jeg meg veldig til denne høsten, så ser frem til å komme i gang med alt!

 

FEIRING AV KJÆRLIGHETEN

Etter 15 helt fantastiske dager i Bergen, er jeg tilbake i Oslo for bryllup. Det gikk av staben i går, og ble både en nydelig vielse og feiring av kjærligheten. Det var Adrian og Cecilie som ga hverandre sitt ja, og ble mann og kone. Glad for at jeg fikk ta del i deres store dag! 💕

Jeg har kjent Adrian siden jeg flyttet i kollektiv, og der ble jeg, han og Ane Marte en trio. Følte oss som søsken da vi bodde sammen, og har heldigvis opprettholdt kontakten i ettertid. Ikke lenge etter vi flyttet fra hverandre møtte Adrian sin store kjærlighet, og nå fire år senere var det på tide å feire kjærligheten de har til hverandre. Vielsen fant sted i Gol Stavkirke på Bygdøy, og festen fant sted hos Gjestestuene på Norsk Folkemuseum. Utrolig fin location for deres drømmedag!

Jeg og Ane Marte 🤗   


Et av mange rørende øyeblikk på dagen deres!

En flott dag som ikke skal glemmes!

 

SOMMER?

Hei dere 💛 Selv om sommeren ikke gir den ultimate sommerfølelsen gjør man det beste ut av det likevel! Jeg har hatt en fin uke der jeg har vært både hjemme i Tomrefjord og på Smøla. Fine turer både i marken og på sjøen, hyggelig selskap og en del egentid. Nå har jeg likevel lagt bak meg en 12 timers kjøretur og er ankommet Bergen. Savnet kjæresten sånn, så var vel verdt en del timer bak rattet for å se han igjen! Nå gleder jeg meg til å få noen fine dager her og ikke minst bli bedre kjent med Bergen. Har bare vært noen korte turer her og der de siste årene, så har ikke opplevd så mye av byen. Tenkte bare å komme med en liten oppdatering herfra, så håper jeg alle dere nyter sommeren så langt 💛 Krysser fingrene for mer ☀️ også!

 

TURAN SOM TÆLLE

Noe av det beste med å komme til Møre og Romsdal igjen, er definitivt turmulighetene. Elsker å komme hjem til naturen, fjellene og fjordene her. Var bare en dag hjemme i Tomrefjord før turen gikk til Smøla, men da ble det tre topper på en tur. Her på Smøla har jeg også gått turer med løping og styrketrening underveis. Har virkelig fått så stor glede av trening etter jeg begynte igjen i november i fjor, og merker hvor godt det gjør både psykisk og fysisk. Aktivitet skal virkelig ikke undervurderes om man har energien til det. Bare å sette seg små og store mål for seg selv! Formen min har jeg bare et mål for: Progresjon. Er så stolt over meg selv med tanken på hvor jeg var for et år siden kontra i dag. 15 kilo lettere, mer energi og ei som har det mye bedre med seg selv. Den følelsen unner jeg alle!

Jeg startet i november 2018 med mål om å komme meg på trening to til tre ganger i uken. Ville ikke ha en for brå start, og heller ikke kreve for mye av meg selv. Jeg sørget for å være flink å lytte til kroppen underveis. Oppdaget tidlig at energien og formen bare ble bedre med tiden. Det gjorde at jeg meldte meg jevnlig på gruppetimer og økte med flere treningsøkter i uken. Nå er målet mitt å få fem treninger i uken, og det viktigste for meg er å ha det gøy! Liker selvsagt å presse meg selv også, og elsker å se fremgang ved det. Til høsten tenker jeg å sette meg tydeligere mål og ha en treningsplan.

Så mye energi og glede! Ser frem til ny tur og økt i morgen. Dagene mine blir utvilsomt mye bedre med trening, også nå i ferien. Dette er kommet for å være en livsstil for meg, og det setter jeg enormt stor pris på. Viktig investering for seg selv 💕

 

FESTIVALLIVET

Palmesus er vel overstått, men aldri for sent å dele noen bilder derfra! Det var så stemning fra start til slutt, og jeg var så heldig å få være med en helt fantastisk gjeng fra torsdag til søndag. Først bursdagsfeiring, så to dager med festival. Palmesus i år var minst like gøy som de andre gangene jeg har vært der. Høydepunktene for min del var Sigrid og The Chainsmokers, sett begge før, men gøy å se de for andre og tredje gang også. Det er noe med følelsen og energien på festival som bare er helt magisk! Glad jeg har fått oppleve det igjen, så blir det garantert ikke siste gang 🤗💛

 


Om noen av dere var på Palmesus, håper jeg dere hadde det like gøy som meg! Nå har jeg kommet fra Oslo til Tomrefjord, og er klar for Smøla i morgen. Familietid og ferie på planen 💛

 

ET NYTT KAPITTEL

Reklame: Annonselenker til antrekk

Noen ganger må et kapittel lukkes for å åpne et nytt. Selv om det er mye nytt i vente, så møter jeg det med en god følelse. Det første som skjer er at jeg skal flytte ut av leiligheten jeg har bodd i de siste to årene. Jeg tar med meg flyttelasset til St. Hanshaugen i en fin leilighet der. Vel og merke bare midlertidig stopp, for jeg skal eie noe eget! Forhåpentligvis vil den dagen komme før jeg vet ordet av det, for jeg er så klar! I dag har jeg bydd på min aller første leilighet, og holdt budrunden gående en stund sammen med en annen part. Valgte å si stopp på et punkt, og tror nå at en enda bedre mulighet dukker opp. Selv om det ikke gikk på første forsøk, er det godt å være i gang i det minste.

Ikke bare det, men jeg har fått en jobb jeg har drømt om en stund! Herlighet så glad jeg er for det. Vil være min egen sjef, i tillegg til at jeg får samarbeide med andre. Jeg skal nemlig være programleder og prosjektleder i noe jeg kommer til å dele mer om på sikt. Jeg er så stolt over meg selv for å ha fått det til, ikke minst at jeg har turt å gå min egen vei. Det kribler i hele meg for å ta fatt på det som er i vente, og jeg er sikker på at mange flere enn meg vil sette pris på det hele. Jeg er sulten, ivrig og veldig, veldig klar! 💛

Bukse – her
Topp – her (lignende, den jeg har er utgått)
Sko – her

 

ALT ER LOVE

OSLO PRIDE! 🌈

Så mye kjærlighet har jeg aldri opplevd på en dag. Så mye glede har jeg heller ikke opplevd på en dag. For en stemning, og for en folkefest. Dette er virkelig en opplevelse som går rett inn i minneboken. Hvert år fra nå, så skal jeg utvilsomt være med på Pride. Har hatt lyst å dra tidligere også, men ikke hatt muligheten, men nå er det nesten sånn at jeg skammer meg for det.

Jeg var så heldig å være med på flåten til Kari Traa i år. Her var det deilig musikk over anlegget, sang, dans og en helt super gjeng! Når «Euphoria» ble spilt av, tenkte jeg at dette er virkelig er definisjonen på eufori. Ordentlig lykkerus blant alle jeg så, og stemningen kjentes helt inn til hjertet. Denne dagen er viktig, og det er det ingen tvil om at folk flest synes, når det er over 300 000 mennesker som deltar (det er flere enn det var på 17. mai, det). Å elske er og skal være en menneskerett, og kjærligheten skal alltid seire over alt!

Tusen hjertelig takk for denne dagen. Tusen hjertelig takk til alle som deltok. Tusen hjertelig takk for alle som har tatt kampen før, nå og i fremtiden. Tusen hjertelig takk for kjærligheten som ble vist. En spesiell takk til Tonje Garvik og Kari Traa som stod i spissen for opplegget jeg var med på denne dagen. Føler meg så privilegert for å ta del i noe så fint. La oss fortsette å vise kjærlighet, rettferdighet, likestilling og inkludering, for da blir ALT så mye finere og bedre. 💕

 

EN SKADESKUTT FUGL SOM PRØVER Å FLY IGJEN

Skrevet 5. mai 2019:
For første gang har jeg beskrevet det som en risikosport. For første gang har jeg sagt at det er som å stå på kanten av et stup. For første gang har jeg sagt at jeg er som en skadeskutt fugl som prøver å fly igjen.

Greia er at vi plutselig møter noen, og kanskje skjer det når vi minst venter det. Kanskje vil man klype seg selv i armen for å spørre om det virkelig er sant også. For jeg kunne virkelig ikke skjønne, og når jeg ser meg tilbake blir jeg forundret over egne handlinger. For hvordan kunne det jeg aldri trodde kunne skje, faktisk skje. Jeg gikk med en tanke om at jeg aldri kunne tørre å åpne opp, fordi jeg var for sårbar i utgangspunktet. Jeg hadde også sagt at jeg aldri kom til å møte noen, for jeg kunne virkelig ikke se for meg hvordan det skulle skje. Det lå nemlig for mange hindringer i veien for meg. Jeg ønsket det, men det ble så skummelt at jeg likevel ikke ønsket det.

Lenge har jeg gått i et mønster uten å ha vært bevisst over det. Det siste halvåret har jeg derimot blitt bevisst, og åpnet opp for at jeg må endre mønsteret og forandre meg. Lettere sagt enn gjort, men jeg visste det måtte til. Det føles som jeg har tøyd en strikk lengre og lengre, nesten ventet på at den skal slite. Det føles også som jeg har brukt lang tid på å bygge opp en mur foran meg. Den er høy og solid etter mange år i dette mønsteret. Det føles som den har vokst seg større og større for hver gang jeg har prøvd å slippe noen til tidligere, og jeg vet at den ikke kan rives av hvem som helst. Som at det måtte en spesiell person til for å hjelpe meg med å rive den. Enda hvor selvstendig jeg har vært og er, så har jeg lært at det er godt med hjelp også. I dette tilfellet tror jeg det vil være umulig å fjerne muren uten hjelp fra noen som viser meg trygghet, gjensidighet, tillit og respekt.

Muren som har vært som en trygg beskyttelse, men det betyr ikke at jeg ønsker at den skal være der. Den har kommet som en følge av erfaringer jeg skulle ha vært foruten. Nå som den rives ned, føles det som en «følelsesmessig berg- og dalbane», og den karusellen går både høyt og lavt, raskt og sakte. Men den får fortsette å gå, fordi jeg har troen på dette. Det har ikke vært et alternativ å stoppe karusellen, så her trosser jeg meg selv mer enn jeg noen gang har gjort før. Det beste med det hele, er at det utvilsomt er aller mest fint med det. Jeg blir en versjon av meg selv som jeg ikke trodde jeg kunne være, i positiv forstand.

Selv om denne relasjonen ikke var noe jeg så for meg kom til å skje, var det utelukkende å legge et lokk over det. Livet skjedde, og jeg tok det imot med åpne hender. Heldigvis. Enda hvor skummelt, og enda hvor mye frykt og redsel det har medført. Jeg tenkte tanken i begynnelsen, at det muligens er best å legge et lokk over det, så jeg slipper å risikere å bli såret. For jo mer vi involverer oss i hverandre, desto høyere vil fallet bli om noe går galt. Men hvis ikke nå, når da? Jeg kan bare ikke la denne sjansen gå fra meg. Ikke hvilken som helst sjanse, men en sjanse jeg anser som helt spesiell. Det er skummelt, men hadde det ikke vært det, hadde dette heller ikke vært riktig. For denne relasjonen gjør det verdt å kjempe gjennom det som skremmer meg.

Hvorfor så skummelt? Jeg er redd for å miste en jeg har blitt så glad i. Jeg er redd for å miste en jeg har knyttet meg til. Jeg er redd for å miste en som får meg til å føle meg heldig. Jeg er redd for å miste en jeg er stolt av. Jeg er redd for å miste en som jeg føler meg bra sammen med.

Det virker som det var du som skulle hjelpe meg med å rive ned muren jeg nevnte over her. Og jeg er glad for at det var deg og ikke noen andre.