For en uke siden

Jeg har sagt at 2017 ikke kunne ha avsluttet bedre, men 2018 kunne heller ikke ha startet bedre. Det er ikke ofte jeg «hverdagsblogger» lengre, men noen minner er det spesielt gøy å ha med seg. Nyttårsaften var en slik dag! La meg ta dere en uke tilbake i tid, og mimre til en dag jeg ikke vil glemme. Det var ikke i min fantasi at vi kunne samle så mange av mine favorittmennesker på denne dagen, siden vi bor spredt rundt om i land (og verden). Vel, det gikk fint, og jeg fikk den beste nyttårsfeiringen jeg har hatt. Etter dagen kan jeg også skryte på meg å ha laget en nyttårsmiddag, for det har jeg ikke kunne skryte av før. Med god hjelp av tre venninner så kom vi oss i mål! Leiligheten var festfin og vi likeså. Etter nyttårsmiddag, feiring, spill og moro, dro vi videre til Tjuvholmen for å feire mer. Eller som jeg sier når jeg blir litt brisen og blank i øynene «Tjuvis». Hele kvelden ble et minne som skal vare for alltid.

Skal jeg fortelle dere noe morsomt? Noen tror at man ikke kan bli sjekket opp på byen «nå i disse MeToo-tidene». Det er jo bare latterlig i seg selv at noen tror det. Det er helt greit å sjekke opp folk nemlig, så lenge man gjør det med å vise respekt. Noen tror også at jeg er en sånn «mannehater». Noe som er enda mer latterlig. Jeg liker nemlig ordentlige menn veldig godt. Vet ikke hvor mange ganger jeg ble sjekka opp på nyttårs. Det var mange. Jeg fikk meg nyttårskyss også, og x antall påspanderte drinker uten at jeg trengte å gi noe tilbake. Så dansa jeg mye, med mange gutter og jenter. Venner og ukjente. Det var gøy. Jeg kosa meg sånn skikkelig. Kom hjem og spiste ferdigpizza med waldorfsalat som topping. Det var ikke så verst det heller si! Hele dagen var gøy! Konklusjonen er hvert fall at den som ler sist ler best, og man trenger ikke være redd for å ikke bli sjekka opp på byen fordi man har delt #MeToo.

Bildedryss og massevis av glede:

Verdens beste jenter som jeg skal dra til USA sammen med i august ♥  Inga-Sofie ble med på feiringen til vår store glede! Ikke bare det, men vært en uke i Oslo på besøk før hun dro tilbake til New York. Er så glad for å ha disse gode og støttende venninnene i livet mitt!  


Inga-Sofie, Astrid, meg og Cecilie ♥


I stedet for stjerneskudd og raketter drysset vi sølvstjerner på bordene, hengte opp «Happy New Year» og «2018», og fylte leiligheten med ballonger. Folk rydder ut julen, vi må rydde ut nyttårsaften.   


Fine samboeren min! 

For en kveld, fest og flott bukett av gode mennesker! Det hadde ikke blitt feiring uten disse, så må gi de en stor takk for at overgangen mellom 2017 og 2018 ble helt fantastisk ♥

 

Innleggene jeg er mest fornøyd med i 2017

Her er en oversikt over de innleggene i 2017 jeg er mest fornøyd med! Mulig noen liker andre innlegg bedre, men dette er hvert fall listen min. Ble litt overrasket, for trodde ikke det var så mange innlegg i året som har gått. Har hatt lyst å skrive mye mer, men tid har vært mangelvare det siste året. Skulle gjerne ha vært fem steder samtidig, hatt et ekspresstog som fraktet meg alle steder og skrevet med ti armer samtidig. Vi gjør vårt beste likevel, og jeg er så fornøyd med alt det som skjedde i fjor. Det er jo ikke lite når jeg tenker meg om. Trodde jeg hadde fått med meg det meste som skjedde i nyttårsbrevet mitt, men glemte at jeg hadde vært på Stortinget, og det var jo et av mange høydepunkt. En bekreftelse på at vi ble hørt og har noe viktig å komme med! Appelen som ble holdt er et av innleggene dere kan lese om, og spriket er ikke mindre enn fra fuckboys til første besøk på Stortinget. Motgang som blir snudd til medgang er det også mye av!

– KLIKK PÅ OVERSKRIFTEN FOR Å LESE HELE INNLEGGET –

TIL DERE SOM IKKE TRODDE MEG:
Beina tripper i bakken. Blikket mitt går rundt og rundt. Hvorfor? Om jeg tripper med beina er det ikke så stille. Om jeg ser meg rundt kan jeg legge merke til lysene som skimter gjennom boligblokkene og fra gatelyktene. Sånne distraksjoner har liksom blitt en vane, kanskje en venn. En vane som får meg til å glemme, en venn som gjør meg tryggere. En taxi er på vei. Jeg håper den er her snart. Plukker opp mobilen i lomma. Enda en distraksjon, vane og venn. Føler meg brått mindre alene. Klokken har «bare» passert syv på kvelden, men vi i Norge kjenner til at døgnet er mer mørkt enn lyst på denne tiden av året. Jeg vil helst vite at jeg kommer meg trygt frem. Ikke fordi angsten skremmer meg, men fordi jeg ikke ønsker tanken om at «noe kan skje» velkommen akkurat nå.

PULS OG KRAFTIGE HJERTESLAG:
Noen biler kjører forbi, men det er ikke mange nok. Jeg kan se noen få mennesker, men det er heller ikke mange nok. Jeg ser meg rundt. Ingen på den siden, heller ingen på andre siden. Jeg går noen meter igjen. Ser meg rundt, igjen. Hjertet dunker raskere for hvert steg, så sier jeg til meg selv «ikke få angst nå, June», men så vet jeg egentlig at jeg har fått det allerede. Det er bare noen hundre meter til døren, men likevel er det for meg fjernt. For hver dør jeg passerer tenker jeg at noen kan løpe ut. På hvert gatehjørne jeg passerer tenker jeg noen kan løpe ut.

JEG HAR IKKE TAPT NOE SOM HELST, BARE VUNNET:
Man sier at man ikke skal bry seg om hva andre tenker og sier, men i dag velger jeg å «riste det av meg» med å skrive ned noen tanker, følelser og refleksjoner om nettopp dette. For meg er det verste å høre at noen ser på meg som et offer, for jeg føler jeg har kommet meg så ufattelig mye lengre enn det. Offer er et nedlatende ord. Jeg ser på meg selv som både sterk, fremgangsrik og full av andre gode ressurser. Slik burde alle se på seg selv, for det løfter en i stedet for å trykke seg selv ned i noe negativt.

«JUNE HOLM HAR VEL GÅTT OPP EN DEL I VEKT?»:
Vekt, kropp og størrelse kan være et komplekst tema. Spesielt når det kommer til å snakke negativt eller henge ut andre. Hva med å heller akseptere at vi alle er forskjellige og si oss enig i at det er flott? For det er flott at vi er forskjellig. Det er flott at vi ikke alle passer inn i samme størrelse. Det er flott at man bærer kroppen sin med selvsikkerhet uansett hvordan man ser ut. Mener du ikke dette bør du holde det for deg selv. Noen som ikke ønsket å holde det for seg selv la ut en Jodel i kveld. «June Holm har vel gått opp endel i vekt?».

JEG VELGER Å VÆRE MEG SELV. SELV OM DU SIER JEG BURDE VÆRE EN ANNEN:
Takk til deg –du som satt på fest i hjembygda mi og la ut om at «jeg ber om å bli voldtatt igjen» siden jeg gikk i utringning.
Takk til deg –du som ropte på åpen gate at jeg ikke var mye «smart» som gikk i den kjolen jeg hadde på meg.
Takk til deg –du som fortalte at bildene jeg la ut ikke var akseptabel, og at jeg aldri burde legge ut bilder i bikini, utringning eller kroppsnære klær.

LA OSS SNAKKE LITT OM LYKKE:
Hun ler fra magen og lar det aller største smilet hun har bli synlig for alle, men også synlig for seg selv. Hun tenker ikke på om noen mønstrer henne, om hun tar seg bra ut eller om noe skal komme i veien. Hun bare er, og lar seg selv være helt fri. Fri og fullkommen. Ingen får påvirke hennes lykke, for hun lever så godt med seg selv. Det var meg.

SOVEPILLER RETT I HÅNDEN:
Kanskje du ikke har hatt det helt lett den siste tiden, månedene eller årene. Du kan ha følt på depresjon, angst eller andre psykiske smerter som du helst skulle være foruten. Den dagen du først tar skrittet til fastlege, eventuelt psykolog, vil de aller fleste komme med et tilbud til deg. Medikamenter. Angstdempende, antidepressiva, sovemedisin eller noe helt annet som påvirker noe i hodet ditt.

KJÆRE FUCKBOY:
Hei, du ja! Følte du deg truffet? Eller har du fortalt løgnene dine så mange ganger at du tror på de selv? Jeg tror nemlig det, så la meg gjøre det litt mer tydelig for deg. Du vet den snappen du sendte om at du drømte om meg i natt? Ja, den ja. Jeg var litt nysgjerrig på hva drømmen handlet om, frem til jeg fikk høre at du hadde sendt akkurat den samme snappen til mange andre jenter. Du vet alle gangene du spurte om Netflix og chill? Ja, de ja. Du bryr deg egentlig ikke om film eller serier, det er bare en «finere» måte for deg å spørre «hei, vil du komme til meg for å ha sex, eller?».

MITT FØRSTE BESØK PÅ STORTINGET:
For tre måneder siden ble Vi Tror Deg-Stiftelsen grunnlagt for å stå sammen mot voldtekt. Å forebygge, avdekke, ivareta ofre og pårørende og ikke minst styrke rettssikkerheten er ikke bare viktig for oss, men også viktig for alle andre i landet vårt. Voldtekt kan ramme alle. Kanskje er det deg, kanskje er det en nær venn, kanskje er det et familiemedlem og kanskje vil den neste være din datter eller sønn. Dette gjør at voldtekt er et samfunnsproblem, og vi har alle et ansvar for å gjøre dette samfunnsproblemet mindre. Ansvaret gjelder alle, men spesielt hos dere som har muligheten til å endre strafferammer i Norge.

SKAM OG SELVSKADING:
Skam ble et faktum da jeg ble utsatt for voldtekt. Allerede dagen etter handlingen skrev jeg dagbok. Tankene var blitt til kaos i hodet. Ved å få de ned på papiret, kunne jeg kanskje rydde litt opp i de. Først syv år senere klarte jeg å lese dagboknotatene igjen. Jeg innså hva jeg følte, tenkte og slet med. Skam.

«JEG HAR ALDRI TATT NOEN BAKFRA MENS DE SOV»:
Musikkanlegget spiller det vi vil høre, folk har skjenket glassene og vi er klar for en sjelden opplevelse. En tre dagers seiltur langs Great Barrier Reef i Australia har startet. I løpet av de neste dagene skal vi dykke og innom den idylliske øyen Whitsunday. Solen glanser seg i solbrillene mine, håret er slått løst og jeg nyter ferien. En stor gjeng har satt seg i ring. Noen tar opp forslaget om å starte drikkeleken «Never have i ever» eller som kjent på norsk «jeg har aldri».

TIL PÅRØRENDE:
«Kanskje alle har det bedre uten meg». Det er en tanke jeg har tenkt flere ganger. Dessverre er det vanlig for utsatte å tenke nettopp dette. For det er ikke slik at det rammer bare en selv, og akkurat det kan gjøre ekstra vondt. Da føler man ikke bare skam, men også skyld. Skyld for at man har «forårsaket» foreldre, søsken, nære venner og kjæreste en vond periode. Man ønsket det selvsagt ikke, men det ble automatisk slik.

Om du ønsker må du gjerne stemme meg frem i Vixen Influencer Award. Jeg er nominert i kategoriene «Årets Gullpenn» og «Årets Sterke Mening».

 

Årets romsdaling

Noen spurte meg hva det fineste jeg fikk til jul var. At jeg har det bra og at jeg har fått mye tid med familie og venner, svarte jeg. For det er det fineste, og vi skal ikke ta noe for gitt. Jeg gjør hvert fall ikke det, for da setter man ekstra stor pris på det man har og får. Hadde noen spurt meg nå, hva det fineste jeg fikk til jul var, så hadde jeg også lagt til at jeg vant hedersprisen «Årets Romsdaling». For det ble veldig spesielt for meg.

2017 kunne virkelig ikke avsluttet bedre. Skal ærlig innrømme at jeg fikk gåsehud og kjente på en enorm takknemlighet da jeg fikk en telefon jeg aldri vil glemme. Det var redaktøren i Romsdals Budstikke. Han lurte på om jeg visste hvorfor han ringte. «Jeg tør ikke å håpe på at det er derfor du ringer», sier jeg. «Jo, det er det, det er nemlig slik at du er kåret til Årets Romsdaling 2017». Jeg måtte kjøre bilen til side og sette på blinklysene. Når jeg la på telefonen lurte jeg på om noen hadde tulleringt meg. Måtte google telefonnummeret og forsikre meg om at det faktisk var redaktøren, og ikke en annen person som utga seg for å være noen andre. Det begynte å synke inn. Jeg smilte ekstra mye, og kjente på en stolthetsfølelse.

Dette ble årets tredje pris, og den smaker minst like bra som de to andre. Føler dette er den beste bekreftelsene jeg kunne ha fått på at jeg gjør det som er riktig for meg nå. Må også si hjertelig takk til redaksjonen som nominerte meg sammen med 9 andre verdige kandidater, og så må jeg si hjertelig takk til alle som har valgt å gi sin stemme til meg.

Hvorfor denne prisen er så spesiell, er fordi jeg for 8 år siden opplevde noe som var så vanskelig at det var på grensa til å ta livet av meg. I tillegg til dette så opplevde jeg at mange ikke trodde meg og snudde ryggen til. Nå, åtte år senere, har jeg bevist for meg selv gang på gang at jeg har snudd sårbarhet til styrke. Jeg har også fått bevist utallige ganger at folk tror meg og støtter meg. Denne prisen er virkelig en bekreftelse på det! Kom til å tenke på at jeg var i Molde for nøyaktig et år siden, og da gikk jeg gjennom Storgata og fikk angstanfall som var så kraftig at jeg begynte å gråte. I år gikk jeg samme veien og smilte for meg selv, og etter besøket tenkte jeg at jeg aldri før har hatt et så hyggelig besøk i Molde. Det er en seier, og du verden så langt man kan komme seg med tiden.

Forsiden av avisen og nyhetssak i Romsdals Budstikke 30. desember 2017:


Fotograf: Erik Birkeland / Romsdals Budstikke


Premien – i tillegg til en fantastisk ære og støtte – var et kunstverk fra Arne Nøst som gjorde meg helt målløs! Det viser en sterk kvinne som står oppreist i motvind. Igjen tusen takk for all støtte! Hvis dere synes jeg fortjener det, kan dere stemme på meg til Årets Gullpen og Årets Sterke Mening i Vixen Influencers Award her.

 

Jul- og nyttårsbrev

Mitt aller første julebrev, og en start på en ny tradisjon. Det er en oppsummering av året som snart er omme. Ord og refleksjoner til ettertanke. En takk for det som har vært og gode ønsker for det som kommer.

Nå som du leser dette håper jeg du setter deg godt til rette, lar julestresset bli gjemt bak det virtuelle papiret og at du trekker pusten dypt. Når du forbereder deg til høytiden etter dette håper jeg det bare føles fint. For jul er fint. En høytid som samler familie og venner, byr på koselige tradisjoner og forberedelser, har god mat på bordet, gleder i form av ord og gaver, gjerne musikk, forestillinger, kjærlighet og mer –ja, det er hva man gjør det til, og tanken på at desember skal være stressfri og koselig i år, har sørget for at jeg har fått en fin start på desember og gleder meg til fortsettelsen. Det var kanskje ikke akkurat slik året startet. La meg ta dere litt tilbake.

Det første halvåret av 2017 bor jeg i en koffert, sover på en madrass hos ei venninne på stuegulvet hennes og reiser mye frem og tilbake mellom Tomrefjord og Oslo. Livssituasjonen var vel ikke helt optimal, men jeg gjorde det beste ut av det! Grunnen til at jeg gjorde dette var fordi jeg heller ville leve uten en krone i inntekt for å få realisert en drøm så snart som mulig, enn å ta på meg en fulltidsjobb og utsette drømmen. Det hører med til historien at jeg i fjor sa opp fulltidsjobben min som jeg ble syk og utbrent av. Dette vet dere kanskje allerede. Det å jobbe under noen og ha en typisk 08.00 – 16.00 jobb, fikk jeg langt opp i halsen, og jeg ville prøve hvordan det var å være min egen sjef.

Når jeg sa opp jobben min visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg til med, men jeg fikk mulighet til å dra på en jorden rundt-reise på tre måneder. Det ble ikke helt tre måneder, for pengene var oppbrukt og ting går ikke alltid som planlagt. Pappa sponset flybillett hjem fra Los Angeles to uker før tiden, og jeg ringte mamma på Gardermoen for å spørre om hun kunne overføre penger så jeg fikk kjøpe meg sko. På føttene hadde jeg nemlig «flipflops» og når jeg kom ut av flyet så jeg et snødekt land. Skoene har jeg fortsatt til tross for at de ser godt brukt ut, og når jeg tenker meg om skal jeg aldri kaste de til minne om hvor mye de betydde når jeg fikk de (til tross for at jeg hadde en klump i magen for å svi av 1000 kroner på et par sko). Selv om reisen var over og gjorde meg blakk, følte jeg at det var nå reisen startet for jeg følte meg rik på ideer og tanker om hva som skulle skje videre. Jeg ville bli min egen sjef, styre dagene selv og ikke minst skape noe som var større enn meg selv.

Vel, etter 25 år uten noe spesielt bra selvtillit, møtte jeg det å bli 26 år med nettopp selvtillit! Reisen gjorde mye med meg, og avgjørelsen om å tørre å ta et annerledes valg. Jeg har i denne tiden blitt mye tryggere på meg selv, samt mer ærlig og åpen. Jeg er ikke lengre redd for hva «alle andre mener», men jeg er trygg på den jeg er og det jeg står for. Det kom også som en stor overraskelse at jeg i januar vant prisen «Årets gullpenn» under Vixen. Prisen gikk til bloggeren som utmerket seg med sin kreative, inspirerende og engasjerende bruk av språk og skrivekunst. Så fikk jeg noen betydningsfulle tilleggsord «En ærlig blogger, både fylt med gnist og stort mot, som har våget å ta opp store temaer og vanskelige spørsmål. Som både fenger og ikke minst etterlater oss litt klokere.» Da jeg mottok denne prisen visste jeg at noe større snart ventet. Jeg hadde lyst å avsløre alt i takketalen min, men måtte holde tilbake litt til. To uker etter dette (og to uker før bursdagen min) ble det offentlig. Jeg var spent, redd og nervøs, men mest av alt stolt. Vi Tror Deg-Stiftelsen ble lansert. Mottagelsen var overveldende! Alle medier skrev om det, og fra denne tiden husker jeg omtrent bare at jeg og Andrea hang sammen døgnet rundt, intervju, møter og at jeg satt til langt på natt på madrassen med dataen på fanget for å jobbe mer. Det har føltes som mer enn en fulltidsjobb, for henvendelser kommer hver eneste dag til alle døgnets tider, innhold må skapes, ting må følges opp, man må tenke fremover og ta seg av ting som skjer «her og nå». Likevel er det absolutt verdt det. Jeg har møtt fantastiske mennesker på denne reisen, lært utrolig mye, blitt mer selvsikker og kjent på en glede og giv jeg ikke har opplevd på samme måte tidligere. Hendelser som var vonde kapittel, tung bagasje og motgang, har nå blitt flotte kapittel, en bagasje jeg lett bærer og medgang.

I sommer dukket drømmeleiligheten opp, og selv om jeg fortsatt ikke hadde noen økonomisk trygghet var jeg overbevist om at jeg skulle få det til. Det føltes ikke som et alternativ at dette tilbudet skulle gå fra meg. Det var et år siden forrige gang jeg hadde «egen» leilighet og nå byttet jeg koffertlivet ut med en ny, flott toppetasjeleilighet på 98 kvm og en terrasse som er over halvparten så stor. Det var to jublende og fornøyde Tomrefjordjenter som flyttet inn i Kværnerbyen i august, og her har jeg funnet det jeg tror kalles roen. Jeg elsker å være i leiligheten, og har faktisk blitt glad i å både vaske, og lage mat for godt selskap her. Tror det er til familiens overraskelse, for disse egenskapene har ikke kommet like godt frem hos meg tidligere. Alt til sin tid si!

For å finne leilighet la vi ut en annonse på finn.no med en introduksjon om oss selv og hva vi så etter, og nå spøker vi om å legge ut en ny annonse – «Vi fant drømmeleiligheten her, nå håper vi å finne drømmemennene her også». Dukker de ikke snart opp (det holder med én for meg og én for Astrid), så skal dere ikke se bort fra en ny annonse på Finn!

Vel, i 2017 var ikke målet å finne en mann å dele hverdagens opp- og nedturer med, men neste år er det kanskje dét. Så får vi se om det blir noe jakt, eller om en prins plutselig står foran meg! Kjærlighet i form av støtte, kompliment og fine ord har jeg likevel fått i massevis, og jeg blir enormt rørt, takknemlig og ydmyk over hva venner, familie, kjente og ukjente har fortalt meg det året her. Jeg har aldri sett på det jeg har utrettet det året som spesielt stort, men den siste tiden har det begynt å gå opp for meg. Noen høydepunkter der jeg spesielt har fått merke det vil jeg trekke frem fra de fire siste månedene:

September: I sommer ble det kjent at Vi Tror Deg-Stiftelsen var nominert til å vinne Skamløsprisen 2017. Hadde et lite håp om å kanskje bli finalist, men det var ni andre nominerte som jeg beundret og heiet på også. Ble litt satt ut da vi faktisk kom til finalen, og til slutt endte med å vinne uten en gang å ha forberedt en takketale. Tale ble det likevel, vi fikk vår første sjekk og hilse på Kronprinsessen, pluss  mange andre flotte folk. Så gikk det opp for meg at stiftelsen hadde vunnet en gjev pris bare et halvt år etter lansering.

Oktober: Denne måneden skjedde det noe historisk. #MeToo ble brukt av millioner i hele verden, og jeg ble en av talspersonene for dette i Norge og initiativtaker for MeToo-markeringen som var i Oslo. Jeg hadde bare sett for meg å holde foredrag i Trondheim den uken, men det ble årets mest hektiske og mest søvnløse uke. Jeg gjestet blant annet God Morgen Norge (for femte gang i år), Nyhetskanalen, NRK Debatten og mer. Da arrangementet var omme så jeg frem til å sove lenge, men ble invitert på hastemøte på Stortinget, så det å sove ut til jeg våknet ble utsatt igjen. Jeg fikk mange takker og flotte tilbakemeldinger, en har merket seg spesielt fra ei som var til stede «June Holm har jobba dager og netter – jeg vet ikke hvor lenge –  med denne fantastisk bra markeringa. For en MAGISK person du er June! Jeg bøyer meg virkelig i støvet. Du burde få alt du ber om resten av livet. June har ikke bare arrangert denne livsviktige demoen men også starta stiftelsen Vi Tror Deg. Ta å finn stiftelsen på face og send dem all freden og kjærleiken i verden folkens! Det er the real MVPs.» Når folk setter pris på det på den måten føles det også verdt det, men jeg må også rette en spesiell takk til ei jente i Norges speiderforbund som meldte seg frivillig for å hjelpe til på markeringen, noen utrolig gode venninner og søsteren min. De hjalp til for å rigge opp, samt stå å holde den store banneren som var i bakgrunnen og #MeToo-rollupen, dette i en sur vind og kulde. De klaget ikke en gang, selv om fingrene hadde mistet følelser. Ikke før markeringen var ferdig fikk jeg vite at det ble send live av både VGTV og Dagbladet. Over firehundre personer møtte opp for å delta på markeringen og #MeToo ble virkelig tatt utifra sosiale medier og gjort til noe mer –dette er fortsatt gående, og jeg håper selvsagt det vil fortsette til større endringer skjer. Jeg er klar til å holde markering igjen neste år, så håper vi sees igjen!

November: Denne måneden var det to uker på reisefot i landet. Vi holdt foredrag for medisinstudenter i Trondheim og hadde det største foredraget vi noen gang har holdt. Det hadde aldri vært mer en 60 stk. på foredrag i regi av dem, men denne gangen møtte 120 stk. opp og salen var fullsatt. Både før foredraget, i pausen og etterpå stod en stor gjeng rundt oss for å vise sin støtte og gi positive tilbakemeldinger. På dette tidspunktet holdt jeg foredrag uten å kjenne på nervøsitet, bare trygghet og tanken om at «dette går bra». Noen dager senere ble vi invitert til Florø for å holde foredrag på et årlig seminar i regi av Senterpartiet, også her ble vi møtt av politikere som var brennende engasjert og viste sin fulle støtte. Fra mitt første foredrag, til i dag, klarer jeg å se stor utvikling og hvor mye tryggere jeg har blitt på meg selv og ikke minst en bedre formidler. De siste dagene av november var jeg i Bergen der vi var spesielt invitert til en konferanse, her fikk vi også en spesiell takk og enormt med støtteerklæringer. Støtten og ordene jeg får høre om dagen, er ord som jeg aldri hadde turt å gjenta for et år siden, i frykt for å virke selvopptatt og skrytende, men også fordi jeg ikke så noe slik i meg selv da. Nå sier jeg det fordi jeg er stolt over hva jeg har fått til og skjønner at det er en start på noe mer. Jeg kjenner meg «sulten» og at jeg gleder meg til fortsettelsen!

Desember: Med de andre månedene bak meg, var jeg bestemt på å ha en litt roligere desember. Tenke mer på de jeg har i rundt meg og meg selv. Jeg føler jeg har jobbet mye og stått på, og kjenner jeg med god samvittighet at jeg kan ta ferie og slappe mer av. Jeg jobber hver dag nå også, lørdag og søndag som mandag, men langt fra så mye. Jeg har likevel fått en fantastisk avslutning på året med å være nominert til «Årets Romsdaling» av mediehuset Romsdals Budstikke. Jeg er allerede storfornøyd med å ha vunnet to priser i år, men sier absolutt ikke nei-takk til den tredje! Det hadde i tilfellet vært veldig spesielt og en flott erklæring på at det er verdt å stå opp for seg selv og andre. For 8 år siden møtte mange meg uten å tro meg eller har respekt til meg, men nå får jeg et bevis på at dette har snudd. Det betyr mye, og tårene fyller øynene mine når jeg tenker på det. Ikke bare det, men jeg har også utmerket meg i Vixen Influencers Award 2017, og er jammen meg nominert til «Årets Gullpenn» og «Årets Sterke Mening». Herlighet så glad jeg ble, og det i et fantastisk selskap! Etter min mening har nivået aldri vært så høyt, og jeg er så heldig at jeg får være en av de og samtidig føle at det er fortjent.

2017 har bestått av aller mest oppturer, og slik håper jeg det fortsetter neste år også. Jeg kunne aldri ha gått en skole for å lære alt dette, men å bruke erfaringer som livet har gitt meg og gjøre det beste ut av det har ført meg til den versjonen jeg er av meg selv i dag, og den personen har jeg lært meg å like og fornøyd av å være. Jeg angrer ikke på noe, og skal det være snev av anger snur jeg det til lærdom. I det nye året vil jeg fortsette med det jeg gjør, men også ta fatt på nye utfordringer. Vet jeg har snakket om en bok lenge nå, og kort tid før stiftelsen ble lansert var jeg på møte med et forlag. Å utgi bøker er noe jeg har lyst til, men jeg har ikke presset meg selv noe spesielt ytterligere for å å gjennomføre det, siden jeg allerede har følt at det har vært fullt opp. Men den dagen kommer, og da har jeg mest sannsynlig mer å skrive, mer kunnskap og en bedre formidlingsevne. Andre drømmer og mål i det nye året har jeg også, og jeg håper at jeg neste år kan fylle sidene i julebrevet på samme måte som i år. Uansett hva jeg møter, så vet jeg at jeg takler det og kan få til akkurat det jeg ønsker.

Siste tid av 2017 er nå her, og jeg vil rette en stor takk til at dere har vært der for meg og støtten dere har vist. Ikke bare i år, men i mange år nå. Jeg har ikke fått strekt til på alle plan, men jeg har gjort mitt beste. 2017 har på mange måter føltes som mitt år, og er nok det fineste året jeg noen gang har hatt – slik håper jeg det fortsetter, og det unner jeg virkelig alle andre også.

De aller beste ønsker for en god jul og et godt nyttår! Kos dere med god samvittighet og ta vare op de du er glad i.

 

Hjem til jul

«Driving home for Christmas» fikk en ny betydning i år. Sammen med to venninner kjørte vi nemlig hjem til jul i natt. Farvel til Oslo som vi er så glad i, og hei til bygda som ligger hjertet vårt så nært. Bilen var full av kofferter med alt vi trenger til høytiden, gaver og andre saker. Julemusikk på anlegget mens vi kjørte gjennom vinterlandet. Snødekt bakke, og trær som henger fredelig over veiene. Jeg tror nesten vi har laget oss en ny tradisjon, for dette var hyggelig!

I år har jeg for første gang ikke stresset med jul. Jeg har sett på alt som kos, og jammen har det ikke blitt det også. Slik skal det fortsette, og nå ser jeg frem til å møte alle kjente og kjære jeg ikke har sett på lenge, og få massevis av kvalitetstid sammen med dem! Jentenes julebord som er en årlig tradisjon, julaften med nærmeste familie, 10 års reunion med de jeg gikk på ungdomsskolen med er noe av det som venter. Et møte ble helt spesielt, for da jeg kom hjem i natt var det en firbent venn som helt sikkert hadde hoppet i taket om han hadde mulighet. I stedet la jeg meg bare rett ned på gulvet, så han fikk hoppe opp på meg og vise sin kjærlighet. Herlighet så rørende og fint, og denne koseklumpen skal jeg sove med hver natt i ferien ♥

Ferie og det er etterlengtet! Jeg har egentlig ikke hatt noe spesielt ferie i år, jobbet mandag til søndag med stiftelsen. Om det ikke har vært fulle arbeidsdager, har det vært litt jobb hver eneste dag. Slik blir det nok i julen også, men jeg skal prøve å begrense meg litt og ta så godt som ferie. Nå skal jeg bare nyte alt jeg har fått til dette året, feire litt og ha det fint med alle som har støttet meg gjennom alt!

Disse bildene viser ekte smil og glede, akkurat sånn jeg føler i hjertet mitt akkurat nå! Her om dagen laget jeg og Astrid ekstra julestemning i leiligheten med å bake pepperkaker og det har lukter jul på lang vei siden det. Synes vi var ganske så flinke med dekoreringen også, men jammen meg brukte vi seks timer også. Haha! Koselig var det hvert fall ♥


Nå skal jeg dra over på andre siden av fjorden for å møte mine to bestiser der. Julia og Glenn må også få en god jul-klem før jul!

 

Hvorfor trening har blitt så gøy og viktig for meg!

★ TRENINGSOPPDATERING ★

Et av ukens høydepunkt har blitt PT-timene jeg har med Anette på EVO. Det kan selvsagt være hardt å komme seg ut døra noen ganger, men det er helt glemt når jeg har gjennomført og har mestringsfølelse og «svever» på endorfiner! Til tross for at jeg biter tennene sammen, kjenner at musklene svir og hodet vil si stopp i blant, så er smilet på plass og viljen der for å holde ut.

Vi har fokusert mest på kjernemuskulatur, men har også hatt intervalltreninger. Jeg har som regel alltid holdt meg til kondisjon når jeg har trent før, men fordi jeg har blitt tryggere på øvelser og lært mer, så har jeg blitt glad i styrke også. Det er ingen tvil om at det er lettere å lykkes, og lettere å fortsette med treningen om man har en PT. Skal ærlig innrømme at jeg ofte har startet med mye treningsmotivasjon, men så har det sklidd ut etter hvert. Ved hjelp av PT har jeg holdt det gående nå, både på egenhånd og ved hjelp. På egenhånd har jeg brukt treningsprogram, men også kondisjon inne- og utendørs. Er man usikker på noe når man trener på egenhånd, kan man spørre på neste PT-time og få både svar og råd. Er så heldig at jeg nå får gi dere en kampanjekode der du kan spare opp til 40 % på PT. Vil selv fortsette med PT over nyttår fordi disse timene har gitt meg så mye mer enn jeg først antok.

Vi kan alle kjenne til dørstokkmila, og tiltaket med å komme i gang, men med en PT er det ingen unnskyldning i verden (hvert fall ikke for meg), for det er ikke et alternativ å sluntre unna. PT var litt skummelt i begynnelsen, men så skjønte jeg fort at det ble et viktig hjelpemiddel for meg når det kommer til treningsmotivasjon, lykkes med målene mine, samt en ekstra glede og giv. Trening kan faktisk bare være gøy, og ingen får si at de hater trening, for det finnes uendelig med treningsformer og noen av de passer også for deg –det er jeg helt sikker på! Selv gleder jeg meg til å ta fatt på nye mål i januar 🙂

★ SPØRSMÅL & SVAR ★

Spørsmål: Passer PT-timer for alle?
Svar fra PT: Absolutt! Jeg vet mange sier at de må ”bli i litt bedre form” før de starter med personlig trener, men av erfaring gir bedre forutsetninger for å lykkes dersom man starter med PT. Dette skyldes nok hovedsakelig at man sammen med PT kjenner på mestring, og blir trygg på egen trening. En PT møter deg på det nivået du er på i dag!
Personlig erfaring: Ja! Det finnes utallige måter og trene på, ser man ikke dette, så kan en PT hjelpe deg med å se både muligheter og løsninger. Er du allerede godt i gang med trening og føler du gjør «alt» riktig, kan det være både trygt og godt å få en PT til å se på teknikk, variasjon og hvordan du kan forbedre resultatene dine.

Spørsmål: Hva kan du som PT hjelpe kunder med?
Svar fra PT: En personlig trener kan hjelpe deg med trening, kosthold, motivasjon, planlegging og livsstilsendring. Vi kan også vise øvelser som forebygger skader og reduserer smerter. Mange PT-er er spesialisert innenfor visse felt gjennom ekstra utdanning og kurs.
Personlig erfaring: Det viktigste for meg har vært å komme i gang, få ekstra motivasjon og et spark i baken som gjør at jeg presser meg litt lengre enn hva jeg ellers hadde gjort! Ikke minst få tilbakemeldinger fra noen andre enn meg selv, og da en person som er profesjonell, har kunnskap og god erfaring med seg innenfor trening og kosthold.

Spørsmål: Hva bør man tenke på før man får seg PT?
Svar fra PT: Jeg tenker at fordelen med PT er at man slipper å tenke så mye selv. Vi starter alltid samarbeidet med en samtale hvor man forteller litt om seg selv, og hva man kunne tenke seg å få til med trening og eventuelt kosthold. Vi kan også hjelpe til med målsettinger om man ikke helt vet hva man vil. PT-er har taushetsplikt. Hvis du er litt i tvil på om personlig trening er for deg, anbefaler jeg å spørre om en prøvetime. De aller fleste PT-er gir gratis prøvetime. Det er jo viktig at kjemien stemmer når man skal jobbe såpass tett sammen.
Personlig erfaring: Først bør man være innstilt på å kunne ta mot råd og hjelp, samt være åpen for innspill og kanskje prøve noe nytt. Man bør også lage seg tanker om hva man ønsker å oppnå. Ikke sett deg for høye mål i begynnelsen, men heller delmål og la PT’en få være med på å tilpasse og avgjøre målene i forkant og underveis.

Spørsmål: Hvordan bruker resultatene av PT-timene å være?
Svar fra PT: Dette er individuelt for hver kunde, men mitt mål som PT er i alle fall at man etter endt time skal sitte igjen med mestringsfølelse. Dette gjelder uansett om vi kjører en skikkelig svetteøkt, eller om vi har en time med mobilitet og uttøyning.
Personlig erfaring: For meg har jeg absolutt merket at kroppen har mer energi og føles sterkere og mer utholdelig. Det har gjort mye med hverdagen, søvnkvaliteten og overskuddet generelt. Jeg har nevnt det i tidligere innlegg, men før jeg begynte å trene var jeg svært utmattet, men ved å trene regelmessig og  gjøre en kostholdsendring over en periode, ble hverdagen  mye bedre enn den har vært på flere år. Så treningen – med svært god hjelp av PT – har virkelig gitt meg en større gevinst enn jeg hadde drømt om.

Spørsmål: Hva er ditt beste råd når det kommer til trening og kosthold?
Svar fra PT: Det finnes mange råd, men det jeg tenker fortjener mest fokus er søvn, kontinuitet og glede i det du gjør. Finn en treningsform som gir deg noe. Man trenger ikke kjøre hard styrketrening sammen med masse intervaller for å være i god form. Hverdagsaktivitet har mye å si! Daglige gåturer med variert lengde og varighet, og et variert kosthold, sammen med noen treningsøkter – det er ikke så mye mer komplisert enn dét hvis du først og fremst er ute etter god helse.
Personlig erfaring: Ikke gjør drastiske tiltak eller ta deg vann over hodet med det samme. Lag deg en endring over tid, og en livsstil du kan klare å håndtere.

Spørsmål: Hvordan henger fysisk aktivitet og det psykiske sammen?
Svar fra PT: Det er påvist at fysisk aktivitet også gir et sunnere sinn. Når man trener skiller kroppen ut lykkehormoner som gir oss en følelse av velvære og tilfredshet. Hvis man leser om depresjon og angst, vil man som regel alltid se at tipsene mot dette innebærer trening og kosthold. Jeg tror dessuten at mestringsfølelse har mye å si for hvordan man har det.
Personlig erfaring: Dette henger sammen som hånd i hanske. Trening har hjulpet meg fra depresjon til livsglede, og gitt større resultater enn jeg trodde var mulig. Jeg sov i en lang periode over 16 timer i døgnet, følte meg uopplagt og sliten til enhver tid, men takket være trening og kosthold ble både den fysiske og psykiske helsen min bedre. Det er så deilig å kjenne på overskudd og glede nå!

★ ØVELSER ★

Det jeg digger med å trene på et treningssenter er at man har alle muligheter samlet på et sted. De har apparater, utstyr og hjelpemiddel som gir treningen mer variasjon. Dette gir meg også inspirasjon og motivasjon. Har man PT er det mye lettere å ta i bruk apparater man kanskje aldri hadde brukt, og man lærer hvordan man skal bruke de, samt få mer ut av øktene og bedre teknikk. Nå vil jeg vise dere flere øvelser jeg har utført, og da ved hjelp av apparater eller utstyr som er på EVO.

BRÅ-STERK: Et fantastisk hjelpemiddel som gir generell styrking av overkropp, rygg og armer. Denne øvelsen er ikke tilegnet bare idrettsutøvere som vil trene seg opp for langrenn, svømming, tennis og lignende, men den styrker muskelgrupper på en effektiv og eksplosiv måte. Her viser jeg øvelsen «langrennsdrag», som er hovedøvelsen for dette apparatet, men man kan også gjøre andre øvelser med brå-sterk. Jeg ligg på magen på slideren, og drar meg opp etter armene, helt til de peker rett ned langs siden av kroppen. For maksimal styrketrening kan man dra seg sakte opp og slippe seg sakte ned igjen, men man kan også over dra seg raskt opp for en funksjonell og reaktiv trening. Magen strammes hele veien, og man kjenner godt at den gjør nytten for seg etter flere repetisjoner. Man kan også avgjøre tyngden utifra hvor høyt på ribbeveggen man plasserer apparatet (jo høyere opp, jo tyngre).

RYGGHEV APPARAT: Med dette hjelpemiddelet får man styrke og stabilisere rygg, hofter, lår og de skrå magemusklene. Det er viktig at apparatet er stilt inn, slik at hoftekammen er på linje med kanten av apparatet. Ligg så med god støtte for lårene og la​ ​overkroppen henge rett ned. Videre aktiverer man magemusklene for å holde ryggen naturlig rett. Løft opp overkroppen og strekk i hoften til overkroppen og låret er på linje. Brems kontrollert ned igjen. Her bør man unngå å overstrekke ryggen og utføre øvelsen med svai rygg fordi magemusklene ikke er aktive eller er for svake.

TREKASSE FOR TRENING: Jeg har brukt denne for både styrke, spenst, eksplosivitet og utholdenhet. Høyden kan justeres enkelt ved hvilken vei kassen legges ned. Her bruker jeg den for armhevinger/pushups. Da jeg begynte med PT-timer på EVO fortalte jeg at pushups var den verste øvelsen jeg visste om, men det har gått overraskende greit likevel og så blir det jo bedre for hver gang! Jeg har også lært at det finnes et hav av ulike varianter av pushups, med tanke på belastning og stabilitet. Selve trekassen kan også brukes til dips, utfall, hopp- og stepøvelser.

FITNESSBALL: Det finnes utallige med øvelser man kan gjøre med en fitnessball, og den kan  hjelpe deg med å trene absolutt hele kroppen.

Ikke glem rabattkoden på PT som du finner her. Ønsker du sunne oppskrifter og flere treningstips anbefaler jeg Evolution som har variert og spennende innhold.

Nå gleder jeg meg allerede til neste trening, og så håper jeg dere blir inspirert til neste økt selv, eller kanskje til å komme i gang på nyåret! Trening og PT-timer er forresten en fantastisk julegave å gi, og det med stor helsegevinst!

 

Jeg kan bli Årets Romsdaling

I dag fikk jeg meg en overraskelse! Jeg er nominert til å bli «Årets Romsdaling» og det er selvsagt en av de største bekreftelsene på at arbeidet jeg har lagt bak meg i år har blitt lagt merke til og satt pris på. Dette betyr så mye, og jeg er uendelig takknemlig for støtten venner, familie, kjente og ukjente har vist meg i dag og resten av dette året.

Hadde jeg kunne gå åtte år tilbake i tid hadde jeg fortalt meg selv dette: «En dag vil folk tro deg og få respekt for deg. En dag vil du føle det er verdt å ta kampen for både deg selv og andre».

Hvis du vil stemme på meg for arbeidet med Vi Tror Deg-Stiftelsen, initiativet til MeToo-markeringen og for å ha skrevet åpent og ærlig om tabubelagte temaer og psykisk helse, blir jeg utrolig takknemlig for det. Du kan stemme her.

Mitt juleønske er at alle som blir utsatt for seksuelle overgrep og trakasseringer blir trodd og tatt på alvor. Denne hjertesaken kommer alltid til å være med meg. For åtte år siden ble det ikke en hyggelig julefeiring som forventet, men besøk på voldtektsmottaket, flere politiavhør, se flere bilder av meg selv avkledd i bevisstløs tilstand (og få vite at disse bildene var spredt), flytte by og skole, høre rykter og usannheter om meg selv. Nå betyr julen ekstra mye, for jeg har på alle måter klart å reise meg og hatt mitt beste år noensinne! Det siste jeg ønsker er at andre skal bli utsatt for det samme som meg selv, andre urettferdigheter og ha det vondt. Jeg unner alle sammen å ha det godt, og en jul fylt av kjærlighet, glede og varme ♥ Vær snill, raus og omsorgsfull med hverandre -og du er en forskjell! Takk til alle som støtter, heier og stemmer -jeg tar det ikke for gitt, og er enormt takknemlig.

 

Healingkurs og healing

Siden jeg var liten har jeg tenkt at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste av oss er klar over. Jeg har også synes at det alternativet har vært spennende. For meg føles det helt naturlig å tenke at noen har spesielle evner, som å være klarsynt og kunne heale seg selv og andre. Noe tror man kanskje ikke før man selv opplever det, og jeg har gjentatte ganger fått bevist at dette er realitet. Har fått den beste hjelpen jeg kunne ha fått på denne måten, så har jeg fått vite ting i fortid og fremtid (som faktisk har skjedd, men som de ikke hadde noen forutsetning om å vite).

I år har jeg fått flere healinger av Cecilie Violett, og jeg skrev om opplevelsen på bloggen i dette innlegget da det ga meg så mye at jeg ønsket å dele det med dere. Bedre helse, ny energi og livsglede, samt en tankegang som har gjort alt enklere for meg i ettertid –er  noe av det jeg opplevde. Sist jeg fikk healing fra Cecilie var i august, og jeg trodde helt ærlig at det ikke var mulig å gjøre noe med, og at jeg måtte forberede meg på å bruke lang tid for bli kvitt problemet. Før jeg visste ordet av det var det helt ute av min verden.

Da Cecilie Violett arrangerte healingkurs i Oslo, var jeg ikke i tvil om at dette var en spennende mulighet som jeg ønsket å gi en sjanse. Det var et todagers kurs der vi fikk prøve ut flere healingmetoder og ikke minst løse oppgaver der jeg tydelig så ting som jeg overhodet ikke visste fra før av. Det var utrolig spennende å delta på kurs og noe jeg vil anbefale om man kjenner en dragning til det. Dette var et metafysisk kanalisert kurs, hvor man lærer teknikker på å heale seg selv og andre. Vi gikk igjennom forskjellige nivåer for å oppnå kontakt, som vi praktiserte gjennom øvelser. Noe av det beste er at dette kan passe for alle, og man trenger ingen forkunnskap på forhånd. Cecilie leder deltagerne gjennom kurset steg for steg for å oppnå kontakt.  Vi fikk også diplom etter endt kurs.

Om du ikke føler kurs er noe for deg, så er likevel healing for alle. Uansett om man tror på det eller ikke, så vil jeg anbefale alle som sliter med noe å gi det en sjanse! Cecilie vet jeg av hele mitt hjerte har evner og god kunnskap om hvordan hun kan hjelpe, for det har hun bevist meg at flere ganger nå. Fantastisk, varm og god person som jeg er glad for at jeg både har fått møte, få hjelp av og ikke minst lære av. Det er jeg ikke den eneste som synes, for hun har fått gode anmeldelser av alle -til og med skeptikere. Healing kan også være en flott julegave til noen du er glad i ♥

Selv så har jeg utført noen healinger på meg selv når negative tanker eller stress har kommet. Jeg har også gjort det på noen venninner som har fått overraskende positiv effekt, og hverdagen til ei av de ble svært mye bedre etter bare en behandling. I hovedsak så gjorde jeg dette for meg selv og for å bli bedre kjent med hvordan man kan få kontakt, fordi jeg synes det er spennende! Resultatet har likevel gjort meg overrasket og nesten litt sjokkert, fordi jeg fikk det så godt til! Jeg synes det var utrolig gøy, og noe jeg kunne tenke meg å bli med på igjen.

Cecilie driver med fjernhealing på fulltid, men effekten av det er samme som at hun er fysisk til stede. Hun fjernhealer mennesker i hele verden, og det forstår jeg godt etter opplevelsen jeg selv har hatt. Det er fullstendig unødvendig å bruke hendene sine på noen for å heale, for healing består av energier.

Ønsker du å få healing av Cecilie Violett kan du kontakte henne ved å sende en SMS til 456 88 133 eller kontakte henne på Facebook-siden hennes her. Cecilie holder også kurs i Bergen 27. og 28. januar. Dette er samme som jeg deltok på i Oslo, og du kan melde deg på ved å bruke nevnt kontaktinfo eller gå inn her.

 

Sånne ting som jeg liker

Siden jeg var liten har mamma sagt at jeg er en helt annen June på våren og sommeren, enn høsten og vinteren. Jeg skifter ikke personlighet, men jeg blir mye roligere, mindre rastløs, mer kosete og mer inneværende på denne tiden av året. Jeg koser meg sånn inne skjønner dere, og når lysere dager titter fram vil jeg bare få med meg alt som skjer og være mest mulig på farten. Det er som at jeg lader litt opp og at årstidene kompenserer for hverandre. Nå vil jeg helst bare kose meg hjemme, i eget selskap eller med gode venner. Oppskrifter som jeg har hatt lyst å prøve ut blir laget, bøker blir lest, filmer blir sett og jeg koser meg så mye at jeg nesten er redd for å grofast i sofaen her. Neida, men nesten. Nå tenkte jeg å dele noen favoritter med dere!

Julefilmer:
– Juleprinsen
– A wish for Christmas
– The Holiday

Er det film med jul, kjærlighet og happy ending så blir Junemor fornøyd! De to første filmene så jeg denne uken, og de er ganske nye. Den siste var første julefilmen jeg kom på utenom de to, som jeg synes er kos, og som jeg absolutt skal få sett igjen i løpet av uken.

TV-serier:
– Jul i Blodfjell
– Innafor
– Grenseland

Går det an sette sammen tre favoritter som er så forskjellige egentlig? Tror ikke det! Følger med på julekalenderen Jul i Blodfjell, og den må sees hver dag. Så har jeg akkurat startet å se på Innafor. Grenseland så jeg alle episodene på en søndag, og jeg håper det kommer en oppfølger på denne.

Bilder fra Instagram: juneholm (flere favoritter fortsetter under)


Restauranter: 
– Delicatessen
– Tijuana
– Tatakii

Disse tre er de tre siste jeg besøkte, og jeg klarer ikke å sette et sted over et annet tror jeg. Kommer an på dagshumøret! Var på Delicatessen på mandag, og du verden så kos. Lenge siden sist jeg var der nå, og da smakte det så klart ekstra digg. Tapas slår alltid an det.

Mat hjemme:
– Kantarellsuppe
– Gulrot, søtpotet og gresskarsuppe
– Tapas

Det går mye i suppe her om dagen, dere skjønner det at jeg har funnet Knorr sin kantarellsuppe og den er så god at jeg spiser den nok fem ganger i uken. Superenkel mat å lage når man bare har seg selv å tenke på. Men litt mer «avansert» enn posesuppe, jeg smakte en god suppe i Bergen, og ville gjerne prøve å lage den selv. Den ble kjempegod! Dro til Grønland for å kjøpe gresskar på Frukt & Grønt, og puttet i gulrøtter og søtpotet i tillegg. Jeg kan lage den igjen og dele oppskrift med dere!

 

Klær: 
– Alt som er fuskepels
– Joggedress eller pysj
– Wide pants (vet ikke hva det heter på norsk)

Musikk: 
– Ina Wroldsen – Strongest
– All Falls Down – Alan Walker, Noah Cyrus, Digital Farm Animals
– Everglow – Coldplay

Ting:
– Vinglass
– Pledd
– Bøker

Disse trenger ikke beskrivelser, men jeg liker de alle spesielt nå på denne tiden! Nå skal jeg i vei for å møte en kompis for å se på en utstilling. Etter det skal jeg krype under teppe og lese en ny bok som jeg fikk i går. Den er så interessant at jeg helt ikke vil legge den fra meg, men jeg har hatt hjemmekontor og inne i hele dag, så på tide å komme seg ut og møte litt folk. Snakkes i morgen ★

 

Årets viktigste underskrift

God onsdag! Håper dagen deres har startet bra. For litt over en uke siden laget Vi Tror Deg-Stiftelsen sin første underskriftskampanje, og jeg synes den er så viktig at jeg vil dele den her også. Det er ingen hemmelighet at jeg brenner for dette, og vil gjøre alt i min makt for å påvirke til at dette skal bli bedre i fremtiden. #MeToo var ingen overraskelse for meg, jeg har bare ventet på at en sånn kampanje skulle komme. Jeg har hørt mange historier og visste at omfanget var ufattelig stort, så for meg var det bare et tidsspørsmål om når dette skulle komme ut for alle og enhver. Nå har tiden kommet, og jeg er sikker på at dette vil fortsette å være et viktig tema i samfunnsdebatten i lang, lang tid.

Underskriftskampanje:
JA til nytt pensum for seksualundervisning

I lys av #MeToo og det store omfanget av seksuelle overgrep og trakasseringer må politikere nå stå opp og ta ansvar for at forebyggende tiltak blir iverksatt. Vi Tror Deg-Stiftelsen ønsker at grensesetting skal bli pensum i skolen, og ved å signere dette oppropet er du med på å si klart i fra til våre politikere at tiden er inne for handling.

Dette på bakgrunn av en undersøkelse som Norstat gjennomførte tidligere i år der det kommer frem at 41% av elevene på videregående skole, mellom 17 og 19 år, mener at seksuell grensesetting ikke har vært et tema i undervisningen. Skolen når ut til alle barn og unge, og de er i en unik posisjon til å påvirke. Derfor er det en svakhet at dagens pensum ikke tar godt nok for seg grensesetting, holdninger og forventninger til sex. Når vi ser hvilke konsekvenser voldtekt, seksuelle overgrep og trakassering har på de som utsettes for det, samt hvilket samfunnsproblem dette er, og som nå endelig er i ferd med å belyses, er det uhørt dersom ikke politikerne nå kommer med tiltak for å forbedre kunnskap og bevissthet rundt grensesetting.

En undersøkelse gjennomført på vegne av Sex og samfunn i 2016 hvor 1000 lærere responderte viste at syv av ti grunnskolelærere ikke synes seksualundervisningen i skolen er god nok, og kun 13% av lærerne mente de hadde tilegnet seg kunnskap de kunne bruke videre i undervisningen. Videre konkluderte utvalget bak rapporten «En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring», fra mars 2016, med at «Ingen av de norske studiene vi har funnet på seksuell trakassering eller overgrep i skolen, har sett på intervensjoner som reduserer eller tiltak som forebygger trakassering.»

Vi Tror Deg-Stiftelsen krever gjennom dette oppropet at våre folkevalgte i Regjering og på Stortinget prioriterer midler til forskning på tiltak som forebygger voldtekt, seksuelle overgrep og trakassering. Vi krever videre at det legges til rette for en seksualundervisning i skolen som setter fokus på grensesetting, holdninger og forventninger til egen og andre sin seksualitet, samt informasjon om seksuelle overgrep og trakassering og konsekvensene av disse handlingene.

Dette signerer du på:

– Jeg støtter Vi Tror Deg-Stiftelsen sitt opprop for å:
Få et nytt pensum for seksualundervisningen inn i skolen.

Pensumet må gi rom for mer seksualundervisning og i større grad ta for seg kommunikasjon og kunnskap rundt sex, grensesetting, hvordan vi kan forebygge seksuelle overgrep og trakassering, holdningsarbeid, samt konsekvenser av å begå overgrep.

– Bevilge midler og prioritere forskning som omhandler forebyggende tiltak og arbeid mot voldtekt, seksuelle overgrep og trakassering.

Vi er fullstendig klar over at det eksisterer, nå må vi få klarhet og kunnskap i hvordan vi skal bekjempe det.

SIGNER HER.
(scroll ned til: JA, JEG VIL SKRIVE UNDER)
 

Håper dere vil skrive under! Bloggen min er langt fra «bare» dette, men i blant må jeg bare dele det jeg anser som viktige saker med dere. Jeg savner at enda flere bloggere og offentlige personer bruker sine kanaler til å faktisk ta opp viktige samfunnsspørsmål. Mellom hverdag, mote, shopping, skjønnhet, trening og mat –la det være noe som har en større og viktigere betydning for fremtiden vår! Det er så mange som har en stemme som kan engasjere og påvirke i en positiv retning og den burde brukes. Gjerne tenk større enn deg selv, og da ha en god gjerning bak det hele ♥